Norge

Norsk jernbane: Togtider fra 1970-tallet gjelder fortsatt

Filmsnutten der NSB kappkjører med fly i 1977 er en fleip. Egentlig gikk togene tregt. Men går de fortere i dag? Aftenposten har studert reisetider fra 1970 til i dag. I Norge, Sverige og Sveits.

  • Sveinung Berg Bentzrød Ingvild Fjelltveit

Begeistret kikker skuespiller Ulf Wengård ut av togets frontrute og sjekker hvordan han ligger an i forhold til flyet der oppe på himmelen.

Så vrir han lokomotivets «gasshåndtak» mot maks.

Hjemme i stuene i 1977 sitter det norske folk og ler godt av NRKs kandidat til humorprisen under årets Montreuxfestival, «Toget/Le Train».

De vet at hverken «hurtigtogene» eller «ekspresstogene», som det heter på 1970-tallet, er kjent for korte reisetider.

For eksempel tar lokaltoget mellom Asker og Oslo 30 minutter, mellomdistansetoget mellom Skien og Oslo 2 t og 50 minutter, Bergensbanen enten 6 t og 45 min eller 7 t og 26 min.

Bergen-Oslo: 1975: 6 t 45 min, 1985: 6 t 45 min , 1997: 6 t 38 min, 2015: 6 t 34 minSkien-Oslo: 1975: 2 t 50 min, 1985: 2 t 55 min 1997: 2 t 58 min, 2015: 2 t 51 min. (2,39 om man bytter til buss i Larvik)Moss-Oslo: 1975: 1 t 10 min 1985: 1 t 10 min 1997: 48 min, 2015: 40 minAsker-Oslo: 1975: 20 min. 1985: 21 min 1997: 25 min, 2015: 20 min

Norske togtider i 2015 som i 1975

Men er det morsomt eller bare tragisk at lokaltoget Asker-Oslo i 2015 fortsatt tar nettopp 30 minutter?

  • At Skien-Oslo stadig vekk bruker 2 t og 50 min?
  • Eller at det raskeste toget Oslo-Bergen tar 6 t og 34 min, det tregeste 7 t og 26 min?
    I «Norges Communicationer», rutebøker for Norge fra 1970— og 80-tallet, dokumenterer at mange flere rutetabeller ligner til forveksling på dem fra 2015.

— Dette er selvfølgelig alt for dårlig. Mer enn noe annet viser dette manglende politisk vilje til å satse på jernbanen, gjennom alt for mange år. Folk forventer at de store investeringer skal gi kortere reisetid, sier Randi Flesland.

Skylder på politikere og svak skrantne skinneganger

Som direktør i Forbrukerrådet er hun kundenes fremste talskvinne. Men hun har også 17 år bak seg i NSB, som InterCitysjef, økonomidirektør og visekonsernsjef, fem år som leder i Avinor, og er attpå til samboer med tidligere NSB-sjef Osmund Ueland.

Randi Flesland er direktør i Forbrukerrådet.

— Med den veksten i reisevirksomhet det ligger an til, haster det veldig å gjøre noe med dette, sier Flesland.

Selv bruker hun infrastruktur, selve kjøreveien, som hovedforklaring på hvorfor det de fleste steder går omtrent like sakte med tog i dag, som på 1970, 80- og 90-tallet.

Les denne Aftenposten-saken om tilstanden på norske jernbanelinjer: 2000 signalfeil i 2014

NSB-sjefen skylder på flere tog

Dagens NSB-sjef, Geir Isaksen, mener på sin side at det er blitt mange flere tog på de ulike strekningene som forklaring.

NSB-sjef Geir Isaksen

— Kjøremønsteret er mye tettere. Særlig når behovet for kapasitet øker er det viktig å få med flest mulig. Da blir det flere lokaltog, og mindre plass til å kjøre fort.

- Men dagens tog er uansett i stand til å kjøre mye fortere enn de gjorde i 1975?

— Ja, men det blir ikke alltid prioritert. Da vi var i Sveits i 2014 fikk vi en aha-opplevelse. De hadde strekninger der man kunne kjøre i 200. Men da ville disse togene spise opp så mye av kapasiteten at de valgte å kjøre i 100, for å få plass til mer trafikk, sier Isaksen.

Men her går det fortere enn før

Isaksen peker likevel på Moss-Oslo som én strekning der reisetiden har gått ned.

I 1975 tok reisen 1 t og 10 min. Da sporet fra Ski og nesten til Moss på 1990-tallet ble modernisert ble reisetiden kuttet med over 20 minutter. I dag bruker InterCity-toget 40 min, lokaltoget 50 min.

Oslo-Lillestrøm i dag, takket være Gardermobanen, og fremtidens Oslo-Ski, med Follobanen, er andre eksempler på at reisetid blir kuttet kraftig.

sammenlikning-3FbvVOrzhr.jpg

Og enda fortere i Sveits og SverigeAftenposten har fått hjelp av jernbaneeksperten Bo-Lennart Nelldal ved Tekniska högskolan i Stockholm og det statlige, sveitsiske jernbaneselskapet SBB AG til å sammenligne reisetider på utvalgte lokal, mellomdistanse— og langdistanselinjer, fra 1970-tallet og frem til i dag.

Mellom 1990 og 2014 økte reisehastigheten for tog i Sverige generelt med nesten 18 prosent. For de raskeste togene økte den med 23 prosent.

Fra Nelldal har Aftenposten fått følgende utvikling på svensk langdistanse, mellomdistanse og lokaltog:

Stockholm-Göteborg:

  • 1975: 4 t og 5 min
  • 2014: 2 t og 50 min
    Stockholm-Linköping:
  • 1975: 2 t og 20 min
  • 2014: 1 t 39 min.
    Stockholm-Tumba:
  • 1975: 25 min
  • 2014: 26 min
    Og til tross for prioriteringene NSB-Geir Isaksen viser til går det også merkbart fortere i Sveits, også i lokaltrafikken.

Zürich-Geneve:

  • 1975: 3 t 8 min
  • 2015: 2 t 39 min
    Zürich-St. Gallen:
  • 1975: 1 t 09 min
  • 2015: 1 t
    Zürich-Uster:

- Man blir stiv i bena av å sitte stille i syv timer

På Oslo S har Ester Viksund (75) akkurat funnet seg vindusplass for nok en tur mellom Oslo og Bergen. I flere tiår har bergensdamen besøkt familie i Oslo.

tog2_doc6lp0scn2gdczf1m24kg-u00moxa5xP.jpg

Hun liker ikke å fly, derfor tar hun tog.

— Det er merkelig at det ikke går fortere i dag enn det gjorde for 30 år siden, sier pensjonisten.

— Man blir så stiv i bena av å sitte stille i syv timer.

— Hvis de får det til i Sverige burde det jo også være mulig å få ned reisetidene også her, sier Viklund.

Les også

  1. Ny kåring: Disse landene er best på jernbane i Europa

  2. Regjeringen: NSB forblir et samlet transportselskap - men mister tog og mye annet

  3. NSB setter rekord i popularitet

Les mer om

  1. Samferdsel