Norge

Quislings fly brukt i spionkupp

Skjult i et hjuldeksel på Vidkun Quislings eget Junkers-fly smuglet en av de alliertes toppspioner i Nazi-Tyskland dokumentasjon om tyskernes topphemmelige V-våpen fra Berlin til Oslo.

  • Forf>
  • <forf>cato Guhnfeldt <

Krigstidens dristighet, frekkhet og mot kjente knapt noen grenser. Etterretningsmaterialet sendt fra Berlin via Oslo til London omhandlet noen av tyskernes største våpenhemmeligheter under hele krigen. Den norske etterretnings- organisasjonen XU trakk i trådene, mens Quisling selv og hans nazifølge var uvitende medspillere. Datoen var 24. januar 1944, dagen da Quislings fly med ham selv om bord frekt og freidig ble benyttet til å smugle dokumentasjon, sannsynligvis om tyskernes V1-flyvende bombe og V2-rakett, ut av Tyskland.— Det er riktig, bekrefter nestleder for etterretnings-

organisasjonen XU i Norge under krigen, Anne-Sofie Strømnæs (85), gift med XU-sjefen selv, Øistein Strømnæs. - Vi måtte bruke alle midler for å få etterretningsmateriale ut av Tyskland, der vi hadde våre egne agenter. Jeg kjente til vår bruk av Quislings fly allerede under krigen.Øistein Strømnæs selv sa svært lite om XUs virksomhet før han døde i 1980. Men det var ett unntak, historien om da XU benyttet seg av Quislings fly.

Student i hemmelig tjeneste.

Sverre Bergh het han, studenten som i 1941 ble vervet av XU-sjefen selv. Han skulle bli Norges fremste etterretningsagent i Nazi-Tyskland. Som student ved den tekniske høyskole i Dresden kunne Bergh reise forholdsvis fritt omkring i Tyskland og samle etterretningsmateriale. Bergh ble tidlig koblet sammen med de alliertes egen toppspion, Paul Rosbaud, vitenskapelig redaktør i Springerforlaget i Berlin. Gjennom det tette samarbeidet med Rosbaud fikk Bergh samlet inn og formidlet etterretningsmateriale til britene om noen av tyskernes viktigste våpenprogrammer. Bergh, med dekknavnet "Sigurd", spionerte på rakettanleggene i Peenemünde og den tyske kulelagerfabrikken i Schweinfurt. Han smuglet egenhendig tyskernes planer om "Wasserfall" - bakke-til-luft-raketter - ut av Tyskland. Rosbaud, med dekknavnet "Griffen" var med sitt brede kontaktnett i forhold til tyske vitenskapsfolk hovedleverandør av militære hemmeligheter til britene, bl.a. om raketter, jetfly, fjernstyrte flyvende bomber - og ikke minst nazistenes forsøk på å fremstille en atombombe.

Svenskene hjalp.

Etterretningsmaterialet fra Rosbaud og Bergh ble smuglet ut av Tyskland på flere måter. - Nesten alt gikk med svensk diplomatpost til Sverige, takket være en førstesekretær ved Sveriges ambassade i Berlin som hadde norsk mor, forteller Sverre Bergh (85), i dag bosatt i Connecticut, USA.- Men noe bragte jeg også selv med meg til britiske SIS-agenter i Göteborg, i forbindelse med feriereiser til Norge. "Småting" sendte jeg med svenske journalister. Men det stoppet ikke der. For den raskeste måten var direkte ut av Tyskland med fly.- Jeg var oppmerksom på at fly ble benyttet til å få sendt etterretningsmateriale ut av Tyskland, men vet ikke hvor ofte det skjedde eller hvem som organiserte det. Det var tette skott innen XU. Høsten og vinteren 1943-44 var det Rosbaud som alene skaffet til veie opplysningene om Peenemünde og tyskernes hemmelige rakettprosjekter, og fikk materialet smuglet ut av Tyskland, sier Bergh.

Quisling inn på scenen.

  1. januar 1944 tas Vidkun Quisling i mot av Hitler i hans hovedkvarter "Wolfschanze" i Rastenburg i Ost-Preussen (dagens Polen). Under det flere timer lange møtet fremfører Quisling en rekke alvorlige anklager mot sin politiske hovedmotstander i Norge, Reichskommissar Josef Terboven, dog uten å sette hardt mot hardt ved å forlange ham avsatt. Quisling er aldri så nær å bli kvitt sin erkerival, som lenge også har hatt en dalende stjerne hos Hitler, spesielt etter arrestasjonene av de norske studentene høsten 1943. Dagen etter følger et nytt møte, denne gang med SS-sjefen Heinrich Himmler, der man bl.a. drøfter muligheten for å sende nye norske styrker til Østfronten.Så er det avreise. Quisling og hans følge, som omfatter politiminister Jonas Lie, kulturminister Rolf Fuglesang og minister Alf Whist, forlater Ost-Preussen med et Junkers 52 transportfly om morgenen 23. januar. Men hjemveien til Oslo er lang, og første dagen lander man i Berlin for overnatting. Etter at Quislings følge er kjørt fra Tempelhof-flyplassen inn til Berlins bykjerne, senker vintermørket seg over flyplassen. I den tyske hovedstad er det i tillegg full blending på grunn av den vedvarende faren for alliert bombing.

Skjult av mørket.

På dette tidspunkt av krigen har XU for lengst etablert sin alternative eksportlinje fra Tyskland. En lokal flymekaniker på Tempelhof er vervet. Trolig med Rosbaud som sentral leverandør har mekanikeren ved flere tidligere anledninger sørget for å skjule topphemmelig etterretningsmateriale i Junkers-maskiner som skal fly opp til Oslos lufthavn Fornebu. Denne kvelden vet mekanikeren at Quislings fly skal til Oslo neste dag. Valget av fly kan likevel være tilfeldig. Kanskje er det mens Quisling og hans følge spiser sin middag på ett av Berlins bedre hoteller, det skjer. Eller kanskje midt på natten: Mekanikeren med en pakke eller rull skjult under overallen går ut til Junkers-flyet. Med et verktøy i den ene hånden setter han seg ned ved et stort, ovalt deksel over ett av flyets to hovedhjul. Dekselet åpnes, pakken festes på innsiden og dekselet lukkes. Hadde det ikke vært for vintermørket og blendingen, kunne det på avstand se ut som en helt vanlig sjekk av hjulunderstellet.Neste morgen går nordmennene om bord. Quisling setter seg til rette i flykabinen uten å ane hva som befinner seg noen få meter under føttene hans. Så flyr de mot Oslo.

Ble ikke trodd.

Britene har lenge mottatt etterretningsmeldinger om V1 og V2-våpnene. Allerede høsten 1941 sender Bergh og Rosbaud sin første rapport om rakettanlegget ved Peenemünde. Men britene tror ikke på dem. Gjennom 1942 og -43 kompletteres imidlertid bildet av andre informanter, noe som omsider får britene til å reagere. Natten til 18. august 1943 bomber 596 Lancaster- og Halifax-bombefly Peenemünde. Britene tror angrepet er vellykket. Men Rosbaud gir snart et annet bilde i sine rapporter: Selve rakettfabrikkene er ikke ødelagt. Og få vitenskapsmenn er drept. Derimot mistet mange straffanger livet i bomberegnet. Snart følger skisser og enda mer detaljerte opplysninger om både V1 og V2, inkludert hvordan våpnenes styremekanismer virker, dessuten nye beskrivelser av fabrikkene. Tidspunktet for den videre formidling av materialet fra Norge til Storbritannia tyder på at det er noen av Rosbauds rapporter og skisser vedrørende Peenemünde, som følger med i understellet til Quislings fly til Oslo 24. januar 1944.Ved ankomst til Oslo blir Quisling møtt av bl.a. Reichskommissariatsleder Hans-Reinhard Koch, kansellisjef Ørnulf Lundesgaard og general Carl Frølich Hanssen i Arbeidstjenesten. Avdelinger av rikshirden, førergarden og Germanske SS Norge står oppmarsjert. Stabsmusikken spiller idet Quisling forlater flyet. Omsider tømmes flyplassen, vintermørket siger på og omhyller Junkers-flyet ute på plassen. Så snart forholdene ligger til rette, går en enslig mekaniker i XUs tjeneste bort til flyet, åpner flyets ene hjuldeksel og fjerner pakken. Vi vet ikke hvem vedkommende var. Men dokumentene fra Berlin overleveres XU-sjef Øistein Strømnæs som igjen bringer dem videre til student og tidvis vikarlærer på Vestheim gymnas, Johan Otto Øgrim. Han er XUs hovedansvarlige for avfotografering av dokumenter i osloområdet.

En hul skrue på toget.

— Med gardinene trukket for hjemme i stuen i Incognito Terrasse avfotograferte jeg tusenvis av dokumenter med mitt Leica-kamera under krigen, forteller Øgrim (92). - Jeg kan derfor ikke si jeg spesielt husker de sidene som relaterte seg til de tyske rakettvåpnene, selv om jeg kan ha avfotografert dem. Jeg benyttet særlig finkornet film bragt over fra England, noen ganger også film kjøpt i Oslo. Deretter kan det ha vært en i vår organisasjon som plasserte filmen på stockholmstoget mens vedkommende reiste som passasjer på strekningen Oslo-Lillestrøm. - Et vanlig gjemmested var i en hul skrue som holdt et speil på et av togets toaletter, forteller daværende distriktssjef i XU i Drammen, Gunnar Fr. Kværk (88), med ansvar for halve Buskerud, Vestfold og Telemark. På dette tidspunkt mottar også han opplysningene om V1 og V2 fra Strømnæs.- Jeg sendte straks opplysningene i form av et kodet telegram fra radiosenderen SHIFA over til Forsvarets Overkommando i London. - Snart fikk jeg svar tilbake om at opplysningene var mottatt, men at man ikke kunne feste lit til dem. London ba oss spøkefullt slutte å lese Dr. X-spalten i Allers. Jeg telegraferte straks tilbake at det var greit for oss. Men jeg ba London love at når de første av de nye tyske våpnene falt ned over England, så skulle de sammenligne dem med de skissene og opplysningene de hadde mottatt fra oss.

Den endelige bekreftelsen.

  1. juni 1944, bare én uke etter den allierte invasjonen av Normandie, faller den første V1 ned i Sør-England, den første av i alt 9251 flyvende bomber som ble plottet av de allierte frem til 29. mars 1945. De skal koste 5476 mennesker livet, flere enn under tyskernes Blitz-bombing i 1940. Noen V1-bomber havner også mer eller mindre intakt i britenes hender.- Etter noen tid fikk vi svar fra London med referanse til de opplysningene vi hadde sendt over i begynnelsen av februar, og som nå viste seg å stemme. "Vennligst fortsett å lese Dr. X-spalten", lød det i Londons melding, forteller Kværk. - Materialet fra Tyskland var ekte nok. Vi hadde advart folkene i England, men de trodde ikke på oss.Etter krigen ga britene selv svaret på hvorfor de så lenge ikke trodde på rapportene fra bl.a. Rosbaud og Bergh. De mente tyskerne umulig kunne ha utviklet et brennstoff som kunne medbringes i store nok kvanta og samtidig var lett nok til å kunne sendes i en rakett fra Tyskland til Storbritannia. Men britene tok feil. De tyske vitenskapsmennenes formel var en blanding av flytende alkohol og oksygen. 8. september 1944 slo den første V2-raketten ned i Chiswick i Vest-London, den første av 1054 raketter som skulle følge mot Storbritannia. Tre ble drept og 17 skadet ved dette første angrepet. Britene hadde fått sin endelige bekreftelse.

Aftenposten bragte 25. januar 1944 bildet fra Vidkun Quislings ankomst til Fornebu. Bak skimtes Junkers 52-flyet XU brukte. Da dette pressebildet ble tatt, befant de hemmelige etterretningsopplysningene seg fortsatt i flyets ene hjulkapsel. Først etter mørkets frembrudd den dagen ble de fjernet av en flymekaniker - i virkeligheten en fortsatt ukjent XU-agent. Norges toppspion i Nazi-Tyskland: Studenten Sverre Bergh, spionerte på Peenemünde og kjente til utsmugling med fly. CAPPELEN FORLAG

Den flyvende bomben - V1. SCANPIX

Adolf Hitler: Tok imot Quisling i sitt ørnerede &quot;Wolfschanze&quot;. SCANPIX

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Forsker: «Selvsagt visste Quisling om jødeutryddelsene»

  2. KRONIKK

    Tungtvannsaksjonen på Vemork ble iverksatt mot bedre vitende

  3. A-MAGASINET

    Én tysk offiser fikk 173 nordmenn drept under krigen. Hvordan kunne han bli frikjent?

  4. A-MAGASINET

    Quisling nektet for kjennskap til jødeforfølgelsen. Nå kobles han direkte til plyndring av et jødisk hjem i Oslo.

  5. HISTORIE

    75 år siden frigjøringen: Slik ville NS og Quisling forandre Norge

  6. A-MAGASINET

    Det tyske bombeflyet styrtet uforklarlig inn i fjellveggen. Nå vet vi hvorfor