Siden 14. august er det gjort rike funn i bakken bare et steinkast fra Olavskirken som Håkon Håkonsson lot bygge på Avaldsnes rundt 1250 og som fortsatt står. Ennå er det for tidlig å fastslå om kongsgården til Harald Hårfagre, som samlet Norge til ett rike, er funnet. Men i seks prøvesjakter er det funnet et stort antall stolpehull etter flere bygninger som vitner om bebyggelse fra romertiden til 1700-tallet. I tillegg er det funnet deler av en stor bakstehelle, keramikk og vevlodd av kleberstein. Det siste er tegn på bosetning i vikingtid, og en sterk indikasjon på at man er i nærheten av selve kongsgården.

Vikingtidsspor.

— Vi vet nå at tunet for storgården på Avaldsnes har ligget på samme sted fra Kristi fødsel til i dag, sier professor og arkeolog Dagfinn Skre, medlem av den nasjonale styringsgruppen for Avaldsnes-prosjektet.- Vi har funnet gode indikasjoner på at kongsgården lå her og har nå sirklet inn et område med en parkeringsplass sør for kirken hvor hovedstøtet for letingen skal settes inn de neste ukene. Det materialet vi har funnet til nå, er forbløffende urørt. Det gir håp også for kongsgården, sier han. - Blir kongsgården funnet, håper vi på en større arkeologisk utgravning til neste år finansiert av bl.a. nasjonale midler, opplyser leder for Avaldsnes-prosjektet i Karmøy kommune, Marit Synnøve Vea.

Kongssentrum.

Avaldsnes er det eldste kongesetet i Norge. Man vet at Håkon Håkonsson hadde sin egen kongsgård på Avaldsnes rundt 1250, da kirken ble bygget. Det blir antatt at han bygget på omtrent samme sted som Harald Hårfagre anla sin kongsgård rundt 870. Avaldsnes er hyppig nevnt i sagaene. Bl.a. ble Skandinavias mest gullrike mannsgrav fra yngre romertid funnet her i 1835. To av 13 kjente skipsgraver i Europa er også funnet på Avaldsnes, og den ene inneholdt et 15 meter langt skip som kan ha vært Harald Hårfagres gravskip.