Norge

Frosten dreper sneglene

En hutrende vinter med mye barfrost kan ha halvert antallet brunsnegler mange steder i landet. Men ikke gled deg for tidlig til en flåttfattig sommer.

Frostvinteren har gjort kål på millioner av brunsnegler. Den dårlige nyheten er et bestanden fort kan ta seg opp igjen. Foto: Siri Gjelsvik

  • Odd Pihlstrøm

Langvarig kulde, særlig barfrost, gjør kraftige innhogg i brunsneglebestanden, viser forskning.

— Vi ser for oss at det blir betraktelig mindre brunsnegler i år. Det kan godt bli snakk om en halvering i forhold til toppår, sier forsker Bjørn Arild Hatteland ved Universitetet i Bergen (UiB) og Bioforsk til Stavanger Aftenblad.

Kan ta seg fort opp

Den dårlige nyheten er at en nedgang ett år slett ikke er noen garanti for en varig desimering av de fremmede brunsneglene, hvis rette navn på norsk er brunskogsnegle.

— Selv om vi får en kraftig begrensning i snegletallet i løpet av en kald vinter, kan brunsneglene legge 200-300 egg. Spørsmålet er hvor mange som overlever. Hvis mange klarer seg – gir det grunnlag for en ny oppgang fra utpå ettersommeren, påpeker Hatteland.

Blir det så en mild vinter igjen, kan vi være like langt, bekrefter han.

I likhet med mange andre virvelløse dyr har brunsnegler evne til å lage frostvæsker mot kulde, selv om det er en fremmed art med et naturlig utbredelsesområde lenger sør i Europa.

Langvarig telling

I utgangspunktet tåler arten temperaturer ned i minus 4 grader – hvis sneglene ikke er dekket av is, der de har gjemt seg for eksempel i huler i jordskorpen og komposthauger.

Mens de fryser i hjel rett under null, hvis de blir isdekket, fremolder Hatteland.

I en tiårs-periode har han sammen med et team fra UiB talt forekomsten av brunsnegler på en gård i Åsane utenfor Bergen.

— Antallet har i snitt variert fra 10 til 60 snegler per kvadratmeter. Etter en topp sommeren 2007, fulgte en kald vinter som reduserte tallet til 17 i 2008, sier Bjørn Arild Hatteland.

Neppe særlig endring

De som håper at også flåttbestanden har fått seg en kuldeknekk gjennom en vinter som fortsatt biter fra seg – gleder seg sannsynligvis forgjeves, skal vi tro veterinærprofessor og flåttforsker Snorre Stuen ved Norges Veterinærhøgskoles seksjon for småfeforskning i Sandnes.

Les også

Farlig bakterie i brunsnegler

— I det store og hele tror jeg ikke at vi vil få se noen store endringer i flåttforekomst og flåttbårne smitte-tilfeller i år, sier Stuen til Aftenbladet.

Han understreker at flåtten ikke er jevnt fordelt. Det er store lokale forskjeller – avhengig av vegetasjon og forekomst av vertsdyr som hjortevilt.

— Selv om det i løpet av vinteren blir mye færre flått ett sted, er det mange muligheter til å fylle på med nye. Husk at millioner av flått også importeres med trekkfugler hvert år, sier Stuen.

Millioner følger trekkfugler

Les også

Vinne over brunsneglene? Les her.

Også skogflått er utstyrt med frostvæsker som gjør at de eksempelvis tåler opptil sju kuldegrader i et par uker.

Kryper temperaturen ned i minus 20, fryser de i hjel i løpet av et døgn, påpeker han.

— Flått er mestre i å tilpasse seg for å overleve gjennom sine ulike livssykluser. Et eksempel er at individer som bærer en sjodoggbakterie (viktigste årsaken til flåttsykdommer hos dyr, men som også kan smitte folk), produserer mer frostvæske enn artsfrender som ikke er smittet. De tåler dermed overvintring bedre, sier Snorre Stuen.

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Vær forberedt på hageinvasjon: I år kommer det mange brunsnegler.

  2. BOLIG
    Publisert:

    I hans hage lever brunsneglene utrygt - dette er de beste tipsene

  3. BOLIG
    Publisert:

    Bildet av rosebusken er fra januar. Disse plantene kan få problemer på grunn av rekordvinteren.

  4. DIGITAL
    Publisert:

    Slik passer du på mobilen i kulda

  5. VERDEN
    Publisert:

    Kulden forverrer lidelsene for sivile på flukt i Idlib

  6. SPREK
    Publisert:

    Skal du trene i kulden? Her er feilene du må unngå.