Norge

Fruktbarheten i Norge har falt markant siden 2009

Fruktbarheten i Norge har falt markant siden 2009. Arbeidsledighet og dårlige økonomiske utsikter er trolig årsaken.

I kjølvannet av finanskrisen har nordmenn fått færre barn.
  • NTB
  • Carl Alfred Dahl
    Nyhetsleder

Fruktbarheten i Norge var i fjor på sitt laveste siden 2009, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Etter flere år med økning snudde utviklingen.

Mens den økonomiske usikkerheten vokste fra år til år, falt fruktbarhetstallene, målt ved gjennomsnittlig antall levendefødte barn pr. kvinne i løpet av livet, i Norge tilsvarende.

SSBs definisjon av fruktbarhet omfatter altså ikke utelukkende nordmenns evne til å få barn, men måler faktiske fødte barn.

I 2002 lå fruktbarhetstallet på 1,75 barn og økte jevnt til 1,98. Men i kjølvannet av finanskrisen har fruktbarheten gått ned hvert år, og i 2016 var fruktbarhetstallet 1,71, ifølge SSBs tall.

  • Les også: Vi venter lenger med å få barn, og får færre barn

Kraftig ledighetshopp på Vestlandet

– Våre funn viser at lokal arbeidsledighet har fått større negativ betydning for det å få første og tredje barn etter 2009, sier seniorforsker Trude Lappegård i Statistisk sentralbyrå og Universitetet i Oslo.

I april 2008 hadde Rogaland landets laveste arbeidsledighet, på 1 prosent av arbeidsstyrken ifølge Nav-tall. Hordaland hadde 1,5 prosent, mens landsgjennomsnittet lå på 1,6 prosent.

To år senere hadde ledigheten mer enn doblet seg i Rogaland. I april i år er 4,2 prosent av rogalendingene registrert helt ledige hos Nav. I Hordaland er andelen 3,3 prosent, mot landsgjennomsnittet på 2,8 prosent.

I 2016 var norske kvinner i gjennomsnitt 29 år gamle da de fikk sitt første barn.

Det er 3,5 år eldre enn i 1990 da gjennomsnittsalderen var 25,5 år.

Først finanskrise, så oljeprisfall

Den globale finanskrisen ble utløst høsten 2008, da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk over ende og tok med seg flere andre finansaktører i fallet. Snart ni år senere er verdensøkonomien i bedring, men sliter fortsatt med ettervirkningene av finanskrisen.

Norsk økonomi klarte seg relativt greit gjennom krisen, mye på grunn av Stoltenberg-regjeringens ekspansive finanspolitikk og økonomiske krisetiltak. Spesielt eksportrettede virksomheter fikk imidlertid utfordringer.

Sommeren 2014 fikk norsk økonomi en enda større utfordring. Rundt Sankthans lå prisen på nordsjøolje rundt 115 dollar pr. fat.

Et halvt år senere falt den til 48 dollar, og det siste året har den ligget rundt dette nivået. Anslagsvis 40.000–50.000 oljerelaterte jobber er forsvunnet.

Selv om de fleste har fått seg annet arbeid, har ledigheten økt noe: 47.000 jobber rammet av oljenedturen. Men ledigheten økte bare med 15.000

Les også:

Les mer om

  1. Statistisk sentralbyrå