Norge

Tre ganger så lang responstid

Tiden fra politiet får melding til første enhet er på stedet, er i gjennomsnitt 9–10 minutter, ifølge Politidirektoratet. Til Utøya brukte politiet 26 minutter.

Mannskaper fra Nordre Buskerud politidistrikt hadde ansvaret både under og umiddelbart etter massakren på Utøya 22. juli. Her gjør tjenestemenn med automatvåpen seg klare til å dra til Utøya på kvelden den 22. juli, etter at Anders Behring Breivik var arrestert. Foto: FOTO: HANS O. TORGERSEN

  • Per Anders Johansen Kristina Overn Håkon Letvik

Les også:

Ifølge Politidirektoratets egne undersøkelser av responstid i politiet som Aftenposten har gjennomgått, tar det gjennomsnittlig 9–10 minutter fra politiet får en nødmelding, til første patrulje ankommer stedet.

«Relativt uavhengig av befolkningstetthet, geografi og distriktsorganisering er responstiden i gjennomsnitt 9–10 minutter», konkluderte Politidirektoratet i en rapport fra mai 2008.

Rapporten «Politiet mot 2020» ble overlevert personlig til justisminister Knut Storberget (Ap), som hadde bedt om utredningen. Responstiden – eller utrykningstiden – ble beregnet fra melding ble mottatt til første politienhet ankom. Politiet var så raske at Politidirektoratet og Justisdepartementet konkluderte med at «responstid er uegnet som resultatkrav». Politiet er den eneste nødetaten som ikke har egne krav til responstid, i motsetning til både helsevesenet og brannvesenet.

  • I Søndre Buskerud og Vest-Finnmark var gjennomsnittlig utrykningstid 8 minutter, mens Nord-Trøndelag trengte 10 minutter.
  • I Nordmøre og Romsdal kom politiet i løpet av 9 minutter.
  • På Utøya gikk det 26 minutter fra første nødmelding kom til 112 til de første to tjenestemennene var på plass ved fergeleiet på fastlandssiden utenfor Utøya kl. 17.52. Det er nesten tre ganger lenger responstid enn det Politidirektoratet mente var vanlig og akseptabel i 2008.

— Må være bedre

Flere av medlemmene i Stortingets justiskomité reagerer på Aftenpostens opplysninger.

— Når politiet blir tilkalt i en situasjon så alvorlig som det var 22. juli, er det åpenbart at det er snakk om liv eller død. Så selv om vi ikke kan garantere responstid, må vi ha klare målsetninger for det, og de må være bedre enn 30 minutter, sier Sps Jenny Klinge.

— Jeg reagerer nesten med vantro på at responstiden er tre ganger lenger enn normalt. Det burde ikke gå an, sier Frps Morten Ørsal Johansen.

— Om man har offentlige responstider eller ikke, spiller ingen rolle. Folk regner med at politiet skal være der, sier han.

Da den første politipatruljen ankom, ble den satt til «å observere trafikken», samtidig som politifolkene hjalp overlevende som strømmet i land, i påvente av beredskapstroppen som ankom 18.09. Dette står i kontrast til politiets egen «skyting pågår»-instruks, som sier at første politipatrulje skal gå direkte inn ved situasjoner som for eksempel en massakre.

- Akseptabel

Politiets egne målinger for responstid baserte seg på undersøkelser i fem ulike politidistrikter som var representative for norsk politi: Oslo, Søndre Buskerud, Nordmøre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Vest-Finnmark.

Begrunnelsen i 2008 for at krav til utrykningstid «var uegnet», var at dette kunne føre til at politiet ikke ville prioritere de mest alvorlige hendelsene.

Det vil alltid være slik at vi ikke kan garantere rask responstid, men samtidig må vi sørge for at vi har et politi som kan være så raskt på plass som mulig. «Økt fokus på resultatkrav til utrykningstiden kan medføre feilprioritering av oppdrag ved at raske oppdrag prioriteres foran de mest alvorlig. Det kan også gå ut over kvaliteten på gjennomføringen av oppdragene ved at man tar de raskeste, men ikke nødvendigvis viktigste oppdragene først», konkluderte Politidirektoratet.

«Responstiden er akseptabel i del fleste tilfeller, men det vil alltid være enkelttilfeller hvor omstendighetene medfører lang responstid», mente Politidirektoratet i 2008.

Tungt bevæpnet

For første gang bekrefter nå Nordre Buskerud politidistrikt at den første patruljen som ankom fergeleiet ved kl. 17.52, var bevæpnet med maskinpistoltypen MP5. Tohånds maskinpistoler av typen MP5 er langt mer treffsikre enn de vanlige pistolene politiet er utstyr med.

På det tidspunktet var situasjonen kaotisk, og politiet ble nedringt av engstelige overlevende og pårørende. Det var også uklart om det var én eller flere gjerningsmenn på Utøya.

I politidistriktet er utrykningsbilene utstyrt med våpenskrin med pistol og MP5. - Det kreves at bilene skal ha alarm og dirkesikker kasse ute av syne for at våpen kan lagres på denne måten. Det er en relativt ny beslutning at alle biler skal være utstyrt med enhånds og tohånds våpen, sier stabssjef Magne Rustad i Nordre Buskerud.

Tidligere har det vært spekulert på om grunnen til at politiet ikke dro rett ut på Utøya, var at det ble ansett som helt umulig ut fra utrustningen til de første politifolkene på stedet.

- Kan ikke sammenlignes

Stabssjef Magne Rustad, Nordre Buskerud politidistrikt. Foto: Uglum Morten

Politiet i Buskerud avviser at responstiden i distriktet kan sammenlignes med andres.

— Responstiden for politiets utrykning i et så stort distrikt som Nordre Buskerud kan ikke sammenlignes med den i andre, mindre politidistrikter, sier stabssjef Magne Rustad i Nordre Buskerud politidistrikt.

26 mil

Han viser til at politidistriktet strekker seg ut 26 mil.

— I området rundt Hønefoss kan politiet være på plass på ganske få minutter, mens det i vidstrakte områder som Hallingdal kan la lang tid. Der er det reservetjeneste med hjemmevakt som må tilkalles hvis det ikke er en patrulje i nærheten. Det er ulike forhold og vanskelig å sammenligne, sier Rustad.

Ukjent responstid

Politidistriktet har selv gjennomført studier av responstiden, men kan ikke oppgi noen gjennomsnittlig responstid.

Et sentralt spor i undersøkelsene er politiets logger, som viser all kommunikasjon til og fra politiets operasjonssentral. I forrige uke skrev Aftenposten at den terrorsiktede mannen i avhør har sagt at han snakket med politiet to ganger mens han var på Utøya, og at han forsøkte å overgi seg. Politiloggene er nå kopiert over til CD-plater og overlevert Oslo politidistrikt, som har ansvaret for etterforskningen.

Tre sentraler

— Det er kolossalt mange samtaler som er tatt opp på bånd på tilsammen tre operasjonssentraler, sier Rustad.

Han har selv ikke gjennomgått loggene som både siktedes forsvarer og bistandsadvokatene er opptatt av å få tilgang til for å få klarhet i hva som skjedde minutt for minutt før Anders Behring Breivik ble pågrepet.

  1. Les også

    - Forsvarer og bistandsadvokater får innsyn i loggene

  2. Les også

    - Skulle vært mer pågående

  3. Les også

    Politiet: – Uheldig at Utøya-bildene ble publisert

  4. Les også

    Bistandsadvokat: – Tøft å se drapsmannen ta ladegrep

  5. Les også

    22. juli-debatten i gang

Relevante artikler

  1. NORGE

    Det sto om liv og død. Likevel brukte politiet 15 minutter til Bærums-moskeen.

  2. NORGE

    «Beklager, men du må ringe tilbake senere, nå er det mye som skjer her». Politiet dro på 64.000 færre oppdrag.

  3. NORGE

    22.juli-rapporten filleristet Politi-Norge - nå kommer kritikken av konklusjonene

  4. NORGE

    Sentralbordassistenten skjønte hun hadde fått vite noe av enorm betydning. Men det forsto ikke politisjefene

  5. NORGE

    22. juli-kommisjonen mente drastiske endringer måtte til i norsk politi – slik blir svaret fra det «nye» politiet

  6. NORGE

    Han ledet politiets beredskapstropp 22. juli 2011. Fremdeles mener han at antiterrorarbeidet i Norge har store svakheter.