Forskere mener risiko for eksem kan reduseres med ti prosent

Mødre som spiser probiotiske melkeprodukter under graviditeten får færre barn som utvikler eksem og høysnue, ifølge norsk forskning,

Norsk forskning viser at gravide som spiser probiotiske produkter får færre barn med eksem.

Probiotiske melkeprodukter kan for eksempel være melk eller yoghurt som er tilsatt med probiotiske bakterier. Probiotika er en spesiell type levende tarmbakterier, vanligvis melkesyrebakterier, som er en naturlig del av tarmene våre. Hvor stort inntaket bør være for å oppnå effekt, vet ikke forskerne fra Folkehelseinstituttet.

— Probiotika defineres som levende bakterier som ved et visst inntak gir helseeffekter utover vanlig ernæring, forklarer forsker Randi Jacobsen Bertelsen ved Folkehelseinstituttet.

En ny studie basert på over 40.000 barn og 36.000 mødre viser at hvis mor spiste probiotiske melkeprodukter i svangerskapet, var det lavere risiko for at barna fikk atopisk eksem og høysnuesymptomer i tidlig barnealder.

Utslett på armer og ben

Atopisk eksem er sjelden farlig, men kan være plagsom. Ifølge Lommelegen får spedbarn med atopisk eksem ofte røde og væskende utslett i kinnene. Det kan også være eksem i hodebunnen eller det kan spre seg utover på overkroppen, armer og ben. Etter hvert kommer det skorper på utslettene. Kraftig kløe kan gjøre barnet utilpass og urolig.

Større barn får som regel et tørrere utslett, hyppigst i albuebøyene og knehasene, men også på håndledd og ankler.

Les også

Q-Meieriene tar<br/> opp Bio-kampen

Studien er utført av forskere fra Folkehelseinstituttet sammen med forskere fra National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS/NIH) i North Carolina, USA, og Universitetet i Gøteborg, Sverige. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Journal of Allergy and Clinical Immunology (JACI). og Randi Jacobsen Bertelsen er hoveforfatter.Informasjonen er hentet inn ved hjelp av spørreskjemaer under svangerskapet og da barna var seks måneder, halvannet og tre år gamle.

— Vi fant at inntak av probiotiske melkeprodukter i svangerskapet hadde sammenheng med redusert forekomst av atopisk eksem ved seks måneders alder og høysnuesymptomer i treårsalderen. Dersom både mødrene (i svangerskapet) og barna (etter seks måneders alder) brukte probiotiske melkeprodukter, var forekomsten av atopisk eksem og høysnuesymptomer lavere enn hvis bare moren eller bare barnet drakk probiotiske melkeprodukter. Det var ingen sammenheng mellom inntak av probiotiske melkeprodukter og astmaforekomsten i treårsalderen, opplyser Randi Jacobsen Bertelsen.

Stor studie

Det er første gang en større observasjonsstudien har sett på sammenhengen mellom probiotiske melkeprodukter og allergisk sykdom

- Hvor stor er beskyttelsen? Er det slik at gravide og småbarn kan drikke probiotisk melk og yoghurt for å unngå allergi fullstendig?

— Vi har funnet at risikoen var redusert med cirka 10 prosent hos dem som drakk probiotisk melk og yoghurt sammenliknet med dem som ikke brukte slike produkter i kostholdet. Vi vet at genetiske faktorer spiller en stor rolle i utviklingen av allergi, men at kostholdet og andre miljøfaktorer kan være med på å påvirke om den genetiske disposisjonen slår ut eller ikke.

- Kan beskyttelsen være større for de som bruker mye probiotiske produkter?

— Vi kan se at i de familiene hvor både mor og barn brukte probiotiske produkter, var det større beskyttelse mot allergiske reaksjoner fra 18-måneders alder enn hvis bare mor eller bare barn brukte slike produkter. Men vi ser ikke noen tydelig trend til at høyere doser gir større beskyttelse, sier Bertelsen.

- Er dere overrasket over at dere ikke fant noen sammenheng med astma?

Les også

Vi spiser 20 kg mer chips nå enn på 70-tallet

— Egentlig ikke. Astma og allergi kan være resultat av ulike mekanismer. Astmasymptomene kan blant annet være utløst av infeksjoner og ikke nødvendigvis av allergener. Hos små barn under tre år, som vi undersøkte her, kan det også være vanskelig å si om det er en reell astmadiagnose.

Justerte for andre faktorer

— Kan det være andre faktorer enn mors bruk av probiotiske melkeprodukter som forklarer at en lavere andel barn i «probiotika-gruppen» hadde allergiproblemer?

— Vi tok hensyn til en rekke andre faktorer som kunne ha forklart sammenhengen, slik som mors øvrige kosthold (fiber- og kaloriinntak), sosioøkonomisk status og astma/allergi hos mor. Justeringer for slike faktorer endret ikke resultatene, sier Bertelsen.

Hun understreker at dette er en observasjonsstudie, og slike studier beviser ikke noe når det gjelder årsaker. Man må alltid ta høyde for at det kan være ukjente faktorer som kan forklare sammenhengen. Observasjonsstudier er derimot nyttige som grunnlag for videre forskning.