Forskningsrådet fikk tommel opp fra Riksrevisjonen. Likevel fikk styret sparken.

For to uker siden fikk Forskningsrådet godkjent-stempel fra Riksrevisjonen. Torsdag måtte styret gå. Det ryster Forsknings-Norge.

Ola Borten Moe er forsknings- og høyere utdanningsminister. Han setter i gang store endringer i Forskningsrådet.

Sparkingen slo ned som en bombe i det norske forskningsmiljøet torsdag formiddag. Oppnevnelsen av et nytt styre pågikk i hemmelighet, frem til revidert nasjonalbudsjett var offentlig.

Styret som nå har gått av, sier i en uttalelse til Aftenposten at forskningsminister Ola Borten Moe står for et kursskifte.

Styret mener de har styrt Forskningsrådets økonomi på «bestilling fra departementet og i det vi har oppfattet som full forståelse og aksept for måten dette er gjort på».

Og de lener seg blant annet på en helt fersk uttalelse fra Riksrevisjonen.

Les også

Regjeringen kaster styret i Forskningsrådet. Stanser tildelinger til forskning og setter i gang ekstern granskning.

To ulike konklusjoner

I februar sa skrev Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) et notat på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Der konkluderte de med at Forskningsrådet ikke har fullmakter til å spare opp og flytte penger mellom poster og år, slik Forskningsrådet har gjort til nå.

Men også Riksrevisjonen har sett på Forskningsrådet den siste tiden.

Så sent som 29. april skrev Riksrevisjonen følgende i sin revisjonsberetning om Forskningsrådets regnskap:

Aftenposten har spurt Riksrevisjonen om en utdyping og om de er uenige med DFØ. Sistnevnte undrer også Riksrevisjonen seg over akkurat nå.

– Vi går nå gjennom saken og ser på hvordan revisjonen ble gjennomført. Det trenger vi noe tid på. Vi må derfor komme tilbake til Aftenpostens spørsmål, skriver ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, Tora Jarlsby torsdag ettermiddag.

Fredag ettermiddag bekrefter Jarlsby at Riksrevisjonen burde hentet inn DFØs notat før de konkluderte. Les mer her.

Aftenposten har også spurt Kunnskapsdepartementet hva som skiller deres DFØ-gjennomgang fra Riksrevisjonens revisjon av årsregnskapet.

Kunnskapsdepartementet opplyser at Riksrevisjonens konklusjoner om Forskningsrådets regnskap slås fast med ulike grader av sikkerhet.

At regnskapet ikke inneholder vesentlige feil slås fast med det som kalles «betryggende sikkerhet». At man har brukt penger i tråd med reglene slås fast med «moderat sikkerhet» – som først og fremst handler om at man ikke er kjent med forhold som strider med reglene.

– Selv om NFR har fått en revisjonsberetning uten merknader, er ikke dette en garanti for at det ikke eksisterer feil og mangler. Dette gjelder i større grad for administrativt regelverk, opplyser departementet.

Skaper uro internt

Aftenposten har spurt Mari Sundli Tveit om hun synes forskningsministerens grep er passende. Tveit er direktør i Forskningsrådet.

Forskningsrådets direktør, Mari Sundli Tveit, ønsket ikke uttale seg torsdag.

Vi har også spurt om hun føler hun har nødvendig tillit som forskningsdirektør.

Tveit ønsket ikke la seg intervjue om saken som angår Forskningsrådets fremtid torsdag.

Internt i Forskningsrådet beskrives torsdagen som «rar og uvanlig».

Enkelte ansatte Aftenposten har snakket med, synes det er viktig at direktør Tveit blir værende.

Forskningsrådet har de siste årene fått kritikk fra forskere. Kritikken går på for tunge søknadsprosesser og manglende tilbakemeldinger. Nå er ansatte i Forskningsrådet spente på hvordan resten av Forsknings-Norge reagerer på Ola Borten Moes grep.

Så langt går ett ord igjen: Overraskende.

Frykter for forskning – trenger rask avklaring

– Det er enormt bekymringsfullt dersom man nå fryser tildelinger til forskning. Det vil være en alvorlig situasjon for forskere og ramme oss hardt, sier Margareth Hagen.

Hun er rektor ved Universitetet i Bergen. Hagen sier det er svært overraskende at styret i Forskningsrådet må gå.

– Det er vanskelig for meg å forstå at det er nødvendig, sier hun.

Også rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, synes avgjørelsen er overraskende.

– Vi har egentlig hatt et godt inntrykk av Forskningsrådet og styret der.

– Jeg kunne ikke se den komme, sier rektor ved Universitetet i Tromsø, Dag Rune Olsen, om utskiftingen av styret.

Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Curt Rice, kaller det hele en katastrofe for det norske folk.

Stølen ved Universitetet i Oslo mener konsekvensene, med utsetting og midlertidig stans i tildeling av midler til forskning, er kritisk for det han mener er verdensledende forskning.

– Sånn det ser ut nå, er det den grunnleggende forskningen det kan gå mest utover. Det er den som gjør at kreftpasienter overlever og at Norge sikres arbeidskraft i fremtiden.

Olsen i Tromsø sier universitetene og andre forskningsinstitusjoner nå trenger raske avklaringer på om situasjonen vil ramme allerede pågående og innvilgede prosjekter.

Konsernsjef i Sintef, Alexandra Bech Gjørv, frykter for næringslivets vilje til å investere i forskning.

Konsernsjef i Sintef, Alexandra Bech Gjørv, sier hele den gigantiske forskningsstiftelsen nå er uvitende om hva som vil skje fremover.

Sintefs forskning er i stor grad finansiert av både private og offentlige forskningsmidler samtidig. Gjørv er redd bedrifter ikke tør å ta risiko ved å investere i forskning hvis de ikke vet at det offentlige kan stille opp.

– I tillegg til Forskningsrådets egne tildelinger, sås det tvil om vår evne til å hente hjem midler fra EU, sier Gjørv.

Fra 2014 til 2020 fikk norsk forskning 16,2 milliarder kroner fra EU.