Som farao var hun den jordiske manifestasjonen av guden Horus. Så jordisk at hun jevnlig smurte seg inn med hudkrem fra en liten, slank krukke, muligens på grunn av en hudsykdom. Kremen luktet dessuten godt. Lite visste hun at hvert lag med kremen bidro til hennes død.

Historien om Hatshepsut, hvordan hun grep makten, hvordan hennes mann deretter forsøkte å slette henne fra historien, hvordan det som trolig er hennes mumie ble funnet – og hvordan hun sannsynligvis døde, er egyptologi på sitt mest spennende:

Statue av farao Hatshepsut i mannsdrakt men med feminine trekk, utstilt i Metropolitan Museum of Art i New York.
Wikimedia commons

StorhetstidenHatshepsut ble født cirka år 1508 før Kristus og kom til makten under det det 18. dynasti. Det var Egypts gylne æra da også størrelser som farao Tut-ankh-Amon, dronning Nefertiti og farao Amonhotep levde. Som datter av farao Tutmose I og dronning Ahmose var hun i utgangspunktet ikke tiltenkt regjerende makt. Den gikk nemlig til farens sønn med en annen kone, Tutmose II da faren døde. Snart ble Tutmose II gift med nettopp sin halvsøster Hatshepsut. Men da også han døde og hans mindreårige sønn med en annen kone, den mindreårige Tutmose III kom til makten, trådte Hatshepsut for alvor inn på historiens arena som co-regent.

Den lokale guiden viser frem en trerot godt beskyttet av gitter, rester etter ett av balsamtrærne dronningen fikk importert fra landet Punt, trolig ved Rødehavet eller på den arabiske halvøya. Dette skal være et av historiens første eksempler på innførsel av fremmede treslag.
Cato Guhnfeldt

Skipsekspedisjon til Punt Etter kort tid tok Hatshepsut full kontroll og lot seg krone til farao, trolig i år 1479 før Kristus. For å understreke sin status iførte hun seg fulle regalier på samme måte som de mannlige faraoene, inkludert et tradisjonelt falskt skjegg. Det ble forkynt at solguden Amon-Ra hadde besøkt hennes mor da hun var gravid og sagt at morens ennå ufødte datter en dag ville bli farao.

Hatshepsut anses for å ha vært en modig, fremsynt og viljesterk kvinne. Hun tok initiativ til flere handelsekspedisjoner til fjerne land. Den største ferden av dem alle, med fem 21 meter lange skip, skal ha gått til landet kalt Punt i hennes niende regjeringsår, en ekspedisjon som er beskrevet på veggene i hennes etterlatte gravtempel. Tilbake fra Punt kom, foruten noen av landets innbyggere, elfenben, ibenholt, 31 balsamtrær som avga saften kalt myrra til medisinsk bruk, dyrehuder, parfyme, røkelse, gull og eksotiske dyr. I dag tror man landet Punt lå ved Rødehavet, nær dagens Eritrea/Somalia eller på den arabiske halvøya.

Mest iøynefallende var likevel Hatshepsuts bygningsarbeider, hvorav den største perlen skulle bli gravtempelet ved foten av en klippevegg rett vest for dagens by Luxor, ikke langt fra Kongenes dal. Det er antydet hun kan ha grunnlagt tempelet i Luxor og hatt mer enn én finger med i byggingen av Karnaktempelet like ved – ett av verdens største tempelkomplekser. De to templene var forbundet med en lang aveny flankert av statuer.

Hatshepsuts restaurerte og lyssatte gravtempel er en av Egypts største attraksjoner.
AMR ABDALLAH DALSH/NTB Scanpix

Hatshepsut satt ved makten da to enorme obelisker av granitt, verdens høyeste til da, ble transportert på Nilen fra Aswan i sør og plassert ved inngangen til Karnak-tempelet. Det er mulig hun også ledet felttog, blant annet til Nubia og Syria tidlig i sin regjeringstid, men i hovedsak ble hennes nesten 22 år ved makten preget av fred og velstandsøkning.

En anonym grav

Hathsepsuts mann, Tutmose III, kom til tronen rundt år 1458 før Kristus, omtrent på samme tidspunkt som hun forsvinner ut av historien. Tutmose III skal ha hatet Hathsepsut for å ha holdt ham borte fra tronen, og ga ordre om å ødelegge alle bilder og statuer av henne.

Tilbake til hudkremen. I 1902 grov den britiske arkeologen Howard Carter (som fant Tutankhamons grav i 1922) ut en grav som han 18 år senere, i 1920 valgte å undersøke grundigere. Da fant han to sarkofager, den ene tilhørende Hatshepsut, den andre tilhørende hennes far. Men begge sarkofagene var tomme. I 1903 fant så Carter en adskilt grav i det samme området. Den inneholdt bare de delvis ødelagte kistene til to mumifiserte kvinner som lå ved siden av hverandre, foruten mumifiserte gjess. Fordi denne graven tydeligvis ikke var av stor betydning, ble den ikke prioritert og dermed lukket.

Sitre-in sto det skrevet på kisten hennes - navnet på Hatshepsuts amme.
NASSER NURI/NTB Scanpix

Den ene av kvinnekistene bar inskripsjonen Sitre-In, Hatshepsuts amme. I 1989 ble denne kisten med mumien fraktet til Kairo etter at graven var blitt gjenåpnet. Den andre anonyme kisten ble etterlatt.

En manglende tann

Først i 2007 ble den gjenværende kisten hentet til Kairo. Her avslørte CT-skanning at mumien var etter en overvektig kvinne mellom 45 og 60 år gammel som hadde lidd av diabetes og tannråte – hun manglet en tann. Dette ble satt i forbindelse med et tidligere funn, i 1881, av en liten elfenbensboks som inneholdt en del av en lever, videre en jeksel, oppdaget i en fellesgrav for flere kongelige mumier nær Hatshepsuts gravtempel. Boksen bar det kongelige seglet/kartusj til Hatshepsut.

Mumien manglet en jeksel. En tann som passet perfekt i hulrommet i underkjeven, ble funnet i en fellesgrav for kongelige mumier.
Discovery Channel/NTB Scanpix

Tannen fra boksen viste seg å være akkurat det nummeret i tannrekken den overvektige kvinnen manglet. Og: Den passet nærmest perfekt inn i hulrommet i den døde kvinnens kjeve. Hennes venstre arm var i tillegg bøyd i en stilling ikke ulikt for enkelte kongelige mumier.Egypts ledende egyptolog Dr. Zahi Hawass gikk snart offentlig ut og proklamerte at Hatsepsut var funnet. Fortsatt råder det en viss tvil, blant annet fordi Egypt nøler med å la utenlandske eksperter få gjennomføre uavhengige undersøkelser. En DNA-undersøkelse er heller ikke blitt tilstrekkelig dokumentert og etterprøvet.

Hvis den fete kvinnen virkelig er farao Hatshepsut – og mye tyder på det – synes det klart at Tutmose III ikke medvirket til hennes død. Trolig lå døden på lur i hudkremkrukken hvis inskripsjon fortalte at den en gang hadde tilhørt dronningen. Forskere trodde først at krukken inneholdt parfyme. Men så fant tyske eksperter spor av kreosot og asfalt, substanser som egypterne brukte mot hudsykdommer, men som man i dag vet er kreftfremkallende. Undersøkelsene av mumien viste at kvinnen døde nettopp av kreft, trolig i 50-årsalderen. Man fant bl.a. spredning langsmed ryggraden, en indikasjon på at den hadde gjennomsyret hele dronningens kropp.

Turister flokker i tusentall for å beskue farao Hatshepsuts gravtempel ved foten av klippeveggen ved Deir el-Bahri vest for Luxor, ikke langt fra Kongenes dal. Tempelet som ble en del forandret i løpet av restaureringen på 1900-tallet, ble oppført over 1400 år før Pantheon i Roma.
Cato Guhnfeldt

TuristattraksjonHatshepsuts gravtempel ved Deir el-Bahri vest for dagens Luxor er det største bygningsmessige mesterverk fra hennes regjeringstid. Oppført over 1400 år før Pantheon i Roma, skulle tempelet gjennom århundrene langsomt forfalle. Det ble først gjenreist på 1900-tallet, men med flere forandringer på grunn av feiltolkinger som har endret det opprinnelige utseendet.

I dag er byggverket en av de største turistattraksjoner i Luxor-området, ved siden av Karnak-tempelet og Kongenes dal like i nærheten. I november 1997 ble Deir el-Bahri åsted for en massakre på 62 mennesker, 58 turister og fire egyptere i busser som ble angrepet av islamske ekstremister.

Viet solguden Amon-Ra ble tempelet skapt av Hatshepsuts kongelige arkitekt Senenmut, anlagt like ved siden av et tidligere, mindre gravtempel oppført av farao Mentuhotep II rundt 2000 f.Kr. Tre terrasser over hverandre når opp til en høyde på nesten 30 meter. Fra tempelet så man opprinnelig ut over en frodig park med blomster og trær. I dag er dette ørkenlandskap. Men rester av minst ett tre er fortsatt synlig, over 3400 år etter at det ble plantet.

Hatshepsut fremstilt som fruktbarhetsgudinnen Osiris, en av de viktigste gudene i det gamle Egypt, pryder i dag noen av søylene på øverste søylegalleri i Hatshepsuts gravtempel. Opprinnelig sto det en statue foran hver søyle.
Cato Guhnfeldt

Relieffene på tempelet viser bl.a. hennes guddommelige fødsel som den første av sitt slag. Dessuten kan man se bilder fra ekspedisjonen til landet Punt. Mange statuer og relieffer er imidlertid blitt ødelagt eller stjålet. Portrettene av dronningen i tempelet ble også ødelagt av hennes etterfølger Tutmose III.Tempelet regnes i dag som det nærmeste Egypt kom klassisk arkitektur.

Rampen foran Hatshepsuts gravtempel viser tydelig den omfattende restaureringen anlegget gjennomgikk på 1900-tallet. Den lave mørke steinen i rampen er den originale delen, den lyse del er den moderne påbyggingen.
Cato Guhnfeldt

Les også: