Norge

Vestlandets veidrøm: Prisen på veien må ned, og ny teknologi gir fergene et løft

  • Arnfinn Mauren

– Det er ikke fergene som tar tid på Vestlandet. Det er veiene, mener administrerende direktør Dagfinn Neteland i fergerederiet Fjord1.

Fergedriften er i stor endring:

– Vi er godt i gang med en revolusjon, mener direktør Mikael Johansen i Multi Maritime – en av landets ledende fergedesignere.

Men den største politiske ambisjonen på Vestlandet har ikke vært å bedre standarden på veiene. Målet har vært å kvitte seg med mange av fergene.

Det mest ambisiøse prosjektet er å gjøre E39 gjennom Vestlandet fergefri.

Tidligere i høst signaliserte imidlertid Bjørne Grimsrud i et intervju med Dagens Næringsliv at Statens vegvesen var i ferd med å forlate konseptet om en fullstendig fergefri E39.

– Vi må stille oss friere. Vi kan ikke lenger låse oss til den fergefrie ambisjonen, sier direktøren for økonomi og virksomhetsstyring i Statens vegvesen til Aftenposten.

Dersom ambisjonen om en fergefri E39 skal realiseres før 2050, må det ifølge Grimsrud betydelig penger på bordet fra Stortinget. Men Grimsrud mener også at hver enkelt strekning bør vurderes for seg selv. Man må vurdere hvilken transportmetode som er samfunnsøkonomisk mest lønnsom, samtidig som den gir god fremkommelighet for trafikantene.

– Da kan ikke fortsatt fergeforbindelse utelukkes. Det er nemlig mulig å tenke seg en utvikling der fergeteknologien vil gi god fremkommelighet for de reisende, mener han.

Stikkordene for fremtidens ferger er ikke bare elferger og alternativt drivstoff. Seniorrådgiver Ørnulf Jan Rødseth ved Sintef Ocean, en av landets fremste eksperter på autonome skip, tror det kommer til å skje mye på fergefronten de neste årene.

– Det handler om å komme litt bort fra den konvensjonelle tenkingen rundt fergedrift, mener han.

Rødseth peker blant annet på fergestørrelsene. Mindre, men flere ferger – og dermed hyppigere avganger – kan være en løsning på noen strekninger.

– Men for at det skal være lønnsomt, må fergene i større grad bli automatiserte. Mannskapskutt forutsetter imidlertid andre sikkerhetsløsninger enn i dag.

En studie som miljøorganisasjonen Bellona gjorde i 2015, viste at syv av ti ferger vil være lønnsomme med elektrisk drift. Men hvor stor miljøgevinsten vil være med slike ferger – sammenlignet med bro eller tunnel – er aldri blitt undersøkt.

– Siden 2015 er batteriprisen redusert, og fergenes fleksibilitet er blitt bedre. Vi mener derfor det i hovedsak bør satses på elektriske ferger fremfor bro eller tunnel. Derfor er det bra at Statens vegvesen nå vurderer dette, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

I første omgang er det imidlertid ikke miljøargumentene, men kostnadene – og delvis de teknologiske utfordringene – som kan stoppe ambisjonen. I september ble arbeidet med tunnelen under Boknafjorden stanset og anbudskonkurransen på en av de største jobbene avlyst. Veivesenet fikk inn bare ett tilbud.

– Usikkerheten og risikoen ved hele prosjektet er større enn tidligere antatt, meldte Samferdselsdepartementet nylig.

Prosjektet i Rogaland kan bli vesentlig dyrere enn rammen som Stortinget har gitt: 20 milliarder kroner. Forsinkelsen blir i beste fall på ett år, men samferdselsminister Jon Georg Dale har insistert på at tunnelen skal bygges.

– Statens vegvesen skal derfor snu alle steiner for å finne løsninger som kutter kostnader slik at prosjektet kan gjennomføres, understreket han i en pressemelding.

Totalt er nye E39 beregnet til å koste 340 milliarder kroner. Men det er et svært usikkert tall, noe prisen på den planlagte Boknafjord-tunnelen illustrerer.

Transportøkonomisk Institutt (TØI) har på oppdrag fra Vegdirektoratet analysert den samfunnsøkonomiske effekten av økt fergefrekvens sammenlignet med bro eller tunnel. TØI har sett på seks fergestrekninger, fire av dem er på E39.

Rapporten fra TØI er ennå ikke klar, men etter det Aftenposten forstår, varierer konklusjonen mellom de ulike fergesambandene. Det betyr at hyppige elferger – med 15 eller 20 minutters avganger – kan være en bedre løsning på noen strekninger.

– Vi skal nå gå gjennom TØI-rapporten, og så får vi kommentere konklusjonene senere, sier seniorrådgiver Joachim Rønnevik i Vegdirektoratet.

Det er langt fra alle som jubler over de nye signalene fra Statens vegvesen. Noen av næringslivets organisasjoner har vært blant forkjemperne for en fergefri vei på Vestlandet.

– Vi har sett på dette med autonome og elektriske ferger, samt økt frekvens, men dette utløser ikke de samme effektene som en døgnåpen vei, sier regiondirektør Toril Ytreberg i NHO Møre og Romsdal.

Men hva mener folket og fergepassasjerene på Vestlandet? Vil de ha bort fergene fra E39?

Det har ikke vært gjort noen meningsmåling om spørsmålet. Ingen har gått i demonstrasjonstog for tunnel eller bro.

Basert på intervjuer med 30–35 passasjerer på syv fergestrekninger kan vi fastslå: Det er ikke noe folkekrav å bli kvitt fergene.

Men det er én faktor som kan påvirke folkemeningen: prisen. Det koster mer å bygge en elferge enn en dieselferge, og hverken rederiene, fylkeskommunen eller passasjerene nyter godt av de samme fordelene som elbilkjøpere blir tilgodesett med.

Deler av regningen for det grønne skiftet i fergetrafikken kan bli skjøvet over på passasjerene. I flere fylker er det varslet økte takster.

– Det er bra at vi får elferger, men det har en kostnad. Den ser det ut til at passasjerene og næringslivet må ta, fordi det grønne skiftet er underfinansiert, mener ordfører Hans Inge Myrvold (Sp) i Kvinnherad, sør for Bergen.

Takstøkningen har resultert i et gryende fergeopprør. Joachim Orvik, konsulent og lærer fra Midsund på romsdalskysten, har tatt initiativet til en protestside på Facebook. Hittil har den fått 18.000 medlemmer.

– Det er et paradoks at det skal være billigere å kjøre elbil enn å være passasjer på en elferge, mener han.

Les hele saken med abonnement