Norge

11 fremmede fiskearter: - Ikke flytt levende fisk til nye vann

Ny fiskearter kommer til Norge fordi folk trolig tømmer akvariene før de skal på ferie.

Dvergmalle, ameiurus nebulosus, kommer fra Nord-Amerika, men er satt ut i en rekke vann hvor den har klart å reprodusere seg. Foto: Dag Øivind Ingierd

  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Suter er en ferskvannsfisk i karpefamilien fra Eurasia, som de siste årtiene har etablert seg i vann langs Oslofjorden, Skagerrak-kysten og i området rundt Arendal. Foto: Dag Øivind Ingierd

Karpen, som opprinnelig bare fantes i områdene fra Svartehavet til Kina, finnes nå 63 steder i Norge. Fisken kan bli 50–60 år gammel og godt over 10 kilo. Fisken ble innført første gang på 1600-tallet, og den klarer seg bra i blant annet fordi den produserer egen frostvæske i form av etanol. Foto: Dag Øivind Ingierd

— Det er veldig viktig at ingen flytter levende fisk til nye vann. Det gjelder alle slags fisk og ikke bare fremmede arter, sier fiskeforvalter i Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) Dag Øivind Ingierd.

Aftenposten skrev søndag er 11 fremmede fiskearter har etablert seg i Norge de siste årtiene. Det viser en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), som advarer mot at spredning av nye fiskearter kan få store følger for norsk fauna. Årsaken er at de har med seg nye parasitter.

Men den erfarne fiskeforvalteren fra OFA mener det er feil å skremme folk med de nye fiskeartene.

— Dette er ikke akkurat snakk om den nye mordersneglen. Karpen ble også spredt over resten av Europa som verdens viktigste kulturfisk. De har derfor en slags historisk verdi. I flere av våre naboland blir den myteomspunne karpen høyt verdsatt av mange, sier Ingierd.

- Tømmer akvariet for å være snille

— Det er vel kun to eller tre av de omtalte artene i rapporten som faktisk er nye og som har etablert seg i Norge de siste tiårene. Det er heldigvis lite, og ingen av de finnes i Oslo. Den lille solabboren finnes derimot i nærheten i noen få tjern i Asker, men spredningsfaren er trolig minimal.

Rødgjellet solabbor regnes for å utgjøre en stor risiko mot faunaen. Årsaken er at den lille fisken er bærer av en ny type parasitt som nesten har utryddet andre typer fisk og amfibier i vannene fisken har etablert seg.

— En sannsynlig opphavsteori er at noen har sluppet ut disse vakre akvariefiskene før en ferie, for å være snille så de ikke skal sulte ihjel. Ved import og salg av slik akvariefisk som kommer fra områder med kjølig klima, bør det informeres mye bedre om at fiskene, plantene eller akvarievannet, ikke må tømmes ut i norske innsjøer. Det er der fokuset bør settes inn.

Les også

Den iskalde våren i Norge kan skyldes oppvarmingen i Arktis

Karpe fra 1600-tallet

Karpen, som opprinnelig bare fantes i områdene fra Svartehavet til Kina, finnes nå 63 steder i Norge. Fisken kan bli 50–60 år gammel og godt over 10 kilo. Fisken ble innført første gang på 1600-tallet, og den klarer seg bra i blant annet fordi den produserer egen frostvæske i form av etanol. Foto: Dag Øivind Ingierd

To av de nye fiskeartene — karpen og suteren - ble innført i Norge første gang allerede på 1600-tallet. Da var det munker og fremmedarbeidere som ville bruke det til mat- og prydfisk.I tillegg ble fiskene brukt som algespisere i isdammer og brønner for å holde vannet rent, eller til å utvinne medisin derav kallenavnet doktorfisk om suter.

Sølvkarussen, som nå Karussen er en karpefisk som greier seg godt gjennom den norske vinteren, blant annet fordi den kan produsere sin egen frostvæske, i form av etanol.

— Det er altfor sent å gjøre noe med eventuelle sykdommer og parasitter som disse kan ha ført med seg, og spredningsmulighetene er utnyttet forlengst. Det er verdt å nevne at det ikke er registrert noen negative effekter. Det finnes fortsatt noen små bestander av karpe og suter, men det gjelder kun i under 1 prosent av de drøyt 600 fiskevannene i Oslomarka, sier Ingierd.

Vanskelig å fange

Suter er en ferskvannsfisk i karpefamilien fra Eurasia, som de siste årtiene har etablert seg i vann langs Oslofjorden, Skagerrak-kysten og i området rundt Arendal. Foto: Dag Øivind Ingierd

Karpen og suteren finnes blant annet i næringsrike og delvis gjengrodde tjern uten ørret, vann som ellers er dominert av gjedde, abbor og mort. Og de er svært vanskelige å fange. Det går 100 timer mellom hvert napp – når fisket er godt. — Med informasjonsøkningen på Internett så mistolkes dagens spredte rester fort til at dette er noe nytt. Realiteten er at disse fredelige artene trolig har vært der hele tiden. De biter hverken på sluk eller flue, og går sjelden i garn eller ruse. De som derimot fisker helt målrettet etter dem med naturlig agn rapporterer at det er normalt med over 100 stangtimer pr. napp under optimale forhold. Det setter ting i et litt ordnet perspektiv, sier Ingierd.

Hardt å være innvandrerfisk

Flere av de nye fiskeartene sliter med klimaet. Det er årsaken til at for eksempel karpe og suter er fåtallige.

- De er bare aktive i noen få sommermåneder, før de igjen går inn i en passiv tilstand uten å ta til seg næring. Dette i kombinasjon med forekomst av glupsk gjedde, gjør at bestandene er minimale og stabile. De fleste år blir det trolig ingen rekruttering i det hele tatt, sier Ingierd.

Les også

Opptil 30 % mer nedbør Mer flått og mygg Dårligere drikkevann Norske arter truet

Forskerne fra NINA mener likevel at karpe og suter kan utgjøre en risiko, særlig når det settes ut nye fisker som kan være bærere av parasitter.

— Dersom den globale oppvarmingen øker så mye at karpe kan bli et problem i Norge, så har man sikkert fått langt større utfordringer å hanskes med, sier Ingierd.

Les også

  1. Uønsket krabbe inntar Barentshavet

  2. Skal Norge hente opp alt vi finner av olje og gass?

  3. Varmere klima får store følger for norsk natur