Den som skriver inn ordet «akupunktur» på internett, kan få inntrykk av at man med denne nåleterapien fra det fjerne østen kan kurere alt, ja, virkelig alt. Forkjølelse, hudsykdommer, impotens, slagtilfeller, utbrenthet og «smerter av alle slag».

Akupunktører tilbyr stikk mot astma, svimmelhet, angstforstyrrelser, magesår, problemer med overgangsalderen og mangel på motivasjon hos barn. Andre setter nålene inn mot problemer med øynene, vil avvenne røykere fra nikotin eller behandle par som ønsker seg barn.

Yin og yang

Ved denne behandlingsformen, som stammer fra Kina, blir nåler stukket noen centimeter inn i huden på bestemte punkter på kroppen. Ifølge teorien bringer det frem livsenergier, «qi», som sirkulerer i meridianer i kroppens nervesystem og sørger for en balanse mellom yin og yang i organismen.

I opphavslandet selv var behandlingsmetoden gjennom århundrer bare en ubetydelig del av tradisjonell medisin.

— Akupunkturen spilte for det meste en marginal rolle, sier medisinhistoriker og sinolog Paul Unschuld. Han er direktør ved Horst Görtz-stiftelsens institutt for teori, historie og etikk i kinesisk livsvitenskap ved universitetsklinikken Charité i Berlin og er den formodentlig beste kjenner av kinesisk medisin i Tyskland. Han forteller at i 1822 ble akupunktur til og med forbudt ved keiserhoffet i Kina.

Populært i Vesten

Men da beretninger om den kuriøse behandlingsteknikken nådde frem til et bredt publikum i Vesten, innledet akupunkturen en seiersgang uten sidestykke.

En akupunkturbehandling er i dag nesten like dagligdags som massasje eller en sprøyte. I enkelte land kan man også få trygderefusjon. Det kan man ikke i Norge.

Jo mer nåleterapien bredte seg i vestlige land, jo bedre ble den utforsket på vitenskapelig basis. Nesten 20.000 studier ligger i den medisinske databanken PubMed under stikkordet «Acupuncture». Fra 2005 er tallet på publiseringer gått rett til værs. Dermed er akupunkturen en av de alternative behandlingsmetoder som er best undersøkt.

Overraskende resultater

Da forskere begynte å undersøke metodens terapeutiske virkning, oppdaget de at organismen faktisk reagererpå stikkene. Den utskiller endorfiner, kroppens egne signalstoffer, som kan forandre følelsen av smerte. Også det vegetative nervesystemet, som regulerer spenning og avspenning i kroppen, blir påvirket.Men det er en hake, nemlig at lignende virkninger også kan opptre ved behandling med placebo.

Blindtester

For å kontrollere om en behandlingsmetode faktisk bidrar med mer enn en sukkerpille, benytter den medisinske forskningen kliniske studier. Metoden som testes blir sammenlignet med et medikament uten virkestoffer eller en skinnbehandling (placebokontroll). Pasientene blir tilfeldig inndelt i to grupper; hverken leger eller pasienter vet hvem som får ekte behandling. Dersom pasientene som fikk behandlingen til slutt viser seg å være friskere enn placebogruppen, virker metoden.

Når det gjelder akupunktur, sto forskerne overfor spesielle utfordringer. For de måtte finne måter å simulere behandling med nåler på, aller helst uten at leger og pasienter merket hvem som ble stukket og hvem som ikke ble det.

I de første store undersøkelsene sammenlignet forskerne akupunktur på de klassiske akupunkturpunktene i huden med en nålbehandling andre steder på kroppen, såkalt sham-akupunktur. For de som utfører akupunktur lærer under utdannelsen at hvert av de 300 punktene har en helt bestemt virkning. Kommende nålterapeuter øver i timevis på å treffe det riktige punktet. De lærer å tenke, ikke i centimeteravstander, men i «cun», i pasientens tommelbredde. Og de forsøker til og med å finne akupunkturpunktet dypt nede i fettvevet i underhuden.

Akupunktur er en av de best undersøkte alternative behandlingsformene. Mens akupunktørene er veldig opptatt av i hvilke punkter nålene settes, mener forskere at det har liten betydning.
M. SPENCER GREEN/AP/NTB SCANPIX

Ingen målbar forskjellNår man altså med hensikt stikker et annet sted, mente man, så vil det tilsvare en placebobehandling. Evalueringen av de såkalte Gerac-studiene («German Acupuncture Trials»), som ble gjennomført for åtte år siden på oppdrag fra flere tyske syketrygordninger, ga et overraskende resultat: Det var ikke mulig å fastslå noen vesentlig forskjell i virkning mellom den ekte og sham-akupunkturen. Den lille differansen som kunne måles, kunne også ha oppstått ved en tilfeldighet. Akupunktur virker — men det er likegyldig hvor man stikker. Slik kunne man spisse konklusjonen.

- Jeg ble faktisk ganske overrasket, sa prosjektleder Hans-Joachim Trampisch den gang til Der Spiegel. Han er medisinstatistiker ved Ruhr-universitetet i Bochum. Også akupunktør og studieleder Albrecht Molsberger innrømmet: - Jeg hadde nok regnet med at forskjellen mellom ekte og simulert akupunktur ville være større.

Nå er det likevel noe som tyder på at det sannsynligvis finnes en liten, og ikke bare tilfeldig, forskjell mellom ekte og sham-akupunktur. Men denne er så liten at den først blir målbar ved et stort antall tilfeller. I tillegg kan denne forskjellen også ha kommet i stand ved at i det minste legen vet om han har stukket nålen i det riktige eller gale punktet.

Ikke så viktig å treffe rett

Å treffe nøyaktig det riktige punktet virker altså, når alt kommer til alt, ikke som spesielt viktig. I hvert fall mindre viktig enn akupunktørene gjerne vil ha det til, sier Klaus Linde, som forsker på metoder i naturmedisin ved instituttet for allmennmedisin ved universitetet i München.

Hvis altså de spesielle nålepunktene på kroppen ikke er avgjørende, er det da simpelthen bare stikket gjennom huden som er ansvarlig for virkningen?

Denne problemstillingen reiste akupunkturforskeren Konrad Streitberger på slutten av 1990-årene. I dag arbeider han i Inselspital Bern ved universitetsklinikken for anestesiologi og smerteterapi.

— Jeg ville ganske enkelt vite hva som ligger bak akupunkturen, sier han.

Placeboinstrument

Streitberger utviklet en teleskop-akupunkturnål. Når akupunktøren vil stikke den inn, skyver den seg inn i håndtaket som et teleskop, uten å trenge inn i huden. For at den ikke skal falle av med en gang, må den stikkes gjennom et plaster som kleber seg til huden og holder nålen på plass.

Med en gang ble Streitberger forbløffet over hvilke virkninger man oppnådde ved behandling med dette placeboinstrumentet. Men om dette stikket gjennom huden bidrar avgjørende til akupunkturens effekt, lot seg heller ikke endelig avklare med dette instrumentet. Pasienten visste ikke om han fikk den ekte eller falske behandlingen med Streitberger-nålen. Den behandlende legen, derimot, visste det meget vel. Ubevisst kan denne kunnskapen ha bidratt til å forfalske resultatet.

I 2009 trakk derfor forskere ved Nordic Cochrane Centre i København en skeptisk konklusjon. Det skjedde på bakgrunn av omfattende akupunkturstudier med tilsammen over 3000 smertepasienter: «Det forblir uklart om nålestikk i akupunkturpunkter eller andre punkter kan påvirke smerte uavhengig av den psykologiske virkning av behandlingsritualet».

Dobbeltkontroll måtte til

Det oppsto akutt behov for en «dobbelt-blindnål» som kunne brukes uten at hverken pasienter eller leger visste om det ble gjennomført en ekte eller en simulert akupunktur. I fjor høst ble den første kliniske studien med en slik nål, produsert i Japan, publisert i det ansette tidsskriftet Pain.

Både den ekte nålen og placebonålen sitter i hver sitt lille rør, som nederst har en liten fot som fester seg til huden. Akupunktøren setter denne foten over akupunkturpunktet og trykker på nålens øverste del, som stikker ut av røret. Den ekte nålen blir da trykket gjennom røret og inn i huden, mens placebonålen går inn i en stoffpute som er skjult i røret. Legen vet ikke hvilken av de to han benytter, og pasienten merker ingen forskjell.

I den aktuelle studien behandlet man pasienter som nettopp hadde fått trukket en jeksel. Den gode nyheten for akupunktørene var at nålestikkbehandlingen lindret smertene i betydelig grad.Den dårlige nyheten var at placebo-nålene ga samme resultat. Statistisk sett var det ikke mulig å måle noen vesentlig forskjell.

«En spesifikk virkning av akupunkturen kunne ikke fastslås, men derimot en temmelig stor uspesifisert placeboeffekt», skriver forfatterne av studien ved universitetet i Århus i Danmark.

Placebo er avgjørende

For også en ytterligere observasjon fra forskerne støtter tesen om at placeboeffekten spiller en avgjørende rolle: Pasienter som mente de hadde fått en ekte akupunktur, hadde vesentlig mindre smerter enn pasienter som mente de hadde fått en placebo-akupunktur. Det vil si at troen påvirket resultatet tydelig mer enn den behandlingen som faktisk var gjennomført.

Riktignok eliminerer ikke denne studien hypotesen om at et stikk i kroppen har en spesiell biologisk virkning.Men denne er på langt nær så avgjørende som den psykologiske virkning av akupunktur,placebo-effekten.

— Uspesifiserte virkninger utgjør sannsynligvis en stor del av effekten av akupunktur, sier Konrad Streitberger. - Behandlingen er for meg i det minste en slags super-placebo. Dermed blir det enda vanskeligere å påvise hva som da kommer på toppen som spesiell virkning av nålestikkene.

Skjønt akupunktur har sin begrensning også som super-placebo. For ikke alle sykdomsbilder responderer godt på denne psykologiske effekten.

Forskere mener troen er viktigst ved akupunktur, men at det faktisk virker på noen plager, som migrene og kvalme.
MONICA STRØMDAHL

Mye tøv på nettGjennom de etterhvert mange studiene som er laget om akupunktur, står det fast: Det meste av alt som blir påstått på internett om de angivelige virkningene av akupunktur, er tøv. Men ved bestemte lidelser kan akupunktur faktisk hjelpe.

— Fremfor alt ved noen indikasjoner på smerte er det vel dokumentert at akupunktur virker, sier Dominik Irnich, som er akupunkturforsker og smerteterapeut ved Ludwig-Maximilians-universitetet i München.

Samme konklusjon kom også forskere til som har laget såkalte reviews, sammenfattende vurderinger, av de viktigste studiene på oppdrag fra Cochrane-Collaboration.

129 slike Cochrane Reviews, avsluttede eller fortsatt under arbeid, foreligger under stikkordet «Acupuncture». Der står det for eksempel at terapien ikke virker ved akutte ryggsmerter i nedre del av ryggraden, men derimot gjør den det ved kroniske smerter i samme område. Særlig kan man med fordel sette inn akupunktur i tillegg til en tradisjonell medisinsk behandling, heter det.

Dette bekrefter også Dominik Irnich.

— Riktignok vil ikke akupunktur kunne helbrede pasienter som har hatt vondt i ryggen i 20 år, forklarer han. Pasienter med kroniske smerter bør derfor i første omgang behandles med den vitenskapelig dokumenterte, såkalte multimodale smerteterapien. I tillegg til medikamenter bruker den en kombinasjon av bevegelse og psykoterapi. - Men innenfor denne rammen kan man oppnå en ytterligere nytteeffekt med akupunktur.

Lindrer migrene

Nålestikk-behandlingen kan med fordel også brukes for å lindre tannsmerter eller som profylakse ved middels sterke hodesmerter og migrene, ifølge Cochrane Reviews. Også ved kvalme og brekninger etter en operasjon, duger metoden. Noen ganger er det til og med nok å trykke målrettet med fingeren mot punktet «Pericadium 6» på innsiden av underarmen.

Ved mange andre sykdommer og plager er akupunktur ennå ikke blitt godt nok undersøkt til å kunne vurdere virkningene, mener Cochrane-forskerne. Andre evalueringer av studiene konkluderte derimot ganske klart at akupunktur ikke nytter ved flere problemer, etter det forskerne vet i dag. Det gjelder også noen spesielt populære bruksområder: For eksempel hjelper ikke akupunktur ved forsøk på å slutte å røyke, og den fører ikke til flere fødsler etter kunstig befruktning.

- Vi ønsker bedre pasientsikkerhet

— Det er et stort behov for å skille ut de seriøse utøverne, og en offentlig godkjennelse vil gjøre det lettere for pasienter og brukere å komme til kvalifiserte akupunktører, sier akupunktør Cecilie Brewer, som er styreleder i Akupunkturforeningen. De vil ha offentlig godkjennelse fra Helsedepartementet og autorisasjon for sine medlemmer, slik at bare de som har det, kan kalle seg akupunktører. Akupunkturforeningen har 700 medlemmer, men veldig mange flere er utøvere av akupunktur.

— Vi ønsker å bli godkjent som helsepersonell. Det er et stort behov for å styrke pasientsikkerheten. Akupunktur kan være farlig hvis man ikke har den rette kompetansen. I dag kan hvem som helst kalle seg akupunktør. Vi stiller krav om utdannelse på bachelornivå pluss ytterlige 60 studiepoeng i medisin, det vil si krav til 240 studiepoeng, sier Brewer. Hun håper departementet får fortgang i behandlingen av søknaden.

Nei fra Helsedirektoratet

I Helse- og omsorgsdepartementet opplyses det at denne søknaden, pluss åtte andre, har vært forelagt Helsedirektoratet for vurdering, og direktoratet har anbefalt at ingen av de ni personellgruppene gis autorisasjon i henhold til helsepersonelloven. Helse- og omsorgsdepartementet behandler nå søknadene.

— Vi vurderer både de ulike personellorganisasjonenes begrunnelse for sin autorisasjonssøknad og Helsedirektoratets vurdering i hver enkelt sak. Vi håper å kunne ferdigbehandle søknadene om forholdsvis kort tid, opplyser presserådgiver Cathrine Slaaen i Helse- og omsorgsdepartementet.

Færre fødende bruker akupunktur

Ifølge Akupunkturforeningen er akupunkturbruken stabil her i landet, men på Ullevål sykehus har akupunkturbruken gått merkbart ned de siste årene

— Det er ikke gjort noen studier på hvorfor etterspørselen etter akupunktur i fødsel har gått ned. Det er vanskelig å si hva årsaken til dette kan være. Muligens har det med trender i samfunnet å gjøre, sier Eva Marie Flaathen, fagutviklingsjordmor ved fødeavdelingen på Ullevål universitetssykehus.

I 2013 fødte tilsammen 7309 kvinner på Ullevål. Det er det høyeste fødetallet på Ullevål noensinne. Det er tre fødeavdelinger her: På føde A fødte 3345 kvinner og 6,9 prosent av disse benyttet akupunktur som smertelindring. På føde B fødte 3289 kvinner, og 3,2 prosent av de fødende benyttet akupunktur som smertelindring.

På ABC-avdelingen - Alternative Birth Care - fødte 675 kvinner, og her benyttet de fleste akupunktur som smertelindring, men Ullevål har ikke eksakte tall. Kvinner som føder på ABC får ingen form for medikamentell smertelindring.

— Det vi vet om kvinner som føder på ABC, er at de har en ekstra motivasjon og overbevisning om å føde normalt med minst mulig bruk av medikamentell og medisinsk intervensjon, sier Flaathen.

- Vi tror ikke lenger at leger er allvitende

Akupunktør Ingvild Flesland mener hovedgrunnen til at mange trekkes mot alternativ behandling, er synet på at kropp og sjel henger sammen.

— Den psykiske helsen er en del av helheten og er like viktig som den fysiske helsen, sier hun.

— Vi tror ikke lenger at leger er allvitende og har den store og hele oversikten. Det vil si at vi er flere som ønsker om å ta kontrollen tilbake og ta ansvar for sitt eget liv og velvære. Det er langt mer informasjon tilgjengelig på alle plan om alternative behandlingsformer, ikke minst på nett. Det er nok like viktig hva folk deler av egen erfaring med de forskjellige behandlingsformene, som hva som er dokumentert fra offentlig hold, mener Flesland, som er utdannet innen kinesisk medisin og akupunktur.

— De offentlige, vitenskapelig deklamerte «sannhetene» har gjennom moderne tid forandret seg, og jeg tror ikke folk like lett kjøper det som er «vitenskapelig dokumentert» i dag. Det er også et vell av folk som behandler alternativt og som har lært gjennom andre systemer og former for legevitenskap som har eksistert i årtusener, og som har vist seg i praksis å være svært effektive.

Les de øvrige artiklene i Aftenpostens serie om alternativ behandling:

Nesten annenhver nordmann bruker urter, nåler og varme hender

Se Agenda-debatten der overlege Audun Myskja reiser seg og går:

«Alvorlig syke mennesker er i en ekstremt sårbar situasjon, og er villige til å prøve hva som helst. De blir utnyttet.» Overlege og terapaut Audun Myskja gikk reiste seg og forlot studio midt i debatten om alternativ behandling.

Norsk enerett: Aftenposten

Oversatt av Aasmund Willersrud