PST-sjefen måtte utsette årets møte i terrorgruppen for sentrale norske toppsjefer - det var for få som kom

Ledet av PST-sjefen skal 36 sentrale toppledere forebygge terrorhandlinger i Norge. Men interessen virker laber. I år ble det aldri noe møte. Grunn: For få prioriterte å komme.

Politimesteren i Oslo, sjefen for etterretningstjenesten, politidirektøren, sjefen for forsvarets operative hovedkvarter (FOH), lederen for beredskapsetaten i Oslo kommune, Stortingets sikkerhetssjef, luftfarstdirektøren, tolldirektøren, helsedirektøren og sjefen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Dette er bare noen av de 36 sentrale toppsjefene som årlig skal møtes i den regjeringsopnevnte Kontaktgruppen for forebygging av terrorhandlinger.

Kom for få til å ha årets møte

Men midt i et år der terroangrepene rykket nærmere i Europa, politiet var heltidsbevæpnet for å beskytte seg mot angrep og PST forventet en fortsatt negativ utvikling av trusselsituasjonen i Norge, måtte årets møte utsettes.

Det ble aldri noe av. Det var rett og slett for få som prioriterte å svare og komme da PST-sjef Benedicte Bjørnland, som leder gruppen, inviterte til møte 3. september i år, viser dokumenter Aftenposten har fått innsyn i og som er unntatt offentlighet.

Skulle lære av 11. september og London-terroren

Den 22. august 2005 opprettet Bondevik-regjeringen den norske Kontaktgruppen for forebygging av terrorhandlinger.

Den ble opprettet for å lære av feilene etter 11. september og London-bombene, som avslørte dårlig samarbeid på tvers av etater og manglende utveksling av informasjon.

Gruppen, ledet av PST, var derfor ment å skulle fremme dialog og samarbeid rundt trusselbildet og tiltak i Norge og mellom sentrale norske aktører.

Etter noen år uten å ha funnet sin plass, ble gruppen lagt ned i 2009. Deretter eksisterte gruppen i praksis bare på papiret frem til terrorangrepene 22. juli 2011.

Dette ga PST-sjef Benedicte Bjørnland ut på et møte i kontaktgruppen i 2013:

Les også

Advarer mot ekstremistene i ny rapport

Opprettet på nytt etter krass kritikk fra 22. julikommisjonen

Men etter å ha fått krass kritikk, både i 22. julikommisjonens rapport og av Traavik-utvalget for manglende og sen utveksling av informasjon etter terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya, ble gruppen gjenopptatt i 2011, fortsatt ledet av PST.

22.julikommisjonen mente gruppens arbeid var sentralt og skrev at de «anser informasjonsdeling på tvers av myndighetssektorer som en kritisk faktor i terrorbekjempelse».Traavik-utvalget mente PST gjennom sin ledelse av gruppen burde være en «aktiv pådriver for god informasjonsutveksling og tett samarbeid».

Etter det Aftenposten kjenner ble det lagt opp til to årlige møter i gruppen. På det ene måtet skulle hvert år virksomhetens toppleder møte (se liste over hvem nederst i saken).

PST påpeker i invitasjonene at lederne som skal delta må være sikkerhetsklarerte for minimum «konfidensielt». Møtene avholdes i PSTs lokaler i Nydalen i Oslo og varer i en arbeidsdag.

Men det kan virke som interessen etter 22. juli varte i bare tre år. I år var oppmøtet for labert til at Bjørnland fant grunnlag for å holde et møte.

Mellom 80-90 personer har reist fra Norge til Syria. Av de 30 fremmedkrigere som har returnert, er halvparten straffeforfulgt av norske myndigheter. Se listen her:

Les også

Halvparten av hjemvendte fremmedkrigere straffeforfulgt

Det hjalp ikke at PST-sjefen purret

Og det manglet ikke på tid til å sette av datoen. De 36 topplederne ble invitert alt i mai.Den 25. august sendte PST-sjefen ut en påminnelse om møtet fordi det var kommet få svar på invitasjonen.

Fire dager før møtet måtte hun på nytt sende ut et brev: Møte måtte utsettes grunnet få påmeldinger.

Samtidig fant PST-sjefen i brevet «grunn til å minne» toppsjefene om at gruppen ble besluttet opprettet av regjeringen i 2005.

PST har ikke svart på spørsmål

PST-sjefen har ikke ønsket å kommentere saken og PST har ikke svart på Aftenpostens gjentatte henvendelser med spørsmål.

Aftenposten vet ikke hvem av de 36 toppsjefene som svarte på invitasjonen. Av de mest sentrale vi nevnte øverst i sakem sier både politimesteren i Oslo, Politidirektoratet, Stortingets sikkerhetssjef, NSM og tolldirektøren at de var påmeldt. Det samme gjør Oslo kommune, Luftfartstilsynet og Helsedirektoratet.

FOH og E-tjenesten har ikke svart på om de var påmeldt. Justis— og beredskapsdepartementet deltar normalt ikke og sier at detaljer om møtene må besvares av PST.

Traavikutvalget kom med over 50 punkter PST kan bli bedre på:

Les også

Dette må PST-sjefen forbedre

22.julikommisjonen: Avgjørende at andre etater får kunnskap

Etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya i 2011 var 22. julikommisjonen krystallklare i sin omtale av viktigheten av behovet for en kontaktgruppe som fungerte.

Ikke bare mente kommisjonen at informasjonsdeling på tvers av myndighetssektorer var kritisk for terrorbekjempeldse.

De skrev også at: « Det er avgjørende at andre etater får kunnskaper om sikkerhetstjenestenes behov, slik at disse blir satt i stand til å utvikle sensitivitet til å avdekke og formidle informasjon av betydning for forebygging av terror ».

De viste til eksempler på at land har lyktes med å etablere arenaer tilsvarende Kontaktgruppen, men påpeker at «dette krever betydelig lederskap og engasjement».

Et område kommisjonen peker på kan være fruktbart for samarbeid er mellom sikkerhetstjenester og regelverkseiere om tiltak som kan begrense terroristers handlingsrom, eller gjøre sannsynligheten for å bli oppdaget større.

Her nevner de EUs kjemikalieregler, og den europeiske kontrollaksjonen Global Shield, som eksempler.

Skulle utveksle informasjon og kontakt

Kun uker etter terrorangrepet i London i juli 2005, opprettet Bondevik-regjeringen Kontaktgruppen for forebygging av terrorhandlinger i Norge.

I august 2005, uker etter terrorangrepet i London, ble gruppen opprettet og regjeringen fordi man ville «styrke den gjensidige informasjonsutvekslingen og kontakten mellom deltagerne».

Dette skulle skje ved å:

• informere om og diskutere konsekvensene for norske interesser av endringer i det nasjonale og internasjonale trusselbildet,
• informere om og utveksle synspunkter på aktuelle tiltak for å forebygge terror,
• informere om og drøfte endringer i trusselbildet i et lengre perspektiv.

Snakket om bombetrussel mot Stortinget

Programmet, invitasjoner og annen dokumentasjon fra gruppen er unntatt offentlighet.

Men et program Aftenposten har fått innsyn i fra 2013, viser at PST snakket om siste utvikling av terrortrusselen og forebygging av terror.

I samme møte snakket Departementenes servicesenter om erfaringer fra håndteringen i regjeringskvartalet etter en bombetrussel mot Stortinget.

NB! Den 28. januar neste år prøver PST-sjefen å kalle inn toppsjefene på nytt etter at høstens møte ikke ble noe av.

Twitter: @AndreasBF

Disse er med Kontaktgruppen for forebygging av terrorhandlinger:

Etterretningstjenesten

Forsvarets operative hovedkvarter

Stortingets sikkerhetsseksjon

Tollvesenet

Utlendingsdirektoratet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Oslo politidistrikt

Politidirektoratet

Nasjonal kommuniksjonsmyndighet

Avinor

Beredskapsetaten i Oslo kommune

Departementenes servicesenter

Direktporatet for nødkommunikasjon

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Domstoladministrasjonen

Finanstilsynet

Helsedirektoratet

Integrerings— og mangfoldsdirektoratet

Jernbanetilsynet

Jernbaneverket

KS (kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon)

Kystverket

Luftfartstilsynet

Mattilsynet

Nasjonalt folkehelseinstitutt

NAV

Norges Bank

Norges Rederforbund

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norsk olje og gass

Næringslivets sikkerhetsråd

Oljedirektoratet

Petroleumstilsynet

Sjøfartsdirektoratet

Statens strålevern

Statnett