Norge

- Har gått for langt i å dempe det gjerningsmannen faktisk sto for

Raymond Johansen mener Norge ikke har tatt debatten om terroristen Anders Behring Breivik som representant for farlige politiske bevegelser.

-Hele Norge har tatt et oppgjør med handlingene, men vi må også ta et oppgjør med hans holdninger, sier Raymond Johansen, partisekretær i Arbeiderpartiet til Tidsskrift for norsk psykologforening. Han mener debatten om Anders Behring Breivik som "representant for farlige politiske bevegelser" ikke er tatt i Norge. Ingar Storfjell

  • Andreas Bakke Foss
    Journalist

Av frykt for å bli beskyldt for å slå politisk mynt på terrorhandlingene har Arbeiderpartiet hittil ikke snakket om det. Nå mener partisekretæren det er på tide å snakke om hatet 22. juli-terroristen sto for.

I siste utgave av Tidsskrift for norsk psykologforeningforteller den mektige partisekretæren for første gang sin 22. juli-historie, Arbeiderpartiets rolle i krisehåndteringen og om raseriet og frustrasjonen innad i partiet som ikke har fått utløp i offentligheten.

— Jævlig sinne

– Vi hadde et jævlig sinne. Breivik var jo en fascist som hatet Arbeiderpartiet og partiets ledere. Selv sto jeg som en av topp ti på dødslisten hans. Han dro på Utøya for å drepe ungdommen og halshugge AUF-leder Eskil Pedersen, sier Johansen.

— Det hatet har partiet snakket lite om, av frykt for å bli beskyldt for å slå politisk mynt på terrorhandlingene. Vi har gått for langt i å dempe ned det gjerningsmannen faktisk sto for, sier Johansen, som har vært partisekretær siden 2009.

- Hatet er fellesnevneren

Partisekretær i Ap Raymond Johansen var innkalt som vitne av Breiviks forsvarere i 22.julirettsaken i Oslo tinghus i juni 2012. Solum, Stian Lysberg

Et av terroristens uttalte hovedmål var å ramme Arbeiderpartiet og AUF hardest mulig. I tiden etter angrepene var medlemmene i partiet lojale mot budskapet om at terrorhandlingene var et anslag mot Norge og mot grunnleggende demokratiske verdier.Mange partimedlemmer kjente, ifølge Johansen, likevel på en frustrasjon og et raseri som ikke fikk offentlig utløp. Nå mener partisekretæren det er på tide å snakke om hatet han mener er en viktig del av det politiske ordskiftet.

— For hatet er fellesnevneren for de fascistiske bevegelsene som nå vokser frem i Europa. Vi ser det også i Norge, på nettsteder og i kommentarfeltene. Et sterkt hat mot alt Arbeiderpartiet står for, sier Johansen.

Les også:

Les også

- Breivik er vår tids helt

— Ikke tatt debatten

Han mener prisen for å "underkommunisere" terroristens hat er at debatten om Breivik som "representant for farlige politiske bevegelser ikke er blitt tatt".

— Hele Norge har tatt et oppgjør med handlingene, men vi må også ta et oppgjør med hans holdninger. Man kan diskutere hvor utbredt de er, men de eksisterer her i Norge, og i Europa, og vi har altså vært igjennom en terroraksjon med enorme dimensjoner, sier Johansen.

Partisekretæren er redd for en avpolitisering av samtalen om terrorhandlingene. Slik forklarer han til tidsskriftet at han går ut med dette nå:

— Det er en viktig del av vårt partis historie. Samtidig har det vært vanskelig å snakke om før nå. På mange måter er det fortsatt vanskelig og tungt. Også fordi det egentlig er ganske kort tid siden, sier han.

Støtte fra Lippestad

Geir Lippestad, som var forsvarer for Anders Behring Breivik i hovedforhandlingene i Oslo tingrett, mener spørsmålene Johansen reiser er helt på sin plass.

- Vi har for lenge vært redde for å snakke om rasisme og fordommer, i frykt for å ikke være tolerante for andre holdninger, sier Geir Lippestad, som forsvarte terroristen i Oslo tingrett Søren Bidstrup

— Vi ser at i Europa er høyreekstremisme på fremmarsj. Sammen med økte forskjeller og fattigdom, er dette en svært skummel utvikling. En generasjon med unge som sliter med å få jobb, utdannelse og bolig. Dette gir grobunn for all type radikalisering, sier Lippestad til Aftenposten.Lippestad forsvarte Breivik fra 22. juli 2011 til dommen var avsagt 24. august 2012.

— Også i Norge må vi være på vakt mot de holdninger høyreekstremister bærer med seg. Vi har for lenge vært redde for å snakke om rasisme og fordommer, i frykt for å ikke være tolerante for andre holdninger, sier Lippestad, som også er styreleder i tankesmien Agenda og medlem av Arbeiderpartiet.

- Større gjennomslagskraft

Forfatter og journalist Øyvind Strømmen, som har kartlagt kontrajihadistiske og høyreekstreme miljøer på internett, mener Johansen overdriver litt om han mener at debatten ikke har vært tatt.

Strømmen mener samtidig Johansen har et poeng.

— Terroren 22. juli var et målrettet angrep på Arbeiderpartiet, og selv om Breiviks ideologi er et sammensurium av mye rart, var muslimhat og konspirasjonsteorier vesentlig. Konspirasjonsteoretisk tankegods har fått større gjennomslagskraft i Norge i internettalderen, og høyreekstremisme utgjør en del av det norske og europeiske trusselbildet. Det innebærer utfordringer både for politikere, for politiet og for oss alle som samfunnsborgere, sier Strømmen.

- Hvordan mener du en slik debatt bør tas?

— Det sitter ikke jeg på noen oppskrift på. Det er mange måter en slik debatt kan reises på. Uansett tror jeg det vil komme mer fremover. Det var mange unge på Utøya, og blant dem folk som vil sette preg på norsk politikk fremover. Norge er også et lite land. Ungdomspolitikere kjenner hverandre på tvers av parti. 22. juli vil sette sitt preg på en hel generasjon, sier Strømmen.

Les også:

Les også

«Siden årtusenskiftet har det russiske høyreekstreme miljøet vokst kraftig i størrelse»

— Fjerne oss

Geir Lippestad mener vi lever i et samfunn der vi i vår rikdom står i fare for å fjerne oss fra krig, nød og fattigdom rundt oss.

— Isteden for å se vårt ansvar for å hjelpe og de muligheter innvandring gir, er det redselen for det ukjente som vinner fram i debatter. Et eksempel på dette er holdningen til fattige europeere som kommer til Norge for å prøve å finne et livsgrunnlag for seg og sin familie. Det er blitt helt stuerent å si at vi ikke ønsker å hjelpe disse menneskene med en minimum av ly for kulde og sult når de er her, for da kan det komme flere, sier Lippestad.


— Utrolig lite uenighet

- Det er utrolig lite uenighet i Ap for tiden. Vi er snille med hverandre, svarer Raymond Johansen på spørsmålet om partikulturen fortsatt preges av det som skjedde 22. juli.

— Vi har ikke så tøffe politiske diskusjoner heller som før. Det er selvfølgelig vanskelig å si om dette skyldes 22. juli, men det er en observasjon, sier han.

Han sier han også ser at AUF har fått gjennomslag for mange av sine viktige saker og han tror flere har oppdaget at de unge har en viktig stemme, og at de blir lyttet til i partiet.

– Men jeg har lurt på om vi er blitt litt skvetne. Er vi fortsatt preget av forsiktigheten etter 22. juli?, spør han seg.

– Men vi kommer til å få harde politiske debatter i partiet fremover. Jeg ser også et AUF som er mer på offensiven nå. Det er viktig for å ha levende og gode diskusjoner i partiet, sier han.

  1. Les også

    Trender i europeisk høyreterror

  2. Les også

    Kunnskap(smangel) og troverdighet i pressen

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KULTUR

    22. juli-regissøren: – Enkelte burde blitt bundet fast i kinosalen for å se filmen

  2. KULTUR

    Anders Danielsen Lie: – Jeg har endret syn på Behring Breivik

  3. DEBATT

    Forestillingen om Ap som forrædere forsvant ikke med 22. juli

  4. NORGE

    22. juli-markering på Utøya: – Hatet stikker dypere enn vi trodde

  5. POLITIKK

    AUF-ere ber statsministeren holde seg unna Utøya

  6. DEBATT

    «22. juli» skal ikke være en serie om terroristens historie | Sara Johnsen