Norge

- Det lille norske forskningsmiljøet på høyreekstrem vold er på dødsleiet

Etter terrorangrepene 22. juli ble det gitt utrykk for at Norge trengte mer kunnskap om høyreekstremisme. En handlingsplan senere er ingenting forbedret, mener forsker Thomas Hegghammer.

Etter terrorangrepene 22. juli 2011, ble det gitt uttrykk for at Norge trengte mer kunnskap om høyreekstremisme.-Faktum er nemlig at det aldri kom noen penger til å forske på høyreekstremisme etter 22. juli", mener forsker Thomas Hegghammer.
  • Andreas Bakke Foss
    Andreas Bakke Foss
    Journalist

— Faktum er nemlig at det aldri kom noen penger til å forske på høyreekstremisme etter 22. juli, sier han.

Det lille norske forskningsmiljøet på høyreekstrem vold i Norge er på dødsleiet, mener forsker Thomas Hegghammer. Advokat Geir Lippestad og Terje Emberland ved Holocaust-senteret deler bekymringen.

Hegghammer mener Norge snart risikerer å stå nesten uten oppdatert forskningsbasert kunnskap om terror fra ytre høyre.

— Dette hadde ikke vært et problem om vi visste at 22. juli-aksjonen var en engangshendelse. Det vet vi ikke, skriver Thoms Hegghammer, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i en kronikk i Aftenposten i dag.

Når kompetansen på høyreekstremisme er borte, kan ikke politikerne si at de ikke ble advart, mener Hegghammer.

I ferd med å dø ut

Etter at Anders Behring Breivik drepte 77 personer i terrorangrepene 22. juli 2011, ble det gitt uttrykk for at Norge trengte mer kunnskap om høyreekstremisme.

Forsker Thomas Hegghammer påpeker at svært mye penger etter 22. juli er bevilget til forskning på sårbarhet og beredskap, men ikke til ekstremisme.

Enhandlingsplan mot ekstremisme og et statsbudsjett senere er ingenting forbedret, og det lille norske forskningsmiljøet på høyreekstrem vold er i ferd med å dø ut, ifølge Hegghammer.«Faktum er nemlig at det aldri kom noen penger til å forske på høyreekstremisme etter 22. juli», skriver forskeren.

Han mener det er et paradoks at vi i Norge har flere institutter viet krig og fred i utlandet, men ikke et eneste stabilt forskningsmiljø på ekstremisme.

Hegghammer påpeker at svært mye penger etter 22. juli er bevilget til forskning på sårbarhet og beredskap, men ikke til ekstremisme.

Vil ha 22. juli-senter

Han foreslår å opprette et 22. juli-senter som kan drive forskning og formidling om høyreekstremisme på lang sikt.

Han viser blant annet til at amerikanerne opprettet «The National Memorial Institute for the Prevention of Terrorism» etter Oklahoma City-bombingen i 1995.

— Et slikt senter trenger ikke være stort og dyrt – tre millioner pr. år kan finansiere to forskere, en informasjonsmedarbeider og noen studentstipender. Det kunne enten være en frittstående institusjon eller en satellitt til et eksisterende miljø som Holocaustsenteret på Bygdøy, sier han.

Lippestad deler bekymringen

Advokat Geir Lippestad var forsvarer for 22.juliterroristen Behring Breivik som drepte 77 mennesker og Ole Nicolai Kvisler som ble dømt for drapet på 15 år gamle Benjamin Labaran Hermansen på Holmlia i 2001.

Geir Lippestad var forsvarer for terroristen Anders Behring Breivik i rettsaken etter 22. juli-terroren. Han deler Hegghammers bekymring for manglende kunnskap om og fokus på fremveksten av høyreekstreme miljøer i Norge og Norden.

— Jeg deler Hegghammers bekymring på hvor lite fokus det har vært på fremveksten av høyreekstremisme i Norge, Norden og Europa. I Norge har dette ligget nede, sier Lippestad.- Etter Holmlia-drapet satte man inn et veldig fokus på høyreekstremisme, så kom 22.juli 2011 og vi ser at det nå igjen startes høyreekstreme grupperinger i Norden.

— Hvis man ser på hvem som står bak terroren i Norge er det ingen tvil om hvilke grupper som har flest liv på samvittigheten. Det er viktigere enn noen gang med kunnskap om høyreekstreme miljøer, som er et fremvoksende miljø i Norden og Europa, sier Lippestad.

Flere deler bekymringen

Terje Emberland, seniorforsker ved Holocaust-senteret, deler Hegghammers bekymring.

-Det har vært for lite satsing på dette til nå og at det er gjort for lite er helt opplagt. Mange snakker om tiltak mot radikalisering og ekstremisme uten at de har forskningsbasert kunnskap om hva den består i og hvordan den utvikler seg, sier Emberland.

Bekymringen deles også av historiker Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo.

-Jeg deler absolutt bekymringen for manglende bevilgninger til forskning på høyreekstrem vold og høyreekstremisme. Og tanken om et slikt senter for forksning på ekstremisme høres fornuftig ut, sier han.

- Oppnår langsiktighet med nytt senter

En annen løsning mener Hegghammer er å be Justis- og beredskapsdepartementet ifremtidige budsjetter bevilge mer penger til forskning.

Hegghammer mener det også er en løsning å oppfordre Forskningsrådet til å opprette et program spesifikt for ekstremismestudier.

— Det man oppnår med et eget 22. juli-senter er langsiktighet. De andre alternativene vil bare gi prosjektmidler av noen få års varighet og forskerne må bruke mye tid til å søke om penger, sier Hegghammer.

Forskningsrådet annerkjenner behovet

Hegghammer påpeker at av 75 millioner kroner bevilget til Forskningsrådets hovedsatsing på samfunnssikkerhet, SAMRISK-programmet, har nesten alt gått til forskning på sårbarhet og beredskap. Ingenting er bevilget til forskning på ekstremister.

Arvid Hallén, direktør i Forskningsrådet anerkjenner behovet for mer forskning på samfunnssikkerhet, inkludert terrorisme.

— Det er riktig at høyreekstremisme som sådan ikke har fått spesifikke bevilgninger, men SAMRISK har bevilget ca. ti millioner av totalt 100 millioner til forskning på radikalisering, da programmet ønsker å finansiere forskning på årsaker til og forebygging av terror, sier Arvid Hallén, forskningsrådets administrerende direktør.Han sier Forskningsrådet anerkjenner behovet for mer forskning på samfunnssikkerhet, inkludert terrorisme.

— Forskningsrådets anbefaling til regjeringen er å prioritere dette høyere. Vi er opptatt av å se bredt på terrortrusselen for å være best mulig rustet, sier Hallén.

Les også:

Les også

Kronikk: Ekstremister til besvær

Les også:

Les også

  1. Norske høyreekstreme drar til Sverige for å finne nazimiljøene

  2. Benjamin-drapsmann dro på nazicamp da han ble løslatt

Les mer om

  1. Terror