(FÆDRELANDSVENNEN): – Leveren min fungerer den. Jeg sa til legene at jeg i alle fall ikke har drukket på meg dette, sier Torhild Bransdal og ler.

Stortingsrepresentanten fra Hægeland i Vennesla er hjemme til jul to intense måneder etter at hun avbrøt sykmeldingen.

Da KrF skulle ta sitt skjebnevalg under det ekstraordinære landsmøtet 2. november, var hun på plass på konferansehotellet på Gardermoen. Uka etter på Stortinget, hvor hun etter hvert håndterte den betente regionreformen, og sto rakrygget mot det verbale skytset fra Finnmark. Før hun noen dager senere sto i stortingssalen som saksordfører og redegjorde for regjeringens regionmelding.

Alt mens hun lever med en alvorlig kreftdiagnose. Leveren er full av svulster.

– Men jeg kjenner meg ikke syk, og ikke har jeg vondt noe sted. Jeg har sluttet med blodtrykksmedisin, og hoften er bedre nå enn da jeg var tyngre. Alle sier at jeg ser bedre ut, sier hun.

Brutalt

Den første beskjeden fikk hun tirsdag 19. juni. Hele vinteren hadde hun hatt vondt i magen, men avfeid det med stress fra sin nye tilværelse i Oslo. Da hun kom hjem til sommerferien dro hun på legevakten.

– Jeg ble sendt rett på sykehuset for prøver. Neste dag fikk jeg slengt i trynet at jeg hadde kreft i tykktarmen med spredning til lungen. Jeg fikk beskjeden bak et forheng, forteller hun.

– Neste dag var beskjeden den samme, men at det var leveren og ikke lungen. Det var ganske hardt og brutalt.

På gastroseksjonen lurte hun på hva prognosen var.

– Legene kikket bare bort og ville ikke svare. Det skjønte jeg ikke var noe særlig.

For Bransdal, som knapt har vært syk en dag i sitt liv, var det et sjokk.

– Jeg kan være ærlig å si at jeg var helt sikker på at jeg ikke kom til å leve til jul. Helt overbevist om at jeg aldri kom til å jobbe eller dra til Oslo igjen.

6. november ble Torhild Bransdal tatt godt imot av Stortinget. Her med Ingunn Foss (H), Kari Henriksen (Ap) og Norunn Tveiten Benestad (H) fra Sørlandsbenken.
Privat

Må leve med kreften

Cellegiftbehandlingen ble utsatt på grunn av en alvorlig infeksjon. Men svulsten i tykktarmen var «kjempesvær», forteller Bransdal. Legene bestemte seg for å operere ut svulsten, og legge tarmen ut i en pose på magen.

En ny infeksjon utsatte cellegiften på nytt, men etter en antibiotikakur kunne kreftbehandlingen starte i august.

– I slutten av november fikk jeg beskjed om at cellegiften hadde virket, og at svulstene hadde minket.

Det er hva Torhild Bransdal vet om sykdommen nå. Hun tar cellegift, og skal ta nytt bilde i slutten av januar. Hvis behandlingen fortsatt er effektiv, skal hun ta en pause med cellegiften.

– Jeg kan ikke ta bort deler av leveren, for det er kreftsvulster rundt forbi. Men de kan minskes, og du kan leve et liv der du kan holde kreften i sjakk.

Behandlingen får hun på Sørlandet sykehus Kristiansand, og bortsett fra kommunikasjonen i starten, skryter hun veldig av jobben som gjøres der. Og da spesielt av sykepleierne og legene på kreftsenteret.

Julemarkedet i Vennesla var en stor suksess. Torhild Bransdal svarer «både ja og nei» på spørsmål om hun savner sin gamle jobb. – Jeg ser at det går veldig godt her, og det er jeg selvfølgelig glad for.
Kjartan Bjelland

Ville tilbake på jobb

Mens sommeren gikk ble den tidligere Vennesla-ordføreren stadig mer rastløs hjemme på Hægeland. KrF var i en opprivende strid om veivalg. Hun satt på sidelinjen og strikket.

– Jeg trives ikke i pasientrollen, jeg er for trassig og sta. For meg var det et mareritt å sitte og følge alle årsmøtene uten å kunne bidra.

Til slutt fikk ektemannen Hans nok.

– Han sa at nå er det på tide at du kommer deg vekk herfra, og kommer deg tilbake. For dette mistrives du med.

Og legen gikk med på det. Hun måtte bare ikke glemme at hun var syk. Bransdal forteller at hun tok et valg.

– Jeg kunne velge å fokusere veldig på at det var forferdelig at jeg ikke hadde gått til doktoren tidligere. Eller på at det kunne jeg ikke få gjort noe med. Jeg valgte det siste.

Hun forteller at hun prøver å ikke ta morgendagens bekymringer inn over seg.

– Jeg har alltid vært rasjonell i tankegangen, og hatt behov for struktur og forutsigbarhet. Det må jeg bare la være nå.

Torhild Bransdal er saksordfører for oppgavemeldingen for regionene, og tirsdag 18. desember holdt hun sitt innlegg i Stortinget. Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) lyttet oppmerksomt.
Tone Sandberg

Gudstro

Hun kunne lett ha gått rett i kjelleren etter den tunge beskjeden. Men hun sier at hun i stedet opplevde en kraft og en styrke.

– Jeg har fått krefter til ikke å bekymre meg over morgendagen. Mennesker som ikke har tro kan oppleve det samme, men jeg henger det der. Jesus er en større realitet i mitt liv nå, fordi jeg har mer bruk for ham. Så jeg prøver å be hver dag om han kan helbrede meg. Og Vår Herre kan godt bruke helsevesenet til det. Det blander jeg meg ikke opp i.