Kraftig økning i psykiske skader blant norske krigsveteraner

Én av ti norske krigsveteraner sliter med psykiske senskader etter jobb i Afghanistan. Det er ingen forskjell mellom kvinner og menn.

Hvordan står det til med helsen til tusenvis av norske krigsveteraner etter tjeneste i Afghanistan?

Svar: For de aller fleste går det bra. Men mange, og stadig flere, rammes av psykiske senskader.

Tirsdag ettermiddag kom resultatene fra en ny veteranundersøkelse. Her har Forsvarets sanitet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) spurt og fått svar fra mellom 6000 og 7000 veteraner.

Allerede i juni kunne Aftenposten konstatere en dyster utvikling. Vesentlig flere sliter psykisk i dag, sammenlignet med i 2012. Da var psykiske lidelser hos veteraner på samme nivå som i resten av befolkningen, nemlig 4,4 prosent.

Rapporten fra den nye undersøkelsen, som forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) fikk overlevert tirsdag ettermiddag, viser at:

• Svært mange rapporterer om svært høy livskvalitet.
• Én av ti (10,4 prosent) veteraner har én eller flere psykiske helseplager.
• Dette utgjør rundt 1000 veteraner.
• Det er tett sammenheng mellom rapporterte psykiske helseplager og rapporterte kroppslige helseplager som utmattelse, hodepine, muskel- og skjelettplager og mage-/tarmplager.
• Flere har psykiske problemer blant dem som har sluttet i Forsvaret enn dem som fortsatte i Forsvaret.
• Det er ingen forskjeller mellom kvinner og menn.
• Resultatene forteller også om mild traumatisk hjerneskade (mTBI) blant flere Afghanistan-veteraner.
• Andelen med fysiske skader er omtrent like stor som den med psykiske skader.

Helseplagene er ifølge rapporten nært knyttet til alvorlige hendelser i Afghanistan:

• Hele 78 prosent av veteranene forteller at de har deltatt i operasjoner i områder med høyt trusselnivå.
• 43,5 prosent hadde opplevd å bli angrepet av fienden.
• 19,5 prosent opplevde et øyeblikk der de trodde de skulle dø.
• Det var en tydelig sammenheng mellom belastning og senere helseplager.

– Større belastninger enn vi regnet med

– Det rapporten viser, er at det å stå i belastende situasjoner ute, det får følger, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

– Soldatene utsettes for større belastninger enn vi har regnet med. Derfor er det viktig at vi er til stede når de kommer hjem, sier han.

Rapporten har sett spesielt på 1800 soldater som har opplevd det som beskrives som «høy belastning» i Afghanistan.

Hele 17,5 prosent, litt mer enn hver sjette, har psykiske plager. 7,6 prosent har diagnosen PTSD (posttraumatisk stresslidelse).

– Dette er ganske høye tall, sier forsker Hans Jacob Bøe. Han har ledet undersøkelsen for Forsvarets sanitet.

Tror fortsatt at folk vil dra utenlands

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er opptatt av at risikoen for psykiske plager er vesentlig større hos dem som har sluttet i Forsvaret, enn hos dem som blir.

– Dette skal vi finne ut av. Selv opplever jeg at folk savner kameratskapet. De savner muligheter for å møte kolleger. Det vi kanskje kan gjøre best, er å legge til rette for gjensynstreff, sier han.

Han vil at alle som trenger det, ber om hjelp. – Der er kanskje terskelen for mange stolte soldater litt for høy. Men det blir ikke noe bedre av ikke å dra til legen. Oppsøk hjelp. Ta en telefon, sier Kristoffersen.

– Kan kunnskapen om risikoen for psykiske plager ha noe å si for viljen til å dra ut for kommende soldater?

– Det er vanskelig å spå. Det må den enkelte finne ut av selv. Det vi vet, er at vi klarer å rekruttere folk til vanskelige oppdrag. Folk er klar over risikoen når de reiser ut og stiller opp når det kreves. Det er en vilje jeg er imponert over. Så er det vårt ansvar å stille opp i ettertid.

Heller ikke forsvarsminister Frank Bakke-Jensen tror at det blir vanskeligere å rekruttere nye soldater til internasjonale operasjoner.

– Det er ingenting som tyder på det. Jeg mener også at det vi har jobbet frem gjennom veteranpolitikken og vernepliktiges egen oppmerksomhet om psykisk helse, bygger motstandsdyktighet, sier han.

Vil ikke gjøre som USA

I mange intervjuer har veteraner fortalt at de ikke blir forstått av helsevesenet. Da trekker de seg heller unna. I andre land tar forsvaret et større ansvar, som i USA. Men en slik utvikling ønsker ikke forsvarssjef Eirik Kristoffersen seg.

– Vi skal gå motsatt vei. Vi skal gjøre det sivile helsevesenet i enda bedre stand til å forstå hvilke utfordringer vi har. Vi er et lite land med et profesjonelt helsevesen, og vi må sørge for at kunnskapen om veteraner blir spredt blant leger og sykepleiere. Her er vi ikke i mål, sier han.

Slåss med helsevesenet

Et kjernepunkt for veteraner er opplevelsen av at spesialisterklæringene de legger frem for sine lidelser, ofte blir avvist.

I juni sendte Forsvarsdepartementet nye regler for bruk av spesialisterklæringer ut på høring.

Målet, ifølge departementet, er å styrke veteranenes rettigheter. De nye reglene beskriver hva som skal skje om Statens pensjonskasse er uenig med sakkyndige om hva som er årsaken til psykiske skader.

– Forskningen må fortsette

– Disse veteranene er nøye utvalgt og godt trente. Likevel rapporterer 10,4 prosent om psykiske plager. Det sier oss mye om hvor stor belastningen er, sier generalsekretær i veteranorganisasjonen NVIO, Bjørn Robert Dahl.

– Det er avgjørende at vi får ny kunnskap om hvordan det å stå i krevende situasjoner påvirker soldatene våre, sier han.