Norge

Kvinneopprør i den somaliske moskeen: – Vi er lei av å vaske og lage mat

Lørdag møtte kvinner en stengt kvinneinngang i den somaliske moskeen i Oslo. Nå krever de at styret trekker seg, og at kvinner må få være med og stemme frem et nytt.

Kvinnelige medlemmer av den somaliske moskeen Tawfiiq Islamsk Senter på Grønland sier at de ble utestengt fra valget av nytt styre i moskeen.
  • Olga Stokke
    Journalist
  • Sigrid Gausen
    Journalist

– Vi er lei av å bare vaske, lage mat og betale, vi har også rettigheter. Dette er Norge. Vi bor i et likestilt land!

Lul Abdis snakker bestemt og stødig på kafeen rett ved moskeen på Grønland i Oslo. Tirsdag kveld møtte Aftenposten over 30 kvinner der. De er frustrert over måten de blir behandlet på i moskeen sin.

Lørdag 8. august prøvde flere av dem å komme inn på et ekstraordinært årsmøte der det skulle velges nytt styre.

– Vi er ikke enig i måten de styrer moskeen på i dag, og vi ønsket å stemme frem et nytt styre. Men da vi kom dit, var kvinneinngangen låst. Og vaktene lot oss ikke komme inn den vanlige inngangen, sier Nasyeko (46).

Hun ønsker ikke å bruke hele navnet sitt, av frykt for konsekvensene av å stå frem.

Mens Aftenposten intervjuer de kvinnelige medlemmene, kommer moskeens forstander bort. Da oppstår det en heftig diskusjon om måten kvinnene er blitt behandlet på.

Etterpå, da gruppen går ut på fortauet for å bli fotografert av Aftenpostens fotograf, kommer en mann bort til dem. Det viser seg å være moskeens forstander, Hakim Ismail.

– Du filmer oss. Hva skal du bruke det til? roper en av kvinnene til ham.

I vinduene i moskeen skimtes flere menn som tar frem mobilkameraene. Kvinnene dekker til ansiktet, men står samlet utenfor moskeen.

– Mange frykter at filmene blir lagt ut i sosiale medier. At hensikten er å skremme og sverte kvinnenes ære, sier Ubah Aden, en av dem som ble filmet.

En filmsnutt som Aftenposten har sett, skal siden ha blitt delt i sosiale medier. Den viser en gruppe kvinner utenfor moskeen. De er filmet fra en bil som kjører sakte forbi dem. Filmen er ledsaget av en mannsstemme som sier på somali:

«Det er ikke bare menn som driver konflikten. Se, kvinnene er med. Ikke rart at kvinner er overrepresentert i helvetet».

Les også

Intern strid i somalisk moské gjorde at politiet måtte rykke ut

Har mistet offentlig støtte

Aftenposten skrev tirsdag om den interne konflikten som de siste årene har preget Norges største enkeltstående moské, Tawfiiq Islamsk Senter, med bortimot 8000 medlemmer.

En kamp om makten og uenighet om hvem som representerer styret og hvilke vedtekter som egentlig gjelder, havnet i vår i retten.

Konflikten har ført til at både Fylkesmannen og kommunen har stanset den årlige overføringen til trossamfunnet for 2019 og 2020.

I vinter fikk en kvinne bitt av en finger under et slagsmål i moskeen, og politiet har rykket ut flere ganger. Lørdag var de der igjen da det oppsto en opphetet diskusjon fordi flere medlemmer opplevde å bli utestengt fra årsmøtet.

Se video fra krangelen her:

– Maktmisbruk, pengemisbruk og udugelighet

Da Aftenposten møter kvinnene noen dager senere, synes de ingen av de to grupperingene som kjemper om makten i moskeen, bør sitte i styret.

– Vi trenger et styre med unge, gamle, kvinner og menn. De som kjemper om makten nå, skaper bare bråk. Uansett hva de kommer med – trusler, advokater – vi bryr oss ikke. Nå vil vi kjempe for våre rettigheter, sier Lul Abdi.

Også i fjor organiserte kvinnene seg for å stille mistillit mot det sittende styret og kreve at kvinner skulle få plass i det nye, sier Ubah Aden. Hun tror det er grunnen til at kvinnene ble stengt ute lørdag.

Aden, som er bystyrepolitiker for Oslo Arbeiderparti og medlem av moskeen, sier at majoriteten av medlemmene er kvinner, og at halvparten av disse er ungdommer, men at deres stemmer er fraværende.

– Kvinnene blir sett på som noen som kan gjøre opprør og forstyrre mennenes makt. Det styret har undervurdert, er at i et demokratisk samfunn kan du ikke stenge ute halvparten av medlemmene dine og samtidig motta statsstøtte. Det er det hele konflikten handler om: maktmisbruk, pengemisbruk og udugelighet. Disse farlige ingrediensene kan vi ikke akseptere lenger.

Ubah Aden og Lul Abdi kommer med sterk kritikk mot moskeen de selv er medlem av. – Alt må være demokratisk og transparent. Vi er ikke i Somalia, sier Aden.

– Kvinners stemmer er fraværende

Ubah Aden sier flere av medlemmene har mistet tilliten til styret, mye på grunn av mangel på gjennomsiktighet i organisasjonen. Ifølge henne har konfliktene ført til at flere unge har gått over til andre moskeer.

Aden sier kvinnene ønsker at det skal bli ro i miljøet, og at det kan bli organisert et nytt, åpent valg. Da vil de velge et styre som er kvalifisert til å lede organisasjonen.

– Du må kunne språket i landet du bor i, være integrert og økonomisk selvstendig. Alle disse tingene er fraværende i dag. Vi vet jo hvor mye statsministeren tjener. Hvorfor kan vi ikke få vite hva som skjer innenfor moskeens fire vegger? Alt er lukket og skjult.

– En selvfølge at kvinnene skal få være med i styret

Mohamed Abdirahman Farah er med i en gruppe som kaller seg medlemsrepresentantene. De mener styret i Tawfiiq ikke opererer demokratisk, og at det ikke er nok gjennomsiktighet i forvaltningen av penger i moskeen.

– Selvfølgelig bør kvinner få være med i styret. De gjør langt mer i moskeen enn det mennene gjør, de har bedre oversikt over barnas behov og er mest til stede i moskeen, mener han.

Ifølge Farah er det bare en formalitet som hindrer kvinner å være med i styret.

– Dette kan enkelt endres. Jeg tror de som sitter i styret nå, ser at kvinnene er lei av denne behandlingen og vil kreve endringer. Derfor holder de dem utenfor.

Farah mener det sittende styret ikke tar kritikk, og at medlemmer risikerer å bli slettet om de kritiserer styret.

– De som sitter med verv, bytter på posisjonene og lar ikke nye få slippe til, sier han.

Moskeledelsen: Åpent for alle

Moskeens ledelse er blitt forelagt kritikken mot dem. Forstander Hakim Ismail sier det ikke er riktig at kvinner ble nektet adgang til moskeen lørdag. Samt at det siden mars har vært anledning til å bruke bare én inngang, som følge av smitteverntiltak.

– Lørdag var hovedinngangen åpen for både kvinner og menn. Alle kvinner som ønsket å delta på årsmøtet og avgi stemme, fikk anledning til det. Både kvinner og menn deltok i avstemningen, opplyser Ismail i en e-post til Aftenposten.

Ifølge ham skulle styret og ledelsen gjerne sett at kvinner ønsket å påta seg styreverv i trossamfunnet, og at det forhåpentlig vil skje allerede ved neste styrevalg.

– Det er ikke riktig at noen medlemmer er utestengt, skriver han.

Trossamfunnet verdsetter sine medlemmer og avholder aktiviteter for dem, understreker forstanderen.

– Alle er velkomne i moskeen, både medlemmer og ikke-medlemmer, fremholder Ismail, som mener at de er et åpent og demokratisk trossamfunn.

Til kritikken om pengemisbruk og mangel på åpenhet svarer Ismail at trossamfunnet hvert år redegjør for tilsynsmyndigheten om hvordan inntektene brukes, og det avlegger årsregnskap.

– Trossamfunnets økonomi er fullt ut transparent.

Forstanderen påpeker at Stiftelsestilsynet nylig avsluttet en kontroll av stiftelsen som eier moskeen.

– Det ble ikke funnet noen kritikkverdige forhold.

Han skriver dessuten at «det er ingen i det sittende styret som satt i det forrige styret. To av styremedlemmene satt i styret i 2014-2016.»

At han filmet kvinnene han møtte utenfor moskeen, forklarer han slik:

– Da forstanderen kom ut av moskeen, oppdaget han at noen tok filmopptak av ham. Han valgte å besvare denne opptredenen med selv å ta film av dem som filmet ham. Han slettet imidlertid opptaket umiddelbart etterpå.

Les mer om

  1. Islam i Norge
  2. Integrering
  3. Likestilling
  4. Somalia
  5. Somaliland
  6. Religion
  7. Trossamfunn