Det tverrfaglige forskningsprosjektet Cedren har undersøkt mulighetene for å forene hensynet til laks og kraftproduksjon. Mer laks og mer kraft, var mottoet for forskningsprosjektet som blant annet har testet ulike tiltak i Aurlandsvassdraget.
Prosjektet resulterte blant annet i en håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag, som beskriver hvordan regulanten kan spesialtilpasse miljøforholdene etter laksens behov.
Dette kan innebære å lage oppvekst- og gytehabitater på de rette plassene, slippe kunstige flommer, restaurere endrede elvestrekninger og gjenskape naturlige prosesser som varierende vannføring.
Tiltakene vil ikke ha noen effekt for ungfisk uten en tilstrekkelig mengde vann i elvene. I mange tilfeller vil det være snakk om relativt små mengder, ifølge forsker Ulrich Pulg ved NORCE LFI – Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske.
– Den økte nedbøren som følge av klimaendringene, samt variasjon i vær og i kraftprisene er ofte større enn det vi snakker om her, sier han.
Pulg påpeker at det meste av norsk vannkraft er eid av stat, kommuner og fylkeskommuner – som også skal passe på miljøet i elvene.
– De behøver ikke å vente på vilkårsrevisjoner og juridisk bindende pålegg. Krafteierne, altså folkevalgte politikere, kunne innført mer miljøvennlig kraftproduksjon med et pennestrøk på styremøtet – hadde de villet, sier han.
Slike tiltak kan redusere konflikten mellom kraftinteressene og fiskeinteressene, mener Pulg. Likevel er det fortsatt mange elver der metoden ikke er tatt i bruk.
– Dette skyldes nok til dels at det ikke prioriteres, men også kunnskapsmangel og at man venter på vilkårsrevisjonene. Metodene kan gi mer miljøvennlig kraftproduksjon, noe alle ville tjent på, sier Pulg.
– Det ville være naturlig at dette kom inn i konsesjonsvilkårene.