Norge

Psykisk vold mot barn gir mest angst og depresjon senere i livet

Omsorgssvikt og psykisk vold fra foreldre har størst betydning for voldsutsatte barns psykiske helse som voksne, viser ny forskning.

13 prosent av barn er utsatt for psykologisk vold fra foreldre. Det gir større psykisk skade i voksen alder enn fysisk vold og seksuelle overgrep. Foto: Illustrasjonsfoto: Microstock/NTB scanpix

  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

— De som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold i barndommen, har større risiko for å få angst og depresjoner som voksne. Vår undersøkelse viser at det samlede antallet kategorier av vold barn har vært utsatt for, har mye å si. Men også hva slags type vold det gjelder har betydning, sier Siri Thoresen.

Hun er en av forskerne bak undersøkelsen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Mange tror at fysisk vold, som å bli slått eller bli utsatt for seksuelle overgrep, har størst innvirkning på psykisk helse senere i livet.

Men av de ulike typene vold deltagerne i undersøkelsen ble spurt om, er det omsorgssvikt og psykisk vold som gir størst selvstendig utslag og som gir de høyeste nivåene av depresjon og angst når de voldsutsatte barna er blitt voksne.

Forsker Siri Thoresen ved NKVTS

Bør få større oppmerksomhet— Våre resultater tyder på at omsorgssvikt og psykisk vold bør få større oppmerksomhet enn det gjør i dag. Mye av debatten om vold mot barn handler om de veldig alvorlige overgrepene, som får mye medieoppmerksomhet. Men dette kan ta fokus bort fra omsorgssvikten og den psykiske volden som ikke er så synlig, men som gjelder flere barn.

Omsorgssvikt innebærer at barn ikke får den kjærligheten og beskyttelsen de trenger - det er altså fravær av omsorg og trygghet.

Barn blir latterliggjort og ydmyket

Den psykiske volden dreier seg om at foreldre eller foresatte aktivt gjør narr av, latterliggjør eller ydmyker barn, og forteller dem at de ikke kan noe eller er verdt noe. Dette er noe som skjer over tid, og kan også være en stemning i en familie.

Thoresen understreker at alle foreldre kan si ting til barn av og til som ikke er heldig. Når det blir et mønster er det skadelig for barnet.

Undersøkelsen viser at:

  • 15 prosent av jentene og 11 av guttene hadde opplevd psykisk vold
  • 10 prosent av jentene og 9 prosent av guttene hadde opplevd at de ikke følte seg elsket
  • 6 prosent av jentene og 5 prosent av guttene hadde opplevd fysisk omsorgssvikt: at de ikke ble beskyttet eller passet på

Volden repeteres i voksenlivet

Mange av dem som er utsatt for overgrep og vold som barn, opplever dette på nytt etter at de er blitt voksne.

De som får de største problemene med angst og depresjon, er de som har flest erfaringer med ulike typer vold både i barndom og i voksenlivet.

De som var utsatt for vold i barndommen hadde mellom to og fem ganger større sannsynlighet for å oppleve å være utsatt for vold som voksne. Den største overlappingen gjaldt kvinner som var utsatt for seksuelle overgrep som barn: 20 prosent av dem opplevde å bli voldtatt som voksne.

- Hvordan kan forskningsresultatene få betydning for dem det gjelder?

— Det er viktig å kartlegge voldserfaringer slik at behandlingsopplegg kan tilrettelegges, både for barn og voksne, sier Thoresen.

— Vi tror behandlingen som gis for psykiske problemer bør bli mer fokusert på traumer i barndom og voksenliv for å gi bedre resultater.

Barnevernet griper sjelden inn ved psykisk mishandling

Hvis man ser på årsakene til at barnevernet starter undersøkelser, står psykisk mishandling for en veldig liten del. Det viser at det er langt lettere å gripe inn i familier der barnet er utsatt for fysisk vold og mishandling enn der volden er mer usynlig:

Artikkelen fortsetter under grafikken.

Redd Barna: — Ord kan gjøre vondt

— Undersøkelsen bekrefter det vi ser i arbeidet vårt, og viser hvor viktig det er å ha fokus på alle former for vold og omsorgssvikt blant barn, sier Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barnas Norgesprogram.

— Den psykologiske volden er kanskje ikke så lett å se, men det betyr ikke at det ikke er viktig å fange den opp. Gjennom vårt arbeid vet vi at barn synes ord kan gjøre vondt - også det å være vitne til at mor eller far blir slått eller hakket på.

Skybak mener at vi alle har et ansvar for å si i fra når vi ser at et barn ikke har det bra. - Men særlig skolehelsetjenesten og helsetjenesten har en viktig rolle i å spørre barn hvordan de faktisk har det, ikke bare se etter blåmerker, sier hun.

Maria Reklev, Landsforeningen for barnevernsbarn. Foto: Bergo, Arne Ove

— Får problemer med å knytte seg til andre

Maria Reklev, organisasjonssekretær i Landsforeningen for barnevernsbarn, sier at mange tidligere barnevernsbarn først merker sårene fra barndommen i voksen alder.

— Mange som er trykket ned og blitt fortalt at de ikke er noe verdt, har vanskelig for å knytte seg til andre. De vil gjerne ha nærhet, men har ikke opplevd trygghet i barndommen og å bli ubetinget elsket. Det går ut over selvverdet, sier hun.

— Derfor får mange barnevernsbarn som blir omplassert problemer med å knytte seg til fosterforeldre og andre omsorgspersoner.

Merker sårene først i voksen alder

Hun forteller at mange først tar kontakt med Landsforeningen for barnevernsbarn når de er voksne og selv skal ha barn. - Da blir det rippet opp igjen i gamle sår, forteller hun.

— Mange er kanskje ekstra bevisst sin foreldrerolle - de ønsker ikke å videreføre det de selv har opplevd.

Reklev påpeker at en av de største utfordringene i barnevernet er å gi god nok hjelp til de som er traumatisert på en eller annen måte i barndommen.

— Det er ikke nok å komme inn i en «normal familie» - det er i beste fall naivt å tro det, understreker hun.

— Det hjelper ikke bare å spørre hvordan barn egentlig har det - man må også bry seg om hva de svarer.

  1. Les også

    Hvert tredje barn i Europa er blitt mishandlet

  2. Les også

    Dobbelt så mange barn under tre år trenger hjelp av barnevernet

  3. Les også

    - Jeg befant meg midt i krigssonen

Les mer om

  1. Vold mot barn

Vold mot barn

  1. NORGE

    Ny studie: 1 av 20 barn utsettes for alvorlig vold i hjemmet

  2. NORGE

    Brudd på hodeskallen og brudd. For første gang er alvorlige voldssaker mot små barn gjennomgått systematisk.

  3. NORGE

    Veterinærer kan være de første som oppdager vold i familier. Nå trekkes de inn i det forebyggende arbeidet.

  4. DEBATT

    Store kompetanseløft i institusjonsbarnevernet | Haakon Cederkvist

  5. NORGE

    Sakkyndig i Martine-saken: – Hun ville ha reagert med smerte

  6. NORGE

    Moren til Martine (1) om tapet av datteren: – Det er et mareritt jeg aldri kommer ut av