Norge

- Gruppepsykologi på sitt verste

  • Geir Amundsen
Facebook-profilen til den ene av de siktede.
  • Det er kort vei mellom tanke og tweet eller en Facebook-kommentar, sier Petter Bae Brandtzæg.

På Facebook-siden til den ene av de to som er siktet for drap på Sigrid Schjetne haglet det med hets tirsdag kveld og natt, før siden ble sperret onsdag formiddag.

Det ble ytret at han både skulle brenne i helvete, at han burde ta livet sitt og at noen burde drept ham — mange av meldingene ispedd bruk av grove skjellsord.

Seniorforsker ved SINTEF Petter Bae Brandtzæg forsker på bruk av sosiale medier. Han mener hetsen mot den siktede er nok et eksempel på hvordan sosiale medier har blitt en moderne gapestokk.

Les også

Facebook-profilen til siktet mann (37) stengt etter hets

— Vi har sett det før, som etter 22. juli eller når en kjendis blir arrestert, hvordan rykteflommene på sosiale medier sprer seg lynraskt. Det er kort vei mellom tanke og tweet eller en Facebook-kommentar, sier Brandtzæg.

Han peker også på at individet gjerne forsvinner i sosiale medier, og at det gjør det enklere å henge ut personer på nett.

- Tar i mer bak tastaturet

— Folk blir revet med og hauser hverandre opp. De føler det er lettere og mer akseptert å si drøye ting når mange andre gjør det samme. Det er en slags ansvarsspredning. Dette er gruppepsykologi på sitt verste, sier Brandtzæg.

Petter Bae Brandtzæg

Han mener sosiale medier har blitt en sosial arena for grove skjellsord, rykter og personangrep hvor individet gjemmer seg i gruppen.— På mange måter er indignerte samtaler rundt lunsjbordet blitt offentlige gjennom bruk av sosiale medier, sier Brandtzæg.

Thomas Wold er stipendiat ved Psykologisk institutt ved NTNU i Trondheim. Han forsker blant annet på mediepsykologi og sosiale medier.

— Det er en generell trend at folk tar i litt mer bak tastaturet enn i en ansikt- til ansikt-situasjon. Når man er opprørt går det gjerne litt utover impulskontrollen.

- Er det lettere å henge seg på når andre skriver noe?

— Både og. Jeg så på siden at mange kommenterte at noen burde roe seg ned litt. Men samtidig får man den suggesjonen. Det henger nok sammen med at når hevn er så ukorrekt å gi uttrykk for, så blir man lett revet med når noen endelig tør å gi uttrykk for det, fortsetter Wold.

Hevn

Og nettopp hevn er et nøkkelord her, mener Wold.

— Hevn er noe som ligger dypt i oss. Man bruker det for å rette en krenkelse eller urett som blir begått, men det er en ukorrekt ting å gi uttrykk for i dag.

Forskeren sier hevn er regnet som en primitiv følelse.

Les også

Send din siste hilsen til Sigrid

— Den blir ikke oppfattet som konstruktivt, men det er noe vi har med oss fra veldig lenge, lenge siden.

Les også

  1. Forsvareren til drapssiktet: Han opplever det svært vanskelig

  2. Tidligere dømt for brutal vold

  3. Minnes Sigrid ved Østensjø skole i kveld