Laks og vannkraft kan forenes
AFTENPOSTEN INNSIKT: Miljødesign: – Hvis de vil, kan politikerne som eier kraftverkene, raskt innføre mer ambisiøse miljømål uten at det går nevneverdig ut over kraftproduksjonen, mener ferskvannsbiolog og ingeniør Ulrich Pulg.
Sjøørret, Vassbygdelva, øvre del av Aurlandselvi. Foto: Foto: Ulrich Pulg
- Laila BorgeI samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO)
Det tverrfaglige forskningsprosjektet Cedren har undersøkt mulighetene for å forene hensynet til laks og kraftproduksjon. Mer laks og mer kraft, var mottoet for forskningsprosjektet som blant annet har testet ulike tiltak i Aurlandsvassdraget.
Prosjektet resulterte blant annet i en håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag, som beskriver hvordan regulanten kan spesialtilpasse miljøforholdene etter laksens behov.
Ulrich Pulg ved Norce LFI. Foto: Privat
Kampen om dråpene
Dette kan innebære å lage oppvekst- og gytehabitater på de rette plassene, slippe kunstige flommer, restaurere endrede elvestrekninger og gjenskape naturlige prosesser som varierende vannføring.
Tiltakene vil ikke ha noen effekt for ungfisk uten en tilstrekkelig mengde vann i elvene. I mange tilfeller vil det være snakk om relativt små mengder, ifølge forsker Ulrich Pulg ved NORCE LFI – Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske.
– Den økte nedbøren som følge av klimaendringene, samt variasjon i vær og i kraftprisene er ofte større enn det vi snakker om her, sier han.
Pulg påpeker at det meste av norsk vannkraft er eid av stat, kommuner og fylkeskommuner – som også skal passe på miljøet i elvene.
Laksesmolt, Aurlandselvi. Foto: Foto: Ulrich Pulg
Flomdemping som trumfkort
– De behøver ikke å vente på vilkårsrevisjoner og juridisk bindende pålegg. Krafteierne, altså folkevalgte politikere, kunne innført mer miljøvennlig kraftproduksjon med et pennestrøk på styremøtet – hadde de villet, sier han.
Slike tiltak kan redusere konflikten mellom kraftinteressene og fiskeinteressene, mener Pulg. Likevel er det fortsatt mange elver der metoden ikke er tatt i bruk.
– Dette skyldes nok til dels at det ikke prioriteres, men også kunnskapsmangel og at man venter på vilkårsrevisjonene. Metodene kan gi mer miljøvennlig kraftproduksjon, noe alle ville tjent på, sier Pulg.
– Det ville være naturlig at dette kom inn i konsesjonsvilkårene.
Relevante artikler
Slik kan flomdemping fungere som trumfkort i vannkraft-debatten
Kampen om dråpene: Mest mulig vannkraft eller vern av natur?
Lakselus, sykdom og høye kostnader tvinger produksjonen av fisk ut av havet og opp på land
Opp mot 40 prosent av smålaks dør av lakselus
Denne parasitten koster oppdrettsselskapet 2,7 millioner hver dag
Slik kan forskere avsløre flere av laksens hemmeligheter