Indonesia-avtale forsinket

Hugststoppen som Indonesia skulle innføre som en del av skogavtalen med Norge er forsinket - fordi indoneserne ikke blir enige hva slags skog som skal vernes.

I mai i fjor lovet Norge Indonesia inntil én milliard dollar, mot at landet reduserer sin avskoging betydelig over tid, raskt gjennomfører viktige reformer i sin skogforvaltning, og ikke gir nye hugstkonsesjoner for kommersiell utnyttelse av skogen i to år fremover.

Det siste, som omtales som hugstmoratoriet, skulle ifølge avtalen ha trådt i kraft 1. januar i år. Nå er det forsinket, fordi indoneserne etter syv måneders intense diskusjoner ikke blir enige om hvilke skogstyper som skal omfattes av hugststoppen.

Nesten alt, eller bare litt

Ifølge Reuters har presidenten nå fått to vidt forskjellige forslag på bordet: Ett fra skogministeren, som ønsker stopp kun i nye hugstkonsesjoner for torvmyr og primærskog, og ett fra gruppen presidenten har satt ned for å gjennomføre avtalen, som også inkluderer sekundærskog, og en revurdering av konsesjoner som allerede er gitt for perioden.

Primærskog er skog som er totalt uberørt, mens sekundærskog har vært utsatt for begrenset hugst på ett eller annet tidspunkt. Forskjellen på de to forslagene er på ingen måte ubetydelig, ettersom landet har enorme skogområder som er blitt hugget i på ett eller annet tidspunkt, men som fortsatt er intakte.

Dessuten var det før avtalen med Norge ble inngått, allerede utstedt konsesjoner for hugst av et område på størrelse med Norge.

— Skillelinjen går mellom noe som vil ha virkning på nesten alle skogarealer, eller en mindre del av dissse. Men moratoriet blir uansett ikke verdiløst, bare mindre verdifullt, sier nestleder for regjeringens skogprosjekt, Per Fredrik Ilsaas Pharo, til Aftenposten.no.

- Dette er testen

Store økonomiske krefter i Indonesia er sterke motstandere av skogavtalen presidenten undertegnet med Norge, fordi landet har store inntekter på å hugge skog og selge tømmer, celluluse og palmeolje.

-Det er ikke noen overraskelse at dette fører til kraftige diskusjoner i den Indonesiske regjeringen. Heller ikke i Norge er det ukjent at Regjeringen må gå noen flere runder når den får kontroversielle saker på bordet, sier Pharo.

- Dette vil være testen på om Indonesia virkelig tør satse på skogbevaring, eller om de mer ønsker å få penger fra Norge og eventuelt andre donorer til å fortsette som før, med litt skjønnhetstiltak, sier nestleder i Regnskogsfondet, Nils Herman Ranum. Han mener det er langt viktigere at moratoriet blir omfattende, enn at det kommer til tiden.

Betaler etter resultat

Pharo understreker at det ikke er noen fare for at Norge betaler for reduksjon i avskogning som ikke skjer, siden utbetalinger kommer først når dette er dokumentert, og omfanget av støtten avhenger av hvor kraftige tiltak indonserne klarer å sette i gang..

— Vi har fått indikasjoner på at dette (hugstmoratoriet, red.anm) kommer på plass i slutten av måneden, og hisser oss ikke opp over en begrenset utsettelse. Dette dreier seg om de klarer å legge om hele skogbrukspolitikken sin på sikt, sier Pharo.

Å redusere avskogingen er det klart viktigste klimatiltaket for Indonesia, som er verdens tredje største utslippsland. En stor del av utslippene stammer fra avskoging. Etter avtalen ble inngått sa Jens Stoltenberg at hvis avtalen, hvis den blir gjennomført, kan føre til utslippsreduksjoner tilsvarende 700 renseanlegg på Mongstad.

Indonesia har lovet å redusere sine klimagassutslipp med 26 prosent i forhold til det de ville vært uten utslippsreduserende tiltak innen 2020. Landet har også sagt at dersom det får internasjonal hjelp, vil det høyne målet til 41 prosent.