Ekspert: - Det er ingen vinner, bare noen som blir mindre tapere

Se vinnerne og taperne her.

Bygg og anlegg, samt satsning på tog, vil gjøre det bedre for dem som jobber i disse bransjene.

Redd for å bli nedbemannet?

En fordel med finanskrisen:

Les også

Endelig kommer maler'n

Hva betyr pakken for din lommebok? Klokken 1430 stiller Olav Chen i Storebrand til nettprat. Send inn dine spørsmål her.


Regjeringens krisepakke foreslår nye tiltak for 20 milliarder kroner.

I følge regjeringen vil antall sysselsatte anslås å avta med om lag en prosent fra 2008 til 2009, tilsvarende om lag 25.000 personer. Det skriver regjeringen i en pressemelding.

Les hele Stortingsproposisjonen her. På årsbasis et det anslått at ledigheten vil øke fra vel 2,5 prosent i 2008 til om lag 3,5 prosent i 2009.

Regjeringen skriver i pressemeldingen at de finanspolitiske tiltakene kan bidra til at sysselsettingen ved utgangen av 2009 vil være i størrelsesorden 15.000 personer høyere enn uten tiltakene.

— Ingen vinner

- Det er ingen vinner, det er bare noen som blir mindre tapere enn de skulle ha vært, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities, til Aftenposten.

Mye av krisepakken er gått til stimulerende tiltak i bygg- og anleggsnæringen, men Andreassen påpeker at arbeidsledigheten likevel vil stige i denne bransjen.

I følge de ferskeste prognosene fra Statistisk sentralbyrå (SSB), vil vi se en arbeidsledighet på 3,7 prosent i år. Byrået anslår at antall arbeidsledige personer vil komme over 100.000 i 2009.

Arbeidsledigheten er ventet å øke gjennom 2009 for så å flate ut, ifølge Finansdepartementet, som anslå ledigheten til å øke fra 2,5 prosent i fjor til 3,5 prosent i år.

— Den ville vært mye høyere uten denne pakken, kommenterer Andreassen, som anslår at arbeidsledigheten ville blitt ett prosentpoeng høyere i år uten Regjeringens krisehjelp.

— Ledigheten har steget i alle næringer, som i industrien for eksempel. Her er det ikke noe til industrien, eller til bilforhandlere, båtforhandlere eller boligbyggere. Disse er rammet av en generell nedgang i etterspørselen, sier Andreassen, og legger til at dersom deler av krisepakken var brukt til skattelettelse for husholdningene, ville dette kunne bidra til å lette nedgangen i disse bransjen

Oppgradering av bygg

Regjeringen foreslår at Fornyings- og administrasjonsdepartementet skal bruke til sammen rundt 740 millioner kroner av regjeringens tiltakspakke til vedlikehold, oppgradering og prosjektering av Statsbyggs eiendommer over hele landet.

— Dette er en viktig innsats for å skape aktivitet og arbeidsplasser innenfor bygg og anlegg rundt om i hele landet. Det er snakk om vedlikeholdsarbeid, oppgradering, prosjektering av nye bygg og en raskere fremdrift på nye bygg enn vi ellers hadde lagt opp til. Tiltakene er også målrettet på politisk prioriterte områder som kunnskapsbygg og fengselsbygg, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys i en pressemelding.

- Taperen er skattebetalerne

— Vinneren er helt klart bygg- og anleggsbransjen, sier porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning, og legger til:

— Regjeringen har på mange måter rett ved å tenke at investeringer i denne sektoren gir dobbel gevinst, både ved å redde arbeidsplasser i den næringen som kanskje var hardest rammet av nedgangstidene, og på samme tid ved at de får pusset opp og rehabilitert viktige statlige prosjekter som skoler og veier.

Chen mener taperne av krisepakken er skattebetalerne, og spesielt dem med mer formue enn gjeld. Låntagere får nyte godt av rentekutt, men nordmenn med formue hadde kanskje håper å bli inkludert i krisepakken ved hjelp av skattelettelser.

— Ellers er finanssektoren ikke hjulpet av denne pakken. Men de vil kanskje få litt indirekte igjen av bankpakken i februar.

— Det vil jo være med på å dempe en ellers dyster utvikling på arbeidsledigheten, kommenterer Chen, som mener det er vanskelig å tallfeste akkurat hvor stor effekt pakken vil ha.

— Balansert pakke

— Det satses ytterligere på NAV, og på nye arbeidsmarkedstiltak, og det tror jeg er veldig viktig, sier professor Kjell Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH), til Aftenposten.

Han mener krisepakken er balansert i forhold til å både fokusere på å redusere arbeidsledigheten, men samtidig tenke på nyskaping og innovasjon i dårlige tider.

— Vi har rekordlavarbeidsledighet nå. Men likevel tror jeg det er fornuftig å komme tidlig ut med en stor pakke. Vi vet jo ikke nøyaktig hvor mye dette vil virke. Men jeg tror det er kort vei mellom pengene og effekt, særlig i bygg- og anleggsindustrien, sier Salvanes, som er enig i at det er denne bransjen som er den største vinneren av krisepakken.

Taperne jobber i varehandel

Sjefanalytiker i Nordea, Erik Bruce, mener at taperne av krisepakken kan være ansatte i varehandelsbransjen.

- De som betjener privat forbruk, kan være misfornøyde, for det er ikke kommet noe skattelette til forbrukerne. Men da må vi huske at rentekuttene gir en enorm stimulans til forbruket, sier Bruce, og legger til at vinnerne av krisepakken ikke overraskende er bygg- og anleggssektoren.

— Men i eksportnæringen og i bygg- og anleggsnæringen tror jeg det uansett vil komme et ras av arbeidsplasser, sier Bruce, og legger til at han tror Regjeringen er noe optimistiske i sitt syn på arbeidsledigheten i år.

Industriarbeidere får det ikke bedre etter at krisepakken er lansert.
Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i First Securities.
Olav Chen i Storebrand.