Over halvparten av pasientene mener de blir for dårlig informert

Pasientene har erfart at sykehusene er for dårlige til å gi informasjon – både under sykehusoppholdet og ved utskrivningen.- Ikke overraskende, sier pasientombud i Akershus, Knut Fredrik Thorne.

En av tre pasienter mente de ikke fikk fortalt legene viktige ting om deres egen tilstand mens de var på sykehus.

Fire av ti pasienter opplever at sykehus ikke samarbeider bra nok med fastlegen og med kommunale helsetjenester.

12 494 pasienter som var innlagt på norske sykehus i fjor har svart på et omfattende spørreskjema om sine erfaringer etter sykehusoppholdet.

Det er «stort forbedringspotensial" når det gjelder samhandlingen mellom sykehus og andre helsetjenester, slår Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fast.

  • 40 prosent av pasientene opplevde «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» at sykehuset samarbeidet bra med fastlegen om det de var innlagt for.
  • 42 prosent sa de ikke har opplevd god nok grad av samarbeid mellom sykehus og hjemmetjenesten/andre kommunale tjenester.
    Flere av pasientene kommenterte at sykehuset ikke hadde sendt nødvendige papirer til fastlegen som skulle fortsette oppfølgingen etter utskrivelsen. Dette gjorde at pasienten følte seg utrygg, og medførte også at pasientene i større grad måtte ta ansvar selv for å få riktig behandling.

I ett tilfelle måtte pasienten selv informere om sykdommen, da fastlegen ikke var «spesialist» på pasientens diagnose. Som løsning på dette foreslår flere pasienter at sykehuset er flinkere til å gi fastlegen nødvendig informasjon når pasienten skrives ut av sykehuset. 7000 pasienter har kommet med egne kommentarer og forslag i undersøkelsen.

Får vite for lite

- Informasjonen må følge pasienten, ellers kan det få alvorlige følger, sier pasientombud Knut Fredrik Thorne.

Også når det gjelder informasjon etter utskrivning er mange som ikke er fornøyd.

  • 52 prosent av pasientene mener at de ikke ble godt nok informert om hvilke plager de kunne regne med å få i tiden etter sykehusoppholdet.
  • 49 prosent av pasientene mener at de ikke fikk god nok informasjon om hva de selv kunne gjøre ved eventuelle tilbakefall.
    — Det er ikke noe nytt at samarbeidet mellom helsetjenestene og sykehus knirker, sier pasientombudet i Akershus, Knut Fredrik Thorne.

Samhandlingsreformen har ført til at kommunen overtar ansvaret for utskrivingsklare pasienter fra første dag, noe Thorme mener ikke fungerer godt nok.

— Sykepleiere kommer til meg og forteller at de får tilsendt epikrisen fjorten dager etter at de fikk overført pasienten. Dette kan være alvorlig hvis epikrisen inneholder informasjon om behandling fra første dag. Informasjonen er nødt til å følge pasienten. Hvis den skal sendes via telefax, sier det seg selv at man mangler moderne it-verktøy for å få dette til å fungere raskt, sier han.

Skjønner ikke hva legen sier

Det er også mange som ikke får dekket informasjonsbehovet mens de er innlagt. En av fem pasienter opplevde at legene «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» snakket slik at pasientene forsto dem. En av tre pasienter mente de ikke fikk fortalt legene det de mente var viktig om sin egen tilstand, og like mange opplevde at legene var mindre interessert i pasientenes beskrivelse av egen situasjon.

Nær halvparten av pasientene rapporterte at det ikke var én lege som hadde hovedansvaret for dem under oppholdet.

Den typiske pasienten som har dårligst erfaringer med informasjon i løpet av oppholdet på sykehus, er over 70 år gammel og ugift.

— Pasientene kommer jevnlig til meg og forteller at de ikke skjønte noe av det legen sa, og at legen ikke hørte på hva de hadde å si, forteller Thorne.

Han tror en overdreven respekt for legene er årsaken til at eldre pasienter er minst fornøyde.

- Tror legen nærmest er Gud

- Vi ser et stort generasjonsskifte hvor de eldste pasientene har en voldsom respekt for legen. Hvis pasienten tror legen nærmest er Gud, og legen kanskje tror det selv, er det ikke lett å klage på manglende informasjon, mener han.

Pasientombudet oppfordrer misfornøyde pasienter til å klage.

— Etter pasientrettighetsloven har alle pasienter rett på informert samtykke for å takke ja eller nei til helsehjelp. Dette er legens ansvar. I tillegg skal informasjonen du får være tilpasset dine behov. Hvis ikke du får dette, bør du ta det opp med avdelingen, kontakte pasientombudet eller klage direkte til Fylkesmannen, sier Thorne.

En av ti mener de måtte vente altfor lenge

46 prosent opplevde ventetid, men oppga at de ikke ventet lenge før de fikk behandling. 28 prosent av planlagt innlagte pasienter rapporterte at de måtte vente for lenge før de fikk et tilbud ved sykehuset. Av dem mente 10 prosent at de hadde ventet «altfor lenge», og en andel på 18 prosent rapporterte at de hadde ventet «ganske lenge».

De mest positive erfaringene i undersøkelsen gjaldt pasientsikkerhet, pleiepersonalet, legene og ivaretagelse av pårørende.

Pasienter innlagt ved somatiske sengeposter hadde bedre erfaringer med helsepersonell (leger og pleiepersonalet) enn pasienter innlagt i 2011. Ellers var det ingen endring fra året før.

Toppskåre på pasientsikkerhet

Pasientopplevd pasientsikkerhet får høyest skåre i 2012. Resultatene viste at 89 prosent av de innlagte pasientene «liten grad» eller «ikke i det hele tatt» har opplevd feilbehandling i løpet av sykehusoppholdet. Til tross for at majoriteten av de inneliggende pasientene ikke har opplevd feilbehandling, er det to og tre prosent som har opplevd feilbehandling i henholdsvis «svært stor grad» og «stor grad». Dette tyder på at det er et forbedringspotensial i norske sykehus også når det gjelder opplevd pasientsikkerhet.

12 prosent av pasientene hadde også opplevd å få unødig skade eller problem som følge av et kirurgisk inngrep eller en undersøkelse, mens 8 prosent av pasientene hadde opplevd å bli feilmedisinert. 49 prosent var ikke fornøyd med måten personalet tok hånd om feilen på.

Store variasjoner

Det er store variasjoner mellom sykehusene på Sør- og Østlandet, ifølge Kunnskapssenteret.

Pasientene har dårligst erfaringer med Sykehuset Østfold og Akershus universitetssykehus (Ahus).

Pasientene ved Sykehuset Østfold rapporterer om dårligere erfaringer med pleiepersonell og leger og med sykehusets organisering av arbeidet, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Pasientene ved Ahus har dårligere erfaring med pleiepersonell, sykehusets omsorg for pårørende og sykehusets standard, sammenlignet med de øvrige sykehusene i Norge.

Fjorårets pasienter var heller ikke like fornøyd med hvordan Sykehuset Telemark i Skien og i Porsgrunn samarbeidet med kommunale helsetjenester sammenlignet med 2011-pasientene. For Lovisenberg Diakonale Sykehus har pasientene dårligere erfaringer med hvordan de ble forberedt på tiden etter utskriving enn hva pasientene hadde i 2011.

Statssekretær: - Ikke bra nok

— Svarene i undersøkelsen er et tydelig signal fra pasientene om at det ikke er bra nok når det gjelder informasjon og samhandling, fastslår statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet.

Pasientene hadde bedre erfaring med pleiepersonale og legene i 2012 enn i 2011. (illustrasjonsfoto)

— Vi må bli enda flinkere til å gi informasjon mens pasientene er på sykehus, og utvikle nye løsninger i samarbeid med pasientene. Både større bruk av internett og skriftlig informasjon må til, sier Erlandsen.Hun påpeker at 2012 var det første året av samhandlingsreformen, og at det derfor er ekstra viktig å se hvordan pasientene opplever samarbeidet.

— Her er mye i ferd med å bli bedre nå, med nye elektroniske informasjonsløsninger mellom sykehus og fastleger, sier hun.

LHL: - Bekymret for KOLS-pasientene

— Vi er bekymret for mangelfull oppfølging av pasienter etter utskriving, sier Mari Larsen, assisterende generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

— Dette er vi spesielt opptatt av når det gjelder KOLS-pasientene, som vi opplever ikke får god nok oppfølging i den kommunale helsetjenesten. Det fører til hyppige re-innlegelser på sykehus, og pasientene får for lite informasjon om hva de bør gjøre selv. Vi ønsker at helsemyndighetene tar våre forslag på alvor og etablerer et bedre samarbeid mellom sykehusene og fastlegen. På denne måten kan vi skape trygghet for pasienten når de skrives ut av sykehuset og skal hjem til etterbehandling.