Slik har det gått med regjeringens strengere asylkrav: Rekordmange enslige har fått familiegjenforening.

Enslige mindreårige asylsøkere som kom til Norge i 2015 fikk innvilget familiegjenforening for foreldre og søsken i 1557 saker – med Frp bak rattet. – Ikke heldig, sier justisminister Jøran Kallmyr (Frp).

– En streng og rettferdig asylpolitikk, sa statsminister Erna Solberg da hun og daværende innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) innførte strengere asylkrav i 2016.

Et av de viktigste tiltakene for å stoppe tilstrømningen etter 5400 enslige, mindreårige asylsøkere i 2015, var å skjerpe kravene til familiegjenforening.

– Reisen er farlig, og barna risikerer utnyttelse og alvorlige angrep, het det i en pressemelding fra Solberg-regjeringen, som mente de gamle reglene var «et insitament til at familier velger å sende barn alene som asylsøkere hit».

Tre år senere viser tallene at rekordmange enslige mindreårige har fått foreldre og søsken til Norge mens asylpolitikken har vært styrt av Frps justisministre Anders Anundsen, Sylvi Listhaug og Tor Mikkel Wara.

41 prosent fikk foreldrene til Norge

De fleste av de 1557 familiegjenforeningssakene for enslige mindreårige asylsøkere, gjelder Afghanistan, Eritrea og Syria.

• 83 prosent av dem som kom som enslige asylbarn og søkte familiegjenforening i 2018, fikk ja på søknaden.
• I 41 prosent av sakene var det foreldrene som kom til Norge. I 59 prosent var det søsknene.

Antallet familiegjenforeningssaker for enslige mindreårige asylsøkere er tredoblet i 2018 sammenlignet med i 2014.

Justisministeren: – Ikke heldig

– Det som er felles for denne gruppen er at de ikke hadde omsorgspersoner som vi kjenner til da de søkte asyl. Da er det ikke heldig, etter at de har fått opphold, at de faktisk har omsorgspersoner likevel, sier justisminister Jøran Kallmyr.

Han legger skylden på opposisjonen.

Kallmyr mener tallene hadde vært lavere hvis ikke forslaget fra Regjeringen (H og Frp) om å gi midlertidig opphold til de enslige asylbarna frem til de ble 18 år, var blitt nedstemt i Stortinget.

– Med forslaget som Ap og Sp stemte ned, ville denne statistikken sett helt annerledes ut. Da ville denne gruppen ikke fått familiegjenforening før de fikk innvilget asyl.

– Dagens regjeringspartnere Venstre og KrF stemte også ned det forslaget?

– De var ikke i regjeringen den gang.

Dette er bare ett av flere strengere innvandringstiltak fra Frp som har hatt begrenset effekt, viser en rapport om «Virkninger av utvalgte bestemmelser av utlendingsregelverket»:

Dyrere drift av asylmottak

Et av de viktigste målene for Regjeringen var å gjøre behandlingen av asylsøkere rimeligere og mer effektiv.

Det motsatte har skjedd.

Regjeringens statsregnskap viser at kostnadene per plass på asylmottak økte til 136.136 kroner i 2018, noe som er 30 prosent dyrere enn Regjeringens eget mål.

Årskostnaden for en mindreårig asylsøker økte til 828.537 kroner. Det er 62 prosent dyrere enn budsjettert.

Forklaringen er at Frp-statsrådene ikke har klart å redusere kostnadene i asylforvaltningen i forhold nedgangen i nye asylsøkere.

Kallmyr påpeker at det lave nivået i antallet nye asylsøkere forklarer mye.

– Vi får ikke lenger stordriftsfordeler og må ha en grunndrift av mottakene. Dessuten ta det tid å bygge ned på grunn av langsiktige kontrakter. Ekstrakostnaden er likevel langt lavere enn om det hadde kommet flere asylsøkere, sier justisministeren.

Ikke i nærheten av å nå mål for returer

1600 utlendinger uten lovlig opphold skulle i 2018 returneres raskere med «assistert retur», var regjeringens mål.

Resultat? Bare 240 frivillige returer ble gjennomført. Ved nyttår satt fortsatt 1066 personer med utreiseplikt i asylmottakene.

– Det viser at vi bare at må fortsette å drive med tvangsretur, svarer justisminister Jøran Kallmyr.

– Vi har en veldig sjenerøs returordning for dem som reiser frivillig. Vil de ikke det, må vi bruke tvang.

Antallet tvangsreturer går imidlertid også i ned.

I 2018 skulle 7500 utlendinger uten lovlig opphold tvangsutsendes av politiet. Fasiten er at 5077 personer ble sendt ut med tvang, noe som er det laveste tallet siden 2012.

– Det har nok sammenheng med hva man trodde skulle komme, sier Kallmyr.

– Vi har sendt ut over 30.000 og har gjort et kjempestort arbeid. Nå står vi igjen med en del som er vanskelig å returnere fordi de mangler ID eller kommer fra land som er vanskelig å returnere til.

Nesten alle klarte norskprøve

Et annet viktig innstrammingstiltak var å innføre krav til norskkunnskaper for å bli statsborger.

Av 12.000 utlendingene som søkte om statsborgerskap i 2018, var det bare 213 som fikk avslag på grunn av for dårlig norsk.

– Det er gledelig at så mange har lært seg norsk. Dette viser at det var lurt å stille et høyt krav for å få norsk statsborgerskap, svarer Kallmyr.

Selv om Solberg-regjeringen strammet inn reglene i 2016, fikk rekordmange innvilget norsk statsborgerskap.

Nesten ingen tatt for å reise hjem

Et annet innstrammingstiltak som Frp fikk innført, var å omgjøre sakene for asylsøkere som reiste tilbake til hjemlandet på ferie.

Resultatene viser at de nye reglene bare er brukt i 12 tilfeller i 2018 – mot tre irakere og ni syrere.

– Dette tiltaket har vært i kraft i bare ett år, så det er litt tidlig hva som blir effekten, svarer Kallmyr.

– Dessuten er det en utfordring å oppdage at folk faktisk reiser tilbake. Noen reiser med feil ID-papirer.