Regjeringen kaster styret i Forskningsrådet. Stanser tildelinger til forskning og setter i gang ekstern granskning.

Forskningsrådet er i alvorlig økonomisk trøbbel, ifølge Ola Borten Moe. Nå går han dramatisk til verks. En gammel ringrev hentes inn for å rydde opp.

Regjeringens tålmodighet med styringen av Forskningsrådet er slutt.

Forskningsrådet er den soleklart største og viktigste aktøren innen finansiering av forskning i Norge. Organet forvalter nær 11 milliarder kroner på vegne av staten.

I november gjorde Aftenposten det kjent at Forskningsrådet manglet penger. Siden den gang har Kunnskapsdepartementet gått Forskningsrådets økonomi og styring etter i sømmene.

Det fører til at statsråd Ola Borten Moe nå går til flere oppsiktsvekkende skritt:

• Hele styret i Forskningsrådet kastes. Fra torsdag klokken 12 er Kristin Halvorsen, tidligere finans- og kunnskapsminister som i dag leder forskningsinstituttet Cicero, ny styreleder.
• Et nytt midlertidig styre reduseres fra 11 til 5 styremedlemmer. Departementet mener man trenger mer kompetanse på offentlig forvaltning, budsjettering og regnskapsregler.
• Forskningsrådet må sette i gang en ekstern granskning av egen økonomi.
• Kunnskapsdepartementet varsler tettere kontroll med Forskningsrådet i tiden som kommer.

– Det er riktig og nødvendig å gjøre dette, sier statsråd Ola Borten Moe til Aftenposten.

Mener det styres mot milliard-mangel

Nye tall Kunnskapsdepartementet har fått fra Forskningsrådet tyder på at pengemangelen kan bli enda større enn man trodde i høst.

Hvis ikke noe gjøres nå, ser regnestykket slik ut, ifølge Kunnskapsdepartementet:

• Forskningsrådet ligger an til å mangle 275 millioner kroner i år.
• I 2023 er tallet oppe i 1,9 milliarder kroner.
• I 2024 hele 2,9 milliarder kroner.

– Det er en situasjon vi åpenbart ikke kan havne i. Det er det vi må unngå. Det er ikke innenfor de fullmakter Forskningsrådet har eller de fullmakter Stortinget gir, sier Ola Borten Moe.

Fremover vil Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet finne ut av hvilke tiltak som må til. Men Moe kan allerede slå fast:

– Det vil få konsekvenser å love bort penger man ikke har.

– Hvis Forskningsrådet går i minus, kan man måtte betale tilbake penger?

– I prinsippet kan man det. Men det er en situasjon jeg mener vi skal unngå. Blant annet derfor må vi ta kontroll på situasjonen nå.

Aftenposten har bedt Hilde Tonne, styreleder frem til torsdag, om å imøtegå tallene departementet legger frem i denne saken. Hun velger å sende en felles uttalelse for hele styret som må gå, gjennom kommunikasjonsavdelingen i Forskningsrådet.

Styret som må gå, mener at tallene ikke gjenspeiler hele den finansielle situasjonen i Forskningsrådet.

Les hele svaret lenger ned i saken.

Vil stanse tildelinger til forskningsprosjekter

Konsekvensen statsråden nå varsler, er færre tildelinger og utlysninger av midler til forskning de kommende årene. Tildelinger vil bli skjøvet på. Antallet forskningsprosjekter som får penger blir færre.

– Vi varsler i revidert nasjonalbudsjett at vi innenfor noen områder der man har lovet bort for mye penger, vil stoppe tildelingene midlertidig, sier Moe.

Forskningsministeren forteller at dette spesielt gjelder forskning der pengene kommer fra Kunnskapsdepartementet.

Ifølge departementet mangler det allerede 1,8 milliarder ved utgangen av 2022 her.

Dette er penger som blant annet kan gå til prosjekter alle forskere kan søke om (Fripro-midler), tildelinger til såkalt forskningsinfrastruktur, penger til institutter som har fått gjennomslag i EU og medfinansiering av hele 4600 pågående forskningsprosjekter.

– Har ikke Forskningsrådet oversikt over egen økonomi?

– Det er et «dynamisk bilde». Det er vel et greit uttrykk, sier statsråden.

Han understreker at nivået på tildelingene fra regjeringen til Forskningsrådet vil være på samme nivå som nå. Grepene som nå tas handler om å hindre et stort underskudd.

Kristin Halvorsen erstatter Statnett-direktøren

Styrelederen som nå må gå, Hilde Tonne, er til daglig konsernsjef i Statnett. Tirsdag fikk hun beskjed om at hun og styret erstattes. Resten av styret i Forskningsrådet fikk beskjed onsdag.

Styret skulle etter planen sitte ut året. Det nye styret tar over ut perioden.

– Hvordan reagerte styreleder Tonne på at hun må gå?

– Jeg tror vi har en felles opplevelse av at det er en utfordrende situasjon. Hun er profesjonell og dyktig dame, sier Ola Borten Moe.

– Kan dagens direktør for Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, bli sittende?

– Hun har sittet kort tid. Hun startet i mars i fjor. Så er det styrets jobb å selvsagt vurdere det spørsmålet sånn som styret alltid skal gjøre.

Ny styreleder Kristin Halvorsen sier styret først vil skaffe seg oversikt over situasjonen.

– Og så må vi komme opp med noen forslag på kort sikt og forhåpentlig vis på lengre sikt.

– Du kjenner systemet fra både Cicero og departementet?

– Ja, jeg håper det er en fordel å kjenne systemet fra Kunnskapsdepartementet og finansdepartementet, og fra sektoren. Det er et fint sammensatt styre med god oversikt over sektoren.

– Dere er få. Da kan dere kanskje kaste dere raskt rundt og ta grep?

– Vi begynner selvfølgelig så fort vi kan.

Dette mener departementet har gått galt

Kort fortalt handler saken om Forskningsrådets økonomi om at de tildeler penger til forskning flere år frem i tid. Når en søknad om forskningsmidler når gjennom, venter det årlige utbetalinger til forskerne.

Men Forskningsrådet har ikke fått så mye over statsbudsjettet som de hadde forventet. Det gjorde at Forskningsrådet risikerte å måtte kutte i tildelinger, konkluderte de selv med i fjor.

Ola Borten Moe sa til Aftenposten i november at Forskningsrådet hadde lovet bort mer enn de hadde. Til slutt ba han Forskningsrådet om å ikke opptre som en politisk aktør i diskusjonen om finansiering.

Videre ba Kunnskapsdepartementet om en gjennomgang av måten Forskningsrådet finansierer forskning på. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) så nærmere på saken i vinter. Aftenposten har fått innsyn i konklusjonen.

Hovedregelen er at statlige organer skal bruke opp pengene de får hvert år. Penger som kommer fra en post i statsbudsjettet, skal brukes på det de er tenkt til.

Siden Forskningsrådet tildeler penger over tid, har de imidlertid samlet opp tildelinger fra ulike departementer og poster i statsbudsjettet på en sparekonto. Deretter har pengene blitt sjonglert og fordelt på tvers av ulike tildelinger og mellom år. De kaller det «aktiv likviditetsstyring».

DFØ konkluderte i februar med at Forskningsrådet ikke kan forvalte pengene slik de har gjort, uten at det bryter med dagens regler.

I et styremøte i Forskningsrådet 11. februar omtalte direktør Mari Sundli Tveit DFØ-gjennomgangen slik: «Det har vært en positiv og lærerik prosess for Forskningsrådet».

Det ligger i kortene at det vil bli en tettere oppfølging av forskningsrådet fremover, sier Ola Borten Moe. Han er forberedt på spørsmål om hvordan man havnet der man er.

– Min oppfatning er at det er et samlet system som må ta ansvar for det, inkludert departementet. Når det er sagt, så er vi der vi er. Vi må agere med utgangspunkt i det.

– Har du sett noe lignende før?

– Ja, dessverre er det ikke første gang ting går skeis i offentlig regi. Det som er annerledes nå fremover, er at det er slutt på at man bare kan bevilge seg ut av problemer.

Styret som må gå: – Registrerer at det nå er et kursskifte

Aftenposten har bedt styreleder Hilde Tonne om å imøtegå tallene Kunnskapsdepartementet legger frem i denne saken.

Hun velger å sende en felles uttalelse for hele styret som må gå, gjennom kommunikasjonsavdelingen i Forskningsrådet:

«Styret i Forskningsrådet har forvaltet og bevilget forskningsmidler for å sikre en stabil og langsiktig finansiering av norsk forskning. Forskningsrådet har tatt utgangspunkt i forvaltning av hele forskningsporteføljen med midler og styring på tvers av departementer. Dette for å kunne gi en langsiktighet knyttet til forpliktelser over 4–5 år i kombinasjon med ettårige statsbudsjetter. Tallene det vises til reflekterer ikke denne praksisen og viser derfor heller ikke den reelle finansielle situasjonen. Styret har fulgt denne praksisen på bestilling fra departementet og i det vi har oppfattet som full forståelse og aksept for måten dette er gjort på. Vi registrerer at det nå er et kursskifte på dette området.

Styret står fullt og helt bak forskningsrådets økonomistyring, og mener den er god og forsvarlig. Noe som også bekreftes av Riksrevisjonens siste revisjon helt uten merknader, fra april 2022.

Vi tar statsrådens beslutning til etterretning. Det har vært fire spennende år der vi har fått være en del av arbeidet for å fremme forskning og innovasjon gjennom stabile og langsiktige rammevilkår, slik at vi i Norge kan møte de store samfunnsutfordringene på en kunnskapsbasert måte.

Vi er imponert av de gode resultatene som er oppnådd i norsk forskning, og ønsker at det jobbes videre med å utvikle et forutsigbart og kraftfullt forskningssystem for fremtiden».