– Den kjennes bra ut, mer naturlig og riktig, sier Eirik Røisland.

Han er født uten høyrehånd og har brukt protese siden han var tre måneder gammel. Nå prøver han den nye, norskutviklede håndprotesen til selskapet Hy5 for tredje gang.

Denne protesen er 3D-printet i titan og hard plast og er verdens første håndprotese styrt av hydraulikk i tillegg til elektronikk. Det gjør bevegelsene mer naturlige og følsomme, ifølge Røisland.

Fikk ideen på tivoli

Den første modellen av håndprotesen ble til i en ombygget garasje på Lillehammer.

Høsten 2015 står Christian Fredrik Stray i garasjen til nederlenderen Jos Poirters, som har flyttet til Norge. Den ene veggen er revet og bilen har måttet vike for å få plass til en titonns CMC-maskin (maskin som programmeres til å lage komplekse metalldeler), som Poirters bruker for å utvikle en ny type håndprotese.

Ideen fikk han ti år tidligere, mens han jobbet som mekanisk ingeniør med å utvikle robothender til apparatene i et stort tivoli i Nederland.

Stray, som selv er utdannet biomedisinsk ingeniør, skjønner fort at dette er en spennende og lovende teknologi for protesebrukere.

– Jeg tenkte at dette var veldig spennende og bestemte meg fort for at dette var noe jeg ville være med å satse på. Jeg skjønte at Jos var en skikkelig Petter Smart, med allsidig kompetanse og gode ideer, forteller Stray.

Eirik Røisland (til høyre) ble født uten høyrehånd og har brukt protese siden han var tre måneder. Onsdag ble Hy5s nye protese lansert, og Røisland viser helseminister Bent Høie hvordan den fungerer.
MORTEN UGLUM / Aftenposten

Sensitiv, lett og kraftig protese

Sammen med Poirters og to andre starter han opp selskapet Hy5, der Stray nå er administrerende direktør.

– Mye av teknologien som brukes i håndproteser i dag er veldig dyr og har stort forbedringspotensial, sier Stray.

Han forteller at brukere har forskjellige individuelle behov, og mange foretrekker å bruke en krok, klype eller ingenting i stedet for en elektrisk protese.

– Vi håper at det blir lettere for brukere å gripe ting enn med de protesene som finnes i dag. Når vi bruker hydrauliske motorer i tillegg til elektroniske, blir protesen både mer sensitiv og kraftig. Brukeren kan bevege protesefingrene på en mer naturlig måte, og vi håper det vil gi brukeren et tryggere og mer robust grep, forteller Stray.

Med en hydraulisk motor er ikke protesen «av» eller «på», men gir et grep som kan tilpasses situasjonen.

Jos Poirters har hatt bruk for kompetanse innen både mekanikk, fysiologi, elektronikk og programvare.
Hy5

100 titan-fingre i løpet av en natt

I to år har Hy5 jobbet intenst med å få ferdig den første modellen. Det første halvannet året tok ingen ut lønn, og utviklingen foregikk lenge i garasjen til Poirters. Nå har selskapet ni ansatte og et produksjonsanlegg på Raufoss.

Protesen er kvalitetstestet blant annet på SINTEF, og nylig fikk Hy5 EUs godkjenningsstempel, CE-merket. Den produseres ved hjelp av 3D-printing, som både gir en rimeligere og mer fleksibel produksjon, ifølge Stray.

– Uten mulighetene som ligger i 3D printing hadde vi aldri klart å utvikle et så godt produkt, så raskt, og med så lite kapital. En 3D-printer kan printe ut 100 titan-fingre i løpet av en natt. Med denne teknologien har vi mulighet til å nå ut til det globale markedet på sikt, mener Stray.

Kan produsere proteser lokalt

Protesen ble lansert på det norske markedet 20. desember, neste år lanseres den i Sverige, Danmark, Finland og Canada. Deretter resten av verden.

– Vi har hele tiden tenkt globalt. I Europa og USA finnes flere hundre tusen mennesker med behov for håndprotese, globalt finnes millioner. Med den rette teknologiplattformen vil vi kunne produsere håndproteser lokalt, basert på data samlet inn om brukeren, sier Stray.

– Tunge proteser gir plager

Hy5 har kontakt med både brukere og behandlere, som har gitt tilbakemeldinger underveis. Blant dem er Nils-Odd Tønnevold, som måtte amputere begge bena etter en bilulykke for mange år siden. Han startet opp den internasjonale brukerorganisasjonen IC2A, der han er president og vet mye om utfordringene til protesebrukere.

– Det som er utfordringen med dagens håndproteser er at de er elektroniske, så de har ingen sensitivitet. Dermed blir det umulig å plukke opp ting som egg, glass, penner briller, da knuser de. Dessuten er de laget i tunge materialer, som gir brukeren plager, sier Tønnevold.

Han mener Hy5 kan gjøre Norge verdensledende på funksjonelle, rimelige og lette håndproteser.

– De bruker en kombinasjon av lette og holdbare materialer til denne protesen. I tillegg produseres den med 3D-printing, som er en rimelig produksjonsmåte. Dermed kan denne protesen også komme mennesker uten hånd i fattige land til gode, sier Tønnevold.