Norge

- Tror vi skal klare oss selv, men tar feil

Globaliseringen snur Norge på hodet. Men vi diskuterer det knapt, selv om det påvirker hvert sekund av våre liv. Thorbjørn Jagland roper varsku: - På grunn av oljerikdommen tror vi at vi skal klare oss alene, men vi tar feil. Vi blir politisk marginalisert, sier han.

  • Forf>joronn Sagen Engen (foto)
  • <forf>ole Mathismoen <

Norge er aktive i verden: Nødhjelp, miljøkamp, fredsmegling, u-hjelp. Men vi er ikke der politikken skapes, mener utenrikskomiteens leder Thorbjørn Jagland. Fredag skal Stortinget diskutere Regjeringens melding om globalisering — hvordan Norge skal forholde seg til en stadig mer sammenfiltret verden, hvor landegrensene hviskes ut.- Det brukes lite krefter på globaliseringsbølgen i den norske debatten. Fokus er mest på det norske. Lever vi i en glassboble, Jagland?- På en måte. Det som skjer ute i verden er ikke så viktig i den norske debatten. Vi tror vi skal klare oss selv, men vi tar feil. Vi påvirkes hele tiden av det som skjer ute, og er en del av denne nye verden. Vi sender jo fisken vår helt til Kina. Problemet vårt er at vi ikke er ordentlig med der politikken formes. Vi forholder oss til en norsk oversiktlig arena, og de fleste synes fornøyd med det. Resultatet blir at vi blir mer og mer politisk marginalisert, og lar andre ta avgjørelsene som påvirker og styrer våre liv, sier han.- Men hvordan kan vi best påvirke så det gagner Norge?- At vi står utenfor det viktigste organet som kan påvirke verdens utvikling er et økende problem. EU er egentlig et politisk svar på globaliseringen, og vi vil se stadig flere tilsvarende svar i andre regioner. Bortsett fra USA, Kina og India er de fleste land for små til å stå alene. Å stå utenfor betyr intet annet enn å måtte si ja til det andre bestemmer.- Vestlige politikere har sagt at globalisering og frihandel er nøkkelen til å utjevne fattigdom i verden. Men av 100 u-land som har liberalisert sin lovgivning, har bare ti fått vekst det siste tiåret. Forskjellene øker?- Enkelte land som Kina og India nyter godt av det som skjer, fordi de har en industri. Men de fleste u-land er ensidig avhengig av landbrukseksport og har ingen infrastruktur som gjør at de kan høste godene av globaliseringen. Hvis reglene for internasjonal handel med landbruksvarer ikke endres og vesten bygger ned eksportsubsidier og tollmurer vil forskjellene fortsette å øke. En enda mer åpen handel er altså nødvendig, sier Jagland.- I årevis har det vært diskutert å innføre en skatt, Tobin-skatt, på valutatransaksjoner som kan brukes til å finansiere utvikling i u-landene. 95 prosent av all valutahandel er ren spekulasjon. Er noe slikt egentlig realistisk?- En eller annen form for global beskatning er helt nødvendig, men det blir vanskelig. Et reformert FN hvor den tredje verden deltar langt mer aktivt er helt avhengig av en ny finansieringsform for å få styrke til å gjøre noe. Dagens system med medlemskontingent kan ikke fortsette, det blir for uforutsigbart. Vi har spilt fallitt hvis vi ikke klarer å stanse den mest spekulative valutahandelen som skader verden mest.- Er tanken om politisk styring av globaliseringen egentlig gammeldags og et spill for galleriet?- Det er helt nødvendig med rammer og regler for det globale markedet. I dag styrer markedet og liberale krefter det meste. Slik var det også da kapitalismen kom. Men den ville ikke ha overlevd uten at velferdsstaten la rammer og skapte rettferdighet. Det vil ta tid. Jeg fatter ikke at vestlige kapitalister ikke har sett det ennå, men jeg tror også den amerikanske kapitalismen vil innse hvilket potensial som ligger i at den fattige verden settes i fokus og gis kjøpekraft. Uansett går det ikke an å la være å prøve med politisk styring, hvorfor skal vi ellers være politikere, spør Jagland.- Vil debatten i Stortinget fredag vise nye og dypere skiller i hvordan norske partier helst ser at verden utvikles?- Ja, den vil nok det. De gamle skillene mellom venstresiden og høyresiden trer kratigere frem. Venstreside vil ha mer styring, mer solidaritet, mer politikk i verdenshandelen. Høyresiden vil ha mer liberalisme. I Regjeringens melding ble det ikke tatt initiativ til hverken valutaskatt eller for et styrket FN. Regjeringen tror fortsatt de negative effektene i verden kan løses med norsk veldedighet, altså mer u-hjelp. Problemet er at fattigdom gjenskaper seg selv, hvis de ikke får ta del i den økonomiske utviklingen i verden. Ulltepper og vaksiner skaper vareøyer av godhet. Det hjelper ikke. Vi må over fra veldedighet til rettferdighet, og da må globaliseringen styres. Men bare vent, verden vil oppleve store forandringer de neste tiårene. De fattige godtar ikke lenger situasjonen, sier Jagland.

Les også

  1. Krever ny økonomisk giv i EU

  2. EUs terrortiltak kan ramme Norge