Norge

Eksperter tviler på grunnlaget for Behring Breiviks diagnose

Etter å ha lest rapporten stiller flere eksperter spørsmål ved om grunnlaget for å erklære Anders Behring Breivik (32) for schizofren, er godt nok begrunnet.

Rettsoppnevnt psykiater Torgeir Husby leverte forrige tirsdag den 243 sider lange rapporten om Anders Behring Breiviks mentale helse til tingretten i Oslo. I rapporten konkluderer Husby, og kollega Synne Sørheim med at Behring Breivik er strafferetstslig utilregnelig. Foto: ANETTE KARLSEN

  • Per Anders Johansen - Andreas Bakke Foss

Aftenposten har fått to faglige eksperter til å lese og gå gjennom de sakkyndiges rapport om Anders Behring Breiviks mentale helse.

De er kritiske til flere sentrale punkter i diagnosen, og mener rapporten ikke dokumenterer diagnosen den terrorsiktede har fått

Debatten raser etter de to rettsoppnevnte psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby i forrige uke konkluderte med at Behring Breivik var paranoid schizofren. Med en slik diagnose er han ikke strafferettslig tilregnelig.

Aftenposten har bedt Svenn Torgersen, professor emeritus i klinisk psykologi og Arne Thorvik, lege spes. psykiatri, tidligere fengselslege på Ullersmo og sakkyndig i straffesaker siden 1992, lese rapporten Aftenposten har innsyn i for å, uavhengig av hverandre, gi sine vurderinger av den.

Les hele begrunnelsen til Thorsvik og Torgersen :

Les også

Dette mener ekspertene om de sakkyndiges rapport

Lest og vurdert

De to understreker at de kun har rapporten å bygge sine vurderinger på, og ikke har møtt den siktede. Men både Torgersen og Thorvik reagerer på flere forhold ved rapporten og det de oppfatter som manglende begrunnelser.

— Rapportens begrunnelse for valg av diagnostiske kjennetegn synes ikke å treffe. Dette utelukker ikke at han er paranoid schizofren. Men rapporten dokumenterer ikke det, etter min mening, sier Torgersen.

Thorvik mener også diagnosen Behring Breivik får ikke er underbygget i rapporten.

— Jeg skal være så ydmyk å si at konklusjonen paranoid schizofreni kan være riktig, men den er langt fra tilstrekkelig underbygget. Hovedinnvendingen er at alternative forståelsesformer av gjerningsmannen og handlingen knapt er drøftet, sier Thorvik.

"Bisarre tanker"

Psykiatriens bruk av ordet "bisarr" skiller seg drastisk fra hva som er vanlig dagligtale. En "bisarr" vrangforestilling skal være fullstendig umulig, naturlovstridig og uten noen som helst gjenklang i vår kultur.

Torgersen mener rapporten gir grunn til å spørre om Behring Breiviks diagnose er "paranoid psykotisk", men ikke schizofren. Torgersen mener hans vrangforestillinger ikke tilfredsstiller psykiatriens krav til beskrivelsen "bisarr".

- Det er mulig Behring Breivik har bisarre vrangforestillinger og er paranoid schizofren, og har vært det en stund, men argumentene for det holder ikke, sier Torgersen.

Skal man kunne si at det foreligger en psykotisk, paranoid vrangforestilling må tanken ikke være en rimelig antagelse, og ikke i tråd med tanker som gjør seg gjeldende i de grupper man er del av eller identifiserer seg med, ifølge Torgersen.

Slike vrangforestillinger kan sannsynliggjøre at det dreier seg om en mindre alvorlig diagnose: paranoid psykose, eller en mer alvorlig diagnose, paranoid schizofreni. I siste tilfelle må det foreligge påvirkningsideer eller bisarre vrangforestillinger.

- Jeg finner ikke noe sted dokumentert at bisarre vrangforestillinger foreligger. Det er heller ikke dokumentert at det foreligger influens-symptomer, sier Torgersen.

Quisling vs. Behring Breivik

Thorvik er mest kritisk til at de sakkyndige i liten grad ser etter alternative forklaringer enn psykose på Behring Breiviks handlinger. Han trekker paralleller til de psykiatriske vurderingene som ble gjort av Vidkun Quisling.

Quisling ga uttrykk for å ha forstått universets gåte og ha en gudegitt misjon for å frelse verden i "hellig krig". Han sammenlignet seg med Hellig Olav. Den gang ble dette tolket av de sakkyndige som fabuleringer Quisling selv produserte ut fra hans ideologi, kanskje som kompensasjon for motgang tidligere i livet.

- Spørsmålet om Behring Breivik kan ha en avvikende personlighet, er så vidt jeg kan se begrenset til seks linjer i sammendraget, sier Thorvik.

Realisme

Arne Thorvik mener det er en "åpenbar" svakhet at de sakkyndige i Behring Breivik-saken ikke forsøker å se andre forklaringer på 32-åringens uttalelser enn psykose.

— Eksempelvis anses det som psykotisk at Behring Breivik i den tiden han planla terrorhandlingen hadde tanker om avlytting, og en gang etter den 18. juli mente å ha sett sivilkledd politi. Kan ikke dette tolkes som en realisme? Dersom politiet hadde fungert optimalt, skulle han jo nettopp ha vært overvåket over lang tid, sier Thorvik.

Etterlyser ny vurdering

Thorvik, som har lest rapporten for Aftenposten, mener retten må utpeke nye sakkyndige for å få en helt uavhengig vurdering fra flere hold.

— Det er et vitenskapsteoretisk prinsipp at all observasjon er teoriladet. Personlig kan jeg ikke se annen løsning enn at retten må oppnevne nye og uavhengige sakkyndige fra ulike fagtradisjoner. Hvis ikke, vil det forbli tvil om denne konklusjonen. Dette er nødvendig for ettertiden, for de mange berørte, og ikke minst for alle de fredelige menneskene med samme diagnose som opplever denne saken som en belastning, sier Thorvik.

Dette mener ekspertene om de omstridte punktene:

De to ekspertene som har lest rapporten for Aftenposten kommenterer de mest omstridte og debatterte punktene i rapporten slik:

1. Ute av stand til å fungere på nesten alle områder?

De sakkyndige: Konkluderer med at Behring Breivik var og er «ute av stand til å ta vare på seg selv». «Etter at observanden flytter hjem til sin mor i 2006 blir hans funksjonstap totalt».

Kommentar:

Torgersen: Behring Breivik foretar sære valg når han bor hjemme, uten inntekt og bedriver selvstudier. Han lar seg oppvarte av moren, men særlig funksjonssvikt er det ikke dokumentert at foreligger.

Thorvik: Det er ikke uvanlig at menn i 20- årene flytter hjem til mor, som tar hånd om klesvask og matlaging. Dette burde i alle fall ha vært problematisert, sier Thorvik.

2. Er han suicidal?

De sakkyndige: Mener Behring Breivik er suicidal siden han én gang den siste måneden har vurdert å ta sitt liv.

Kommentar:

Thorvik: Jeg synes suicidalvurderingen er påfallende. Han sier gjennomgående at han ikke er suicidal, og at det er en handling som han normativt tar avstand fra. Han har klare fremtidsplaner, bl.a. at han skal bli en svært betydningsfull person i et kommende Norge.

3. Er det psykotisk å tro at man blir avlyttet?

De sakkyndige: Mener det er et psykotisk trekk ved Behring Breivik at han under planleggingen av terrorhandlingen hadde tanker om avlytting, og trodde han så sivilkledd politi.

Kommentar:

Torgersen: På generelt grunnlag må det sies at en person med slike planer over så lang tid, neppe er normal om han ikke frykter avlytting. Med andre ord, hans frykt for avlytting bidrar ikke til psykose-diagnosen.

Thorvik: Kan ikke dette tolkes som en realisme? Dersom politiet hadde fungert optimalt, skulle han jo nettopp ha vært overvåket over lang tid.

4. Mener å vite hva andre tenker?

De sakkyndige: Det er et psykotisk symptom at Behring Breivik sier at han kan se hva andre tenker.

Kommentar:

Torgersen: Slik det forekommer i rapporten mener han at hans studium av psykologi og selgererfaring gjør at han har glimrende evner til å avsløre om folk lyver. Dette vil nok mange som anses som svært normale også tro og hevde, og han stiller ikke sitt lys under en skjeppe.

Thorvik: Uttalelsene til Behring Breivik kan også tolkes dithen at han anser seg som en trenet salgsmann og med stor sannsynlighet kan gjette seg til dette.

5. Er det paranoid å mene at medias dekning av Serbia-krigen var forvrengt?

De sakkyndige: «Observanden gir under samtalen uttrykk for tanker om at Fremskrittspartiet er redigert, og historien om invasjonen av Serbia forvrengt i medier/mediene. Fenomenene vurderes som paranoide vrangforestillinger».

Kommentar:

Torgersen: Vi kjenner til at det fra anerkjente internasjonale organisasjoner er blitt reist sterk kritikk mot hvordan mediene har behandlet krigshandlinger i tidligere Jugoslavia. Dette er velkjent, uten at jeg vil si noe om hvor berettiget kritikken er.

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Lekkasjer og rettspsykiatri

  2. DEBATT

    Radikaliserte personer kan lide av ubehandlet psykisk sykdom. Det må vi snakke mer om.

  3. KOMMENTAR

    Utfordrer forståelsen av menneskerettigheter | Per Anders Madsen

  4. DEBATT

    Også personer som ikke er psykotiske, kan begå bestialske drap

  5. KOMMENTAR

    Skal fortolkningen av vold bli kappløp om lettvinte forklaringer?

  6. A-MAGASINET

    Under samtalen ble drapsmannen rasende. Han tok notatene, krøllet arkene, puttet dem i munnen, tygget og spyttet ut. - Nå tar han meg, tenkte jeg.