Surrogatmor for norsk par døde etter fødsel
En surrogatmor som var gravid med tvillinger for et norsk par, døde av gulsott like etter fødselen. Hun tok jobben for å tjene penger til familien.
Den indiske kvinnen, som døde i fjor høst, var gift og hadde selv egne barn.
Gravide med hepatitt E (gulsott) har høy risiko for å dø i forbindelse med svangerskap.
Direktør Goral Gandhi ved Rotunda — Center for Human Reproduction i Mumbai i India, som formidler kontakt mellom surrogatmødre og norske enslige og par, bekrefter nå på e-post til Aftenposten at kvinnen døde like etter fødsel.
- Hun var frisk frem til svangerskapsuke 26. Da ble hun syk med mye oppkast og lagt inn på sykehuset. Hun ble diagnostisert med gulsott. Hennes tilstand forverret seg raskt, og hun utviklet hjerneødem på grunn hepatitt E-infeksjon, sier Gandhi.
Kvinnen var gravid med tvillinger, det ene barnet døde rett etter fødsel.
Ville tjene penger
Aftenposten har snakket kvinnens venninne, «Fatima», via tolk på telefon. Venninnen sier at kvinnen tok jobben for å tjene penger til familien sin.
Det er en vanlig motivasjonsfaktor, ifølge antropolog Kristin Engh Førde ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.
Hun skriver doktorgrad om surrogati i India. - Surrogatene som oftest rekrutteres blant svært fattige kvinner med få andre muligheter til å tjene penger.
En varslet død
Hun sier at mange av kvinnene oppgir ønsket om å gi barna sine et bedre liv og lysere fremtid som motiv for å bli surrogat.Førde har ikke inntrykk at dødsfall eller alvorlig sykdom i forbindelse med surrogatisvangerskap er utbredt i India. - Men saken illustrerer jo at det er stor risiko involvert, selv om det som regel går bra. Svangerskap og fødsel er forbundet med uforutsigbarhet for oss alle. Ting kan skje, og det bør surrogatikontraktene og partene ta høyde for, sier Førde.
Erstatning
På spørsmål om kvinnens barn fikk noen form for erstatning, svarer direktøren at ektemann og hennes brors familie tar seg av hennes biologiske barn. Kvinnens venninnen sier imidlertid at surrogatens egne barn fikk en erstatning på ca. 300.000 rupier, det vil si ca. 31.000 norske kroner.
Infeksjonsspesialist Bent Von der Lippe ved Ullevål sykehus opplyser at gravide som pådrar seg hepatitt E-infeksjon, har 10-20 prosent risiko for å dø i svangerskapet.
En høy andel av befolkningen i bestemte områder har opparbeidet seg beskyttende motstoff (antistoff) mot sykdommen og vil sannsynligvis ikke bli syke ved ny smitte. Det er enkelt å teste for antistoff mot hepatitt E. Denne surrogatmoren er åpenbart ikke testet, sier han.
Regjeringen: Straffes ikke
UD bekrefter at de har vært involvert i saken.
- Ja, jeg kan bekrefte at ambassaden er kjent med saken og dødsfallet. Ambassaden har bidratt i prosessen med registrering av foreldreskap som foretas av norske myndigheter før barnet reiser til Norge med forelder, sier Svein A. Michelsen.
Det har ikke lykkes Aftenposten å komme i kontakt med de norske foreldrene til barnet.
Fredag før påske la Helsedepartementet frem forslag om endringer i bioteknologiloven. Her slår Regjeringen fast at privatpersoner som bryter bioteknologiloven, ikke skal kunne straffes, for eksempel ved kjøp av en surrogatmor i utlandet.
I februar sa regjeringspartiet Sps stortingsgruppe nei til å frita enkeltpersoner for straffansvar ved brudd på bioteknologiloven.
— Når Regjeringen så eksplisitt slår fast at det å bryte bioteknologiloven ikke skal få noen konsekvenser, er det med på å legitimere surrogati i utlandet, sier stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp).
Nå varsler flere Sp-representanter at de ikke vil være med på å endre lovverket.
— Lovendringen presiserer dagens rettspraksis. Hovedformålet med straffebestemmelsen er å hindre organisert virksomhet som er i strid med loven, sier statssekretær Nina Tangnæs Grønvold (Ap) i Helsedepartementet.
Hun understreker at bioteknologiloven ikke gjelder utenfor Norge, og at kjøp av surrogatitjenester i andre land derfor ikke omfattes.
