Tror du at du er immun mot difteri og kikhoste fordi du ble vaksinert som barn? Det stemmer ikke.
Nå vurderer Helse- og omsorgsdepartementet å innføre et vaksinasjonsprogram for voksne der man blir kalt inn til fastlegen hvert tiende år.
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er vaksinasjon en av de mest effektive formene for sykdomsforebygging. Etter at de ulike vaksinene ble introdusert i barnevaksinasjonsprogrammet, har forekomsten av sykdommene man vaksineres mot, gått ned, og noen infeksjonssykdommer er nesten forsvunnet.
Men ikke alle vaksiner gir beskyttelse livet ut, noen vaksiner er nødvendig å ta på ny i voksen alder.
I dag er det ingen systematikk i hvem som tar vaksinen på nytt. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor bedt FHI om å utarbeide en modell for et voksenvaksinasjonsprogram.
FHI anbefaler at:
- Hele befolkningen bør revaksineres hver tiende år mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio.
- Noen voksne, inkludert noen nyankomne innvandrere, kan mangle grunnvaksinasjon og trenger i tillegg vaksine mot meslinger og røde hunder.
Hver høst blir risikogrupper anbefalt å ta vaksine mot influensa. Dette gjøres ved kommunale vaksinasjonskontorer og på fastlegekontorene. FHI anbefaler at vaksinasjonsprogrammet for voksne organiseres på samme måte. Fagbladet Journalen omtalte saken i november 2018.
Populisme har gitt nytt liv for vaksinemotstand | Ingeborg Senneset
Viktig for immuniteten
Preben Aavitsland er kommuneoverlege i Arendal og Froland og overlege ved Folkehelseinstituttet. Han har skrevet en leder i Tidsskriftet for Den norske legeforening der han støtter forslaget fra FHI.
– Dette er viktig for å opprettholde immunitet mot noen sykdommer. Et vaksinasjonsprogram for voksne likt barnevaksinasjonsprogrammet og influensavaksinen vil sikre samme tilbud til alle, mener han.
Det er ingen som vet hvor mange nordmenn som revaksinerer seg hvert tiende år. For å finne ut dette, må man sammenligne antall solgte vaksiner med nordmenn over 20 år.
Skal du ta med babyen til utlandet i sommer? Sjekk om det er meslingutbrudd
Fastlegene bør ta jobben
Aavitsland mener voksenvaksinasjonsprogrammet kan organiseres ved at fastlegen sender ut en påminnelse til alle pasientene hvert tiende år. Pasienten kommer så frivillig til fastlegen og får sine vaksiner.
– Hvor mye vet folk om at de bør revaksinere seg hvert tiende år?
– Det er veldig få som vet at de bør ta vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio hvert tiende år. Det ser man ut fra bruken av vaksinen, sier Aavitsland.
Han mener en ordning med voksenvaksinasjonsprogram vil føre til at det blir forutsigbart også for innkjøperne, og at man derfor kan få store rabatter på grunn av store bestillinger.
– Det er viktig å få dette på plass. Først og fremst for å skape et likt tilbud til alle. Det er det store gullet i norsk barnevaksinasjonsprogram, at tilbudet er likt og benyttes likt av fattig og rik.
– Hvordan skal dette finansieres? Bør det være gratis, som i barnevaksinasjonsprogrammet?
– Jeg forutsetter ikke at det skal være gratis. Dette blir en politisk avgjørelse. Men vi har allerede sterk subsidiering av annen forebyggende virksomhet som i løpet av et år kan koste mange tusen kroner for en pasient. For eksempel kolesterol og blodtrykksmedisiner, som kan spare pasienter for hjerteinfarkt, sier Aavitsland.
Vet ikke prisen
Fagdirektør Ingeborg S. Aaberge ved FHI sier de ikke har anslått hvor mye det vil koste å innføre et voksenvaksinasjonsprogram.
– Arbeidet med å utarbeide forslag til modell for et voksenvaksinasjonsprogram har hatt en stram tidsplan, og vi har derfor ikke hatt tid til helseøkonomiske vurderinger.
Det er eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug som har ansvar for vaksiner i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Ifølge kommunikasjonsavdelingen til departementet jobber de nå med anbefalingene fra FHI. Hvis forslaget skal innføres, må det behandles i de ordinære budsjettprosessene.
