Fabrikken er stor og støvete. De enorme siloene med klinker — harde materialklumper som skal males opp - og ferdig sement kneiser mot en knallblå himmel. Lukten er tørr, støvet, og bare vissheten om at dette er en av Norges største kilder til klimagassutslipp, skaper en spesiell stemning.

Kanskje får sementfabrikken i Brevik Norges første fullskala CO<sub>2</sub>-fangst? Fra venstre prosjektleder Camilla Øien i Norcem, bærekraftdirektør Per Brevik i HeidelbergCement Northern Europe og driftssjef Espen Jørgensen fra Aker Solutions, som tester sin aminteknologi i Brevik.
Ole Mathismoen

Men samtidig som fullskala CO2-fangst ble lagt på is på Mongstad i fjor, satte de i gang med testing i Brevik. Dette er første gang i verden at CO2-fangst prøves ut ved en sementfabrikk. Fire ulike teknologier testes, og staten dekker 75 prosent av kostnaden på 93 millioner kroner.Norcems mål er reell fangst, lagring eller gjenbruk av CO2-fangsten så fort som mulig. Testprogrammet skal være ferdig i 2017. Det betyr at Norges første fullskala CO2-fangstanlegg kanskje kommer i Brevik.

Den ene av de tre store, styggeFaktisk er sementproduksjonen så forurensende at det er den eneste industrien som har en egen søyle i den globale utslippsoversikten ved siden av kull og olje. Det globale gjennomsnittet er utslipp på 900 kilo karbondioksid for hvert tonn sement som produseres.

Utslippene er store fordi CO2 frigjøres når kalkstein knuses og varmes opp på veien til å bli sement, og fordi industrien bruker mye kull i energiproduksjonen. To tredjedeler kommer fra kalksteinen, en tredjedel av energiproduksjonen.

Det umulige er blitt mulig

Fordi det ikke finnes gode erstatninger for sement og betong, og fordi så mye av utslippet kommer fra selve råstoffet, ble sementindustrien inntil for få år siden sett på som verstingen det var nesten umulig å gjøre mye med.

Den «sannheten» har nå havnet på den klimapolitiske skraphaugen.

HeidelbergCement Northern Europe, som eier de to gjenværende norske Norcem-fabrikkene, har vedtatt en ambisiøs målsetning: Null utslipp i løpet av betongproduktets levetid.

— Ambisiøst, men absolutt mulig, sier Per Brevik, direktør for bærekraft i HeidelbergCement Northern Europe.

Store kutt

Allerede er mye forbedret i fabrikken i Brevik.

Da den gamle sementfabrikken i Slemmestad ble lagt ned, var utslippene på 1250 kilo karbondioksid for hvert tonn klinker som ble produsert. Ifølge Brevik er de nå på «kun» 750 kilo pr. tonn klinker – produktet som males til sementpulver.

CO2-utslippene i Brevik er siden 1990 redusert med 130.000 tonn til 795.000 tonn i fjor. Nesten hele reduksjonen skyldes mindre kull og mer bioenergi.

Brenner søppel

Blant annet er 60 prosent av kullforbruket erstattet med biobrensel, husholdnings- og næringsavfall og farlig avfall – og asken fra dette brukes i den ferdige sementen.

Sementovnene i Brevik holder over 1000 grader. Før var kull eneste brensel, nå er 60 prosent alternative energikilder med mye biomasse.
Ole Mathismoen

— I tillegg til energieffektivisering og alternativ energi er testingen med CO2-fangst svært lovende så langt. Jeg er overbevist om at vi finner en god teknologi for å fange en svært stor del av utslippene. Men hva gjør vi når den er fanget? Skal den fraktes i rør, med skip, eller skal den gjenbrukes? Det tenker vi er et nasjonalt ansvar, sier han.Og det er nok å ta av. Nesten 20 prosent av røykgassene fra fabrikkpipene i en sementfabrikk er karbondioksid.

Fanger 90 prosent

— Nå fanger vi og slipper ut det vi fanger. Det kan selvsagt også gjøres en kort periode ved et fullskala anlegg, men ikke lenge. Derfor håper vi den nye regjeringen ikke venter for lenge med å bestemme hvordan vi skal få til en verdikjede for fanget CO2 i Norge, sier Per Brevik.

Rent teknisk kan vi fange mellom 90 og 100 prosent av utslippene fra fabrikken

Liv-Margrethe Bjerge er prosjektleder for CO2-fangst-testingen i HeidelbergCement:

— Rent teknisk kan vi fange mellom 90 og 100 prosent av utslippene fra fabrikken. Men det vil være svært energikrevende og bli svært dyrt. Kanskje ender vi på at 40 prosent er det riktige, både økonomisk og miljømessig, sier hun.

Ved fabrikken i Breivik kan det bety rundt 400.000 tonn karbondioksid fanget hvert år – kanskje nettopp det som skal til for at selskapet skal oppfylle nullvisjonen sin.

Null er umulig

— Absolutt null utslipp fra en sementproduksjon er neppe mulig, ettersom så mye CO2 frigjøres fra selve råstoffet. Men utslippene kan reduseres kraftig, og man må se på «regnskapet» for hele sementens levetid, sier Per Brevik.

Når sement er blandet med vann og sand og blitt til betong, skjer det nemlig noe pussig: En karbonatisering starter – CO2 fra luften rundt betongen blir bundet i betongen. Avhengig av bruken blir mellom 15 og 20 prosent av karbondioksid-utslippene fra produksjonen tatt opp igjen i løpet av betongens levetid.

Akkurat som trær binder CO2 når de vokser, bindes altså CO2 i betong som eldes.

Fire metoder for å kutte utslippene:

Energieffektivisering:

  • Overskuddsvarme fra sementovnene brukes til fjernvarme og elproduksjon.
  • I Brevik ser man for seg at overskuddsvarmen skal brukes som energikilde til CO2-fangst. Selskapet investerer i vindkraft og arbeider for at mest mulig av sementtransporten skal skje i store kvanta med båt.
  • Sementproduksjon er svært energikrevende. Tradisjonelt har kull vært det viktigste brenselet. I 1990 ble det brukt 135.000 tonn kull ved fabrikken i Brevik, i fjor var dette redusert til under 50.000 tonn. Mer enn 60 prosent av brenselet i sementovnene er nå basert på avfall. Det kan være tre, plast, papir, dyremel eller farlig avfall. En stor andel av dette brenselet er biomasse, og således CO2-nøytralt. Målet er at 75 prosent av brenselet skal være fra alternative kilder. Sementovnene på Brevik tar seg av husholdningsavfall tilsvarende avfallet fra så mye som 800.000 til 900.000 norske husholdninger.
Avfall, tilsvarende det 800.000 til 900.000 husholdninger produserer, brennes i ovnene i Brevik.
Ole Mathismoen

Nye sementtyper:

  • Flyveaske, som er et avfallsprodukt fra kullfyrte kraftverk, blandes inn i sementen og reduserer dermed mengden CO2-forurensende klinker, produktet fra kalkstein, i hvert tonn sement. Det forskes på å erstatte enda mer av sementen med andre stoffer.
  • Betongelementene i tunnelen under Bjørvika er støpt i betong med høy andel flyveaske – og de ble produsert med 9200 tonn lavere CO2-utslipp enn tradisjonell sement/betong, tilsvarende utslipp fra 68 millioner bilpasseringer gjennom tunnelen.Økt CO 2 -opptak i betong:
  • Betong tar opp CO2 fra luften hele levetiden. Det er regnet ut at norske betongkonstruksjoner – bygg, broer osv. – tar opp ca. 200.000 tonn hvert år. Ved å knuse betongen bedre ved riving, vil enda større mengder bindes opp.Fangst, lagring eller gjenbruk:
  • Fire ulike teknologier, inkludert Aker Solutions aminteknologi* som ble prøvd på Mongstad, testes nå ut ved fabrikken i Brevik.*(Aminer er organiske ammoniumforbindelser, og teknologien innebærer at CO2 fanges ved hjelp av en aminoppløsning som benyttes til å absorbere CO2 fra avgasser.)

Les også: