Norge

Han ble bedt om å ta DNA-test i voldtektsak fordi han var født i utlandet

Politiet ba flere hundre utenlandsfødte menn avgi DNA-prøve etter at en kvinne ble utsatt for overfallsvoldtekt i Lillestrøm i fjor høst.

Samad Rah er kritisk til etterforskningsmetodene som Politiet på Romerike har brukt i etterforskning av en voldtektssak.
  • Arild Færaas

– Det står det er frivillig, men det føltes som indirekte tvang, sier Samad Rah som var en av dem som ble kalt inn.

  1. september i fjor ble en kvinne voldtatt i Lillestrøm. Et DNA-funn på stedet samt en beskrivelse av gjerningsmannen har vært politiets eneste skikkelige ledetråd. Personen de fikk beskrevet var en mann i 40-årene med utenlandsk utseende og som snakket norsk med utenlandsk aksent.

Politiet tok kontakt med moskeer

Politiet har hentet inn oversikt over personer som har tilknytning til eiendommer og samlingssteder nær åstedet.

De har blant kontaktet moskeene i området for å få navnet på deres medlemmer.

Deretter har de sendt ut brev til alle de ikke umiddelbart kunne utelukke. Det er menn mellom 25 og 50 år som ikke er født i Norge, men som har en eller annen form for tilknytning til Skedsmo.

I dette brevet har politiet bedt om at mottageren hjelper dem i etterforskningen ved å avlegge en frivillig DNA-prøve.

Politiadvokat Line Thorsberg ved Romerike politidistrikt har ikke et nøyaktig tall på hvor mange som har mottatt dette brevet, men kan fortelle at det hittil er avlagt i overkant av 300 DNA-prøver.

Én av dem som mottok brevet fra politiet, er 29 år gamle Samad Rah. Han kom til Norge fra Iran som 11-åring sammen med sine kurdiske foreldre og bor nå i Skedsmo.

Her kan du lese mer om metoden med masseinnkalling til frivillig DNA-prøve:

Les også

Politiets siste våpen

Sa nei— ble spurt om hvorfor han sa nei

Han reagerer på metoden Lillestrøm-politiet har brukt i etterforskningen.

– Da jeg fikk brevet, ble jeg nysgjerrig på hvorfor mitt navn hadde dukket opp i en voldtektssak. Jeg fikk svar om at det var helt tilfeldig og takket så nei til å avlegge DNA-prøve. Så gikk det to uker og jeg ble kontaktet på nytt. Politiet spurte hvorfor jeg valgte ikke å avlegge prøve. Selv om det står i brevet at det er frivillig å avlegge prøve, føler jeg at jeg blir en mistenkt ved å la være. Frivillig blir bare en definisjon de bruker, mener Rah.

Saken fortsetter etter bildet av brevet som ble sendt ut.

brevdna.jpg

Politiadvokat Line Thorsberg forteller at å sende ut disse brevene er én av flere ting de har gjort i etterforskningen og forklarer metoden de har tatt i bruk som viktig og riktig.– Siden vi ikke har en konkret mistenkt, har vi måttet gå bredt ut. Og i brevet skriver vi tydelig at de ikke er å regne som mistenkte. Vi har i etterforskningsprosessen vært i kontakt med mange, og opplever at de aller fleste er positive og samarbeidsvillige, sier hun.

Politiet har siden årtusenskiftet brukt metoden med masseinnkalling til frivillig DNA-prøve flere ganger. Men da har det stort sett dreid seg om å kalle inn personer hvis mobiltelefon har slått inn på basestasjoner nært åstedet i tid og rom.

— Mange som har mottatt brevet har en opplevelse fra hjemlandet som gjør at de tror de er i trøbbel når de får brev fra politiet, sier Rah.

Stadig flere menn har opplevd å få et "DNA-brev" i posten:

Les også

Kaller inn hundrevis av menn til DNA-test etter Oslo-voldtekt

Kripos mener dette er greit

Vigleik Antun er assisterende sjef i Kripos og bekrefter at han ikke har hørt om at hverken Kripos eller noen andre i politiet har brukt denne hudfarge eller etnisitet som et grunnlag for å bepersoner om å avgi frivillig DNA-prøve.

— Men det er ikke så overraskende. En praksis på å skille på kjønn har vi gjort i alle år. Og om vi er på jakt etter en 25-åring, kaller vi ikke inn godt voksne menn.

Vigleik Antun er nest-kommanderende i Kripos.

Han mener at praksisen er innenfor regelverket.— Det er også slik at det kan være en belastning å avgi en DNA-prøve selv om man vet man er uskyldig. Derfor er det fint å redusere antallet til et minimum. I tillegg sparer vi samfunnet kostnader når færre avgir DNA-prøve.

- Men skjønner at du at noen reagerer på at man blir bedt om DNA-prøve fordi man har innvandrerbakgrunn?

— Generelt kan jeg ha forståelse for at noen opplever det som ubehagelig.

Et spørsmål om hvor frivillig det egentlig er:

Les også

Kripos purrer på dem som ikke møter opp til frivillig DNA-prøve

Datatilsynet – Får en dårlig følelse av dette

— Jeg kan ikke si om dette er lovlig eller ei. Men jeg får litt dårlig følelse av det, og man skal være forsiktig når man velger folk basert på etnisitet, sier Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon.

Han mener at denne saken er enda en god grunn til at Justisdepartementet bør gi et ordentlig svar på et brev han sendte i 2012 om metoden hvor menn blir masseinnkalt til frivillig DNA-prøve.

Thon etterlyser klarere grenser for bruken av metoden.

Saken fortsetter etter videoen

svp://9275

Likestillings— og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm sier til Aftenposten at det er viktig at «politiet gjør gode vurderinger av virkemidlene de tar i bruk i slike saker.»

— Vi kan ikke ha det slik at enkelte grupper i samfunnet stadig utsettes for urettmessig mistanke på bakgrunn av sitt navn eller utseende.

Riksadvokaten bekrefter til Aftenposten at de ikke har laget noen retningslinjer som beskriver nærmere hvordan lovparagrafen om frivillig DNA-prøve skal brukes.

Ulovlig DNA-register ødela for politiet:

Les også

Kripos fortviler – færre frivillige vil gi dem DNA-profilen sin

Det tok lang tid før det ble ryddet opp i:

Les også

Har ryddet opp i ulovlig DNA-register.

Her kan du lese mer om overfallsvoldtekt-saken hos Romerikes Blad.

Les også

  1. 4 av 10 mener staten bør lagre DNA-profiler på alle nyfødte

  2. Kronikk: Arvestoffet vil avsløre stadig flere forbrytelser | Lars Uhlin-Hansen og Thomas Berg

Les mer om

  1. Voldtekt
  2. DNA
  3. Krim
  4. Personvern