Norge

«Situasjonen er dramatisk»: Lakselusa gjør skade for milliarder - og er foreløpig umulig å knekke

Denne lille skapningen er blitt laksenæringens største trussel. Den gjør laksen minst to kroner dyrere pr. kilo og milliardbeløp er brukt for å bekjempe den.

sxf355e8_doc6n9h59tcvzt17euui9g0-20bT13IeBI.jpg Hommedal, Marit

  • Arnfinn Mauren

Omfanget av lakselus har økt i takt med veksten i oppdrettsnæringen. Nå er det i gjennomsnitt én lus på hver femte oppdrettslaks. Det høres kanskje ikke mye ut, men tilsammen blir det over 70 millioner lus.

Ingen tvil — lusa er et stort problem

— Det er ikke tvil om at vi i deler av landet har hatt og delvis har store utfordringer knyttet til lakselus, sier d irektør for avdeling for fisk og sjømat i Mattilsynet, Elisabeth Wilmann

Selv om det gjennomsnittlige nivået av lakselus på norsk oppdrettsfisk i september var det laveste på fire år – i underkant av 0,2 lus pr. fisk – er Mattilsynet tydelig i oppsummeringen: Situasjonen er fortsatt ikke under kontroll. I enkelte områder av landet er det fortsatt til dels store forekomster av lus på oppdrettsfisken.

Lakselusa er vanlig langs norskekysten, og en og annen lus på en fisk gjør liten skade. Men blir fisk infisert av mange lus – som blir opptil 30 mm lange – kan fisken dø av skadene. Økte forekomster av lakselus i og rundt oppdrettsanleggene øker også risikoen for at vill laks kan få lus. WIKIMEDIA COMMONS

Aller verst i Trøndelag— Det er betydelige geografiske forskjeller. På Sørvestlandet og i Nord-Norge har det vært lite lus, mens det har vært en langt mer alvorlig situasjon i Midt-Norge, forklarer Wilmann.

Situasjonen har vært særlig krevende i to områder i Trøndelag. De som sliter er anlegg i områder med mye stor fisk, hvor det forventes at smittepresset kan være noe høyere mot slutten av produksjonstiden.

Fikk pålegg om å slakte laksen

Forskjellene kan skyldes en rekke ulike forhold, som temperatur og avrenning av ferskvann. Hvilke områder som blir rammet, kan også variere fra år til år.

  • I år er det registrert nivåer over grensen på 0,5 lus pr. fisk på Nordmøre og i Nord-Trøndelag.
  • Selskapene Ler­øy Midt og Salmar har hatt så store problemer med lakselus, at det i september førte til at Mattilsynet påla selskapene å slakte 3,7 millioner laks.
  • I forrige uke ble åtte oppdrettsanlegg i Møre og Romsdal og i Nord-Trøndelag bedt om å halvere produksjonen.
    - Si­tua­sjo­nen er drama­tisk. Man­ge an­legg på Nordmøre har alt­for mye lak­se­lus. Jeg har ald­ri vært borti en så van­ske­lig si­tua­sjon som i år med så man­ge lo­ka­li­te­ter som sli­ter samtidig, uttalte Bar­bo Rimeslaatten Klak­egg i Mat­til­sy­net til Ti­dens Krav, lo­kal­avi­sen for Kristiansund og Nordmøre.

Koster tre milliarder i året!

Lakselusa er dyr for oppdrettsnæringen. Forskningsinstituttet Nofima har tallfestet kostnadene til tre milliarder kroner i året.

Beløpet inkluderer både tapene som luseangrepet fisk representerer og kostnader forbundet med behandling.

I den siste kvartalsrapporten fra verdens største oppdrettsselskap, Marine Harvest , kommer det frem at dette selskapet alene anslo lusekostnadene til 161 millioner kroner i tredje kvartal – en kraftig økning sammenlignet med samme periode i fjor.

Hva disse tallene har å si for lønnsomheten til oppdrettsnæringen, illustreres best ved å fordele kostnadene på hver enkelt oppdrettslaks: I Marine Harvest utgjorde kostnadene med lakselusa i tredje kvartal 2,73 kroner pr. kilo laks . Det ligger derfor en betydelig økonomisk gevinst i å løse dette problemet. Derfor brukes det nå også store beløp for å få kontroll på lakselusa.

— Lakselus er bransjens største utfordring, uttalte konsernsjef Alf-Helge Aarskog da kvartalsrapporten ble lagt frem.

Bekymret for villaksen

Det er ikke bare oppdretterne som er bekymret.

Selv om påvirkningen på villfisk er minimal på denne tiden av året – høye lusetall er mest dramatisk om våren – handler debatten om lakselus i stor grad om lusas negative effekt på vill laksefisk.

Nylig avholdt Norges Jeger- og Fiskerforbund sitt landsmøte, der det ble vedtatt en krass resolusjon rettet både mot myndighetene og oppdrettsnæringen. Kravet er at oppdretterne faser produksjonen over til lukkede anlegg.

— Landsmøtet ber myndighetene ta nødvendige grep og stille klare krav til oppdrettsnæringen om bruk av lukkede anlegg eller andre teknologiske løsninger som eliminerer utfordringene knyttet til lakselus. Det må stilles krav om at all form for videre vekst må ta i bruk slik teknologi, og det må på plass en fremdriftsplan med tidsfrister for å fase all eksisterende produksjon over i slike anlegg, heter det uttalelsen.

Også laks har rettigheter, mener domstolen:

Les også

Fisk har krav på stell og omsorg, på lik linje med husdyr, mener Økokrim.

Smittepress

Selv om lakselusnivået i oppdrettsanleggene for det meste har vært lave i sommer, viser undersøkelser at vill fisk som er i områder med mye oppdrett utsettes for delvis stort smittepress.

Havforskningsinstituttet har i enkelte områder – som Hardangerfjorden, Nordhordland, ytre del av Sognefjorden, Storfjorden og Romsdalsfjorden – påvist økt dødelighet på utvandrende laksesmolt på grunn av lakselus.

sxf355fa_doc6n8z999bq7klp8v56vj.jpg Hommedal, Marit

Fisken kan dø med ti lusLusa gjør ikke laksen uspiselig , men den kan ha en ødeleggende effekt på fisken:

  • En og annen lus på enkeltfisker, kan spyles bort.
  • Men fisken tåler ikke ubegrenset med lus.
  • Får en fisk på 100 gram rundt ti lus på seg, er sannsynligheten stor for at den dør.
  • Og spredningsfaren er høy: Selv en liten økning i lakselusnivået vil øke formeringen av lus ut i miljøet kraftig.
    — Dersom vi ikke klarer å kontrollere lusenivået, kan vi risikere at villaksen får et stort påslag av lus når den trekker ut i havet, forklarer forskningsdirektør for akvakultur og kystøkologi i Havforskningsinstituttet, Karin Kroon Boxaspen.

Medisiner - resistens - nye metoder

Tradisjonelt har det vært brukt medisinering til avlusing, men dette begynner å få mindre og mindre effekt fordi det er konstatert at lusen utvikler resistens – motstandskraft – mot mange av de produktene som er blitt brukt . Laksenæringen har derfor et overordnet mål om å gå mest mulig bort fra legemidler. Søkelyset er derfor i økende grad blitt satt på ikke-kjemikalske virkemidler.

Kroon Boxaspen understreker at det dessverre ikke én enkelt måte å løse dette på. Oppdretterne må ta i bruk mange ulike metoder for å holde lusa borte.

Forskes på løsninger

Leppefisk opdrettes og settes inn for å drive biologisk krigføring mot lakselusa - de spiser lusene av laksen. H. Browman

Det mest brukte alternativet til medisinering har lenge vært såkalt biologisk avlusing. Det vil si at det blir brukt andre arter fisk – i hovedsak leppefisk – for å spise opp lusa. Dette har ifølge Mattilsynet vært den mest effektive metoden. Men utfordringen her har vært at det har vært begrenset tilgang på slik fisk. Den enkle, mekaniske løsningen – å spyle av lusa – har også vært brukt. Men ingenting av dette har vist seg å være en varig, effektiv løsning. Den akutte løsningen blir i mange tilfeller da å slakte ned fisk – for å dempe presset på den fisken som er igjen. Det kan være en krevende utfordring, både praktisk og økonomisk.

Det har derfor vært satset enormt på å finne andre metoder mot lakselus:

  • Det er blitt utprøvd ulike former for oksygenisering for å forbedre forholdene i anleggene.
  • Andre metoder er forskjellige versjoner av lukkede anlegg, samt bruk av beskyttelsesskjørt rundt merdene for å hindre lus å komme inn i anlegget.
  • Laser og ultralyd er også blitt forsøkt brukt.
  • En siste metode som det også er forsket på, er å avle frem laks som har større motstandskraft.

Les og se hvordan man prøver å knekke lakselusa med laservåpen:

Les også

Ideen startet hos mannen som begynte å skru fra hverandre ting i barnesengen

Problemet må løses for at næringen skal vokse

Men det store gjennombruddet er ikke kommet. Det er blitt nærmest en evig kamp mot lakselusa.

— Vi blir aldri kvitt lusa helt, den finnes jo naturlig i havet. Men næringen har et mål om å få et vedvarende lavt nivå, sier kommunikasjonsdirektør Are Kvistad i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge . Næringen erkjenner at dette har tatt lengre tid enn forventet og at bekjempelsen har stor betydning for det fremtidige produksjonsnivået. Kvistad oppsummerer det slik:

— Hovedkriteriet for fortsatt vekst, er at laksenæringen får kontroll på lusa.

sxf355ed_doc6n9h4rb2d3pypoew6vj-qofkHehMS3.jpg Hommedal, Marit

Lakselus — hva slags kryp er det?

  • Den er egentlig ikke en lus, men tilhører hoppekrepsfamilien.
  • Er i dag det største sykdomsproblemet i laksenæringen.
  • De voksne hannene blir 5–6 mm lange, og hunnene 10–12 mm. De har i tillegg en halelignende eggstreng, slik at den totale lengden blir nesten 30 mm.
  • Lakselus er vanlig langs norskekysten, og den finnes naturlig i havområdene på den nordlige halvkule.
  • Den er avhengig av laksefisk for å fullføre livssyklusen.
  • Lakselusa setter seg på fisken og påfører den skade ved å spise av slim, skinn og blod. Dette åpner for andre infeksjoner fra for eksempel bakterier og sopp.
  • Blir en fisk infisert av for mange lus, kan den dø av skadene – fordi skadene kan påvirke saltbalansen til fisken.
  • Sterkt angrepne fisk er avmagret, og skadene i huden kan gå så dypt at hodeknoklene blir blottlagt.
    Kilde: Havforskningsinstituttet/Veterinærinstituttet
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Næringsliv
  3. Økonomi
  4. Oppdrettsnæring

Relevante artikler

  1. NORGE

    Lus-bekjempelse stor påkjenning for laksen

  2. DEBATT

    Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner truer. Grunnrenteskatt alene løser ikke miljøproblemene.

  3. ØKONOMI

    Dette er våpenet som skal ta knekken på lakselusa

  4. KOMMENTAR

    Salget av fersk laks synker som en stein i norske butikker – og lakseoppdretterne ler hele veien til banken. Hva skjer?

  5. KOMMENTAR

    Menneskerettighetter er ikke Erna Solbergs eneste hodepine når hun drar til Kina for å selge laks.

  6. DEBATT

    Lakselus hindrer bærekraftig vekst