Kraftanalytiker frykter mer enn doble strømregninger til vinteren

– Det kan komme konkurser, og arbeidsledigheten vil kunne øke betydelig, både i Norge, Norden og Europa, sier Volue-analytiker Tor Reier Lilleholt.

Den månedlige gjennomsnittsprisen for strøm har tredoblet seg i de sørlige, vestlige og østlige delene av Norge det siste halvannet året. «Strømprisrekord» er blitt hverdagskost denne sommeren. I Nord- og Midt-Norge er økningen mer beskjeden: 20 prosent.

– De rekordene vi snakker om nå, dreier seg om høye døgnpriser og ukespriser, sier Tor Reier Lilleholt, kraftanalytiker i Volue Insight.

Døgnprisen på strøm bikket 4 kroner i Sørvest-Norge 28. juli.

Men det er trendene over tid som er det viktigste å følge med på, mener Lilleholt.

– Om det er én dag eller én time hvor prisen er rekordhøy, er det ikke dét som gjør de store utslagene. Det er gjennomsnittsprisen over lengre tid som er viktig, sier han og fortsetter:

– Om det blir en uke, måned eller vinter med en gjennomsnittspris som setter rekorder, da merker man virkelig forskjell.

Rekordene som stadig overgår hverandre, kaller Lilleholt likevel «ekstreme». Sommermånedene er vanligvis de billigste på grunn av lav etterspørsel etter strøm, fordi det er mindre behov for oppvarming, og mange drar på ferie.

– Vi har håndtert kabler til utlandet og nesten tomme vannmagasiner i alle år, men nå er det kraftmangel i hele Europa.

For det er særlig to ting som påvirker de stadig økende prisene i den sørlige delen av landet:

• Krigen i Ukraina

Russland har kraftig redusert krafteksporten til Europa. Det har sendt prisene i været på Kontinentet. Sør-Norge er tett koblet mot det europeiske kraftnettet og blir derfor særlig påvirket av dette. Europeiske land er villig til å betale dyrt for norsk kraft, og mye av kraften produsert her til lands, eksporteres til disse.

• Værforhold:

Vann- og vindkraft er ikke stabile kilder til energi. De er avhengig av vann og vind for å produsere kraft. Nedbør- og vindfattige tider påvirker hvor mye kraft det er mulig å produsere, både i Norge, Norden og Europa.

Dyrere tider i vente – men ikke for alle

Værforholdene og krigen i Ukraina vil fortsette å være avgjørende faktorer for hvordan strømprisen vil utvikle seg i høst og vinter, mener Lilleholt. Ingen av delene ser ut til å bli bedre med det første. Samtidig vil strømforbruket, og dermed etterspørselen etter kraft, øke.

– Markedet venter en gjennomsnittlig dagspris på 3,5 krone pr. kilowattime i vintermånedene, fra oktober til mars.

Denne prognosen gjelder i sør, øst og vest. Til sammenligning lå strømprisen maksimalt på 1,5 krone pr. kWt, i fjor vinter.

Inkludert nettleie og avgifter, kan det bety en totalpris på opp mot 5 kroner i de dyreste periodene.

Men staten kommer privatpersoner til unnsetning. Strømkunder fikk dekket 55 prosent av kostnadene over 70 øre pr. kilowattime for desember, og 80 prosent i januar, februar og mars.

Fra 1. oktober vil staten ta en enda større del av regningen. Støtten økes til 90 prosent når strømmen koster mer enn 70 øre pr. kilowattime i oktober, november og desember.

Inkludert avgifter og nettleie mener Lilleholt at privatpersoner dermed er skjermet fra å betale en strømpris høyere enn 2 kroner pr. kWt.

Han tipser privatpersoner om å sjekke strømforbruket de hadde i denne perioden i fjor og multiplisere dette med 2 kroner. Da kan man forutse hva man maksimalt kan ende opp med på strømregningen i denne perioden.

Næringslivet og hyttefolket får høye regninger

Lilleholt har derimot en stor bekymring.

– Jeg kan ikke advare nok dem som ikke får strømstøtte. Der må kanskje staten gripe inn for å unngå langvarige konsekvenser utover høye strømregninger.

Lilleholt sikter særlig til bedrifter, selvstendig næringsdrivende og andre deler av næringslivet. Dersom markedets prognoser stemmer, kan det bety over tre ganger høyere strømregninger for bedrifter, denne vinteren.

– Regningene blir store. Det kan komme konkurser, og arbeidsledigheten vil kunne øke betydelig, både i Norge, Norden og Europa, sier Lilleholt.

Han nevner også at strømforbruk knyttet til hytter og fritidsboliger ikke er dekket av statens strømstøtte. – Hyttefolket kan få en smekk og måtte betale mer enn tre ganger mer for strøm enn det de gjør hjemme.

Rår ikke over vær og krig

Administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge sier at det er to usikkerhetsmomenter som ingen rår over:

– Været, og krigen om gass i forlengelsen av Ukraina-konflikten. Hvis vi får en normal høst sier NVE og Statnett at vi ikke vil gå fra «stram» til «anstrengt» situasjon. Med en tørr høst, kald vinter og gasskrise vil vi få utfordringer i forbindelse med snøsmeltingen og vårknipen, sier Kroepelien.

Energi Norge representerer selskapene som produserer, transporterer og leverer fornybar energi.

Akkurat nå er det ifølge Kroepelien en «uheldig situasjon» med lite vann i magasinene i Sør-Norge og svært lav fyllingsgrad.

– Det gir svært høye priser i Sør-Norge. Mens nord for Dovre og Sognefjorden flyter magasinene over og det er svært lave priser. Vi har fått et tydelig, todelt kraftmarked, sier han.

Utviklingen de neste ukene og månedene vil være avgjørende for kraftsituasjonen- og prisene- i høst og vinter.

– Nedbøren, temperaturen og gassituasjonen som vi ikke rår over vil være avgjørende. Det er et unikt sammenfall av tørrår problematikk og stor uro i det europeiske markedet.

– Vi har levd med denne organiseringen av kraftmarkedet i 30 år og det har tjent oss godt uten rasjonering og Europas laveste priser. Men systemet har ikke tatt høyde for krig, sier han.