Fylkesordfører slo alarm. Nå ber hun om evaluering av beredskapen.

Fylkesordfører i Innlandet, Aud Hove, mener ekstremværet Hans allerede har avdekket én viktig læring for beredskapen i landet.

Onsdag slo fylkesordfører Aud Hove alarm. Hun kalte ekstremværet Hans’ herjinger i Innlandet en krise av nasjonale dimensjoner. Samtidig ba hun om hjelp fra storsamfunnet.

– Dette klarer vi ikke selv. Staten må inn og hjelpe til å håndtere den akutte situasjonen, sa Senterpartipolitikeren.

Hun etterspurte flere folk til vakthold og flere geologer. Hun ville også ha helikopter som kunne stå i beredskap.

Kort tid senere svarte partikollega og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl med å sette inn syv ekstra helikoptre for å øke beredskapen. Det er hennes departement som leder arbeidet i nasjonale kriser som ekstremvær.

– Hun responderte nokså tvert, sier Hove til Aftenposten torsdag.

Aud Hove

Fylkesordfører i Innlandet (Sp)

Innlandet er hardt rammet av Hans, og torsdag var Hove i Dokka i Nordre Land sammen med finansminister og partikollega Trygve Slagsvold Vedum.

– Hvorfor følte du deg nødt til å gå ut og be regjeringen om hjelp?

– Med de erfaringene vi hadde frem til denne hendelsen tenker jeg det var vanskelig å forutse at dette ville bli så massivt. Hvem kunne det? Det var derfor jeg ropte varsku. For å få frem at nå haster det, sier Hove.

Hun mener ekstremværet de siste dagene tvinger frem en nødvendig evaluering.

– Vi blir nødt til å få på plass en god evaluering. Vi må se på om vi kan dra større nytte av Heimevernet og Sivilforsvaret. Og en evaluering må også handle om lokal tilstedeværelse, sier Hove.

Hun trekker frem det hun mener er for lav politibemanning ved lokale steder i Innlandet som eksempel.

I fjor satt regjeringen ned en kommisjon som skulle vurdere og fremme forslag til hvordan samfunnets samlede ressurser kan og bør innrettes for å videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap.

Totalberedskapskommisjonen leverte sin rapport i juni. I sine hovedanbefalinger mente de blant annet at lokalt og regionalt nivå i beredskapen må styrkes. De sa også at det må utformes en nasjonal situasjonsforståelse og ledelse.

– Gjennom de siste dagene har vi bare fått bekreftet det kommisjonen påpekte, sier Hove.

– Lærer dessverre

Fylkesvaraordfører Camilla Sørensen Eidsvold (SV) i flomutsatte Viken sier de hele veien har fått god informasjon fra Statsforvalteren om det som skjer.

– Det er helt klart at i en situasjon som denne, som berører så mange millioner mennesker, så bør staten være «hands on», og det tror jeg de er. Det som har vært viktig for Viken er at det er kommunene som er hovedleddet for all informasjonen til sine innbyggere, sier SV-politikeren.

Hun er enig med Hove i at beredskapen bør evalueres i etterkant.

– Jeg forventer at man alltid vil evaluere tilfeller med beredskapsarbeid som dette Det vil alltid være ting man kan gjøre bedre og man lærer dessverre også av slike kriser, sier hun.

– Godt samarbeid

Lars Aune, stabssjef i Politidirektoratet kaller Hans en omfattende og kompleks hendelse som krever innsats fra veldig mange aktører både på lokalt og nasjonalt nivå.

Politiet har bedt Forsvaret om å bistå i deres oppgaver og har hatt daglige møter med Forsvarets operative hovedkvarter. Der har de gjennomgått status og hvordan de ser for seg veien videre.

– Samarbeidet oppleves å være veldig godt, sier Aune.

Han peker på at etablerte rutiner fungerer.

– Og improvisasjonen synliggjør at vi kjenner hverandre godt og samarbeider godt når hendelsene ikke er akkurat som vi ser for oss.

Innad i politiet har det også vært behov for å flytte på ressursene. Nå er det særlig områdene i nedre del av Drammensvassdraget som kan trenge forsterkninger.

– Sørøst politidistrikt har gitt beskjed om hva de vil komme til å trenge i verste fall. Oslo politidistrikt har klargjort dette.

– Det er viktig å ikke slite ut ressursene mer enn nødvendig. Utholdenhet er et viktig perspektiv, da dette ikke er over.

Lovpålagt beredskap

Norske kommuner har en lovpålagt beredskapsplikt. Den gjelder også ved naturkatastrofer. Kommunen plikter å sikre seg mot hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og som setter liv og helse i fare.

Dette betyr at det er hver enkelt kommune som skal være en pådriver i beredskapsarbeidet. I tillegg er det et viktig prinsipp i Norge at en «uønsket hendelse» skal håndteres på lavest mulig nivå, for eksempel i kommunen som er rammet.

Ved store kriser og katastrofer, slik som ekstremværet «Hans», ender det ofte opp med at flere som er involvert i krisehåndteringen. Da kan Statsforvalteren og fylkeskommunen (som er regionen over de lokale kommunene) koordinere hjelpen.