Flexus er døende - NSB og Ruter vil ha egne kort

Etter ti år med forsinkelser og 600 millioner tapte kroner er Flexus-kortet snart historie. NSB og Ruter gir opp tanken om ett, felles kort.

Les også:

Reisekortet Flexus har vært en stor fiasko, og prosjektet har totalt kostet over 600 millioner kroner uten at de ulike reiseselskapene som står bak samarbeidet har klart å få til dette felles elektroniske reisekortet til tog, trikk, T-bane, buss og båt.

Nå har NSB og Ruter bestemt seg for å droppe Flexus-kortet til fordel for egne reisekort.

— Det er ikke til å stikke under stol at Flexus-navnet er blitt en belastning. Når vi nå lanserer neste generasjon reisekort med ti år nyere teknologi vil det bare stå Ruter Reisekortet, sier informasjonsjef Gry Isberg til Aftenposten.no.

370.000 Flexus-kort skal fortsatt brukes til de er utslitt, men i april kommer den første leveransen på 160.000 Ruter-kort i ny design uten Flexus-logoen.

Det skal altså ikke produseres flere nye Flexus-kort, men passasjerer vil fra nå av få enten et Ruter Reisekort eller et NSB-kort - og dette kortet vil ha samme funksjon og bruksområde som dagens Flexus-kort med muligheter for overgang mellom de ulike transportselskapene.

De reisende vil derfor i praksis ikke merke noen forskjell i det hele tatt.

— Utskiftingen vil skje gradvis. Vi ville vente til vi hadde brukt opp lageret av gamle kort. Normalt har de en levetid på fire-fem år, så skiftet vil ikke skje over natten, sier Isberg.

- Hele landet

Kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby i NSB persontog vedgår også at Flexus-navnet ikke klinger spesielt godt.

I august i fjor begynte de derfor å rulle ut sine egne elektroniske reisebilletter med NSB-design. Fra før har 70.000 NSB-kunder Flexus-kortet.

— Våre billetter skal kunne brukes over hele landet, og vi synes det er hyggelig at vi nå har et eget NSB-kort, sier Lundeby.

- Dyrkjøpt kaos

Julie Runde Krogstad har forsket på hva som gikk galt ved innføringen av Flexus fra årtusenskiftet:

600 millioner kroner ble svidd av før man nå sender hele systemet til et kollektivt museum hvor svært få er levnet et snev av ære.

— Selskapene NSB, Oslo Sporveier og SL (de to sistnevnte fusjonert til Ruter 1. januar 2008) hadde ulike mål og ignorerte brukerne. Sporveien brukte enhetstakst, SL hadde et sonesystem med 88 prissoner og NSB opererte med avstandstakster, sier Krogstad til Aften og fortsetter:

— NSB var også bekymret for at det nye systemet skulle bli for billig sammenlignet med NSB-priser i fylkene rundt Oslo og Akershus. Og mens SL først og fremst har prioritert å kapre rushtidstrafikk, var Sporveiens marked å konkurrere med biltrafikk hele døgnet.

- Kaosprosjekt

Resultatet var et salig kaos. Politikerne besluttet dermed å vente med nytt takstsystem til etter at Flexus var innført.

Blant annet «for å ikke innføre to store reformer midt oppe i hodet på kollektivtrafikantene samtidig», slik daværende samferdselsbyråd Peter N. Myhre (Frp) formulerte seg i 2005.