Vaksineforsker: Etter hvert vil vi trolig takle korona på samme måte som vi takler influensa

Koronaviruset vil trolig bli et virus som forårsaker sykdom i vinterhalvåret.

Forsker Gunnveig Grødeland har fulgt variantene av sars-cov-2 (koronaviruset) gjennom pandemien. Hun jobber ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Universitetet i Oslo.

– Vi vil oppleve både en femte, sjette og syvende bølge av koronaviruset. Sars-cov-2 er ikke et virus vi blir kvitt med det første, sier hun.

Spørsmålet er i hvilken grad det blir nødvendig å sette inn tiltak mot de fremtidige virusvariantene. Her svarer Grødeland på spørsmål om sars-cov-2 og fremtiden.

1. Koronaviruset vil aldri forsvinne. Hvordan skal vi forholde oss til det?

– Omtrent slik vi nå forholder oss til influensa. Vi må kanskje ta vaksine mot sars-cov-2 innimellom, og spesielt om det skulle komme varianter som har endret seg veldig mye fra utgangspunktet. Etter hvert vil ikke hele befolkningen trenge å tenke på sars-cov-2. I Norge er det eldre over 65 år og risikogrupper som vaksineres mot influensa. Det blir sannsynligvis noe slikt også for sars-cov-2.

2. Hvorfor regner man med at koronaviruset vil bli mindre farlig for befolkningen?

– Vi får nå dannet beskyttende immunresponser i en stor andel av befolkningen. Vi har tidligere erfaring med flere farlige virus i samfunnet som illustrerer dette. Ett av de verste var spanskesyken, som rundt 1. verdenskrig drepte flere personer enn krigshandlingene gjorde. Dette viruset ble et vanlig sesonginfluensavirus kun et par år senere, fordi befolkningen hadde dannet beskyttende immunresponser.

Grødeland mener vi er bedre stilt i dag, særlig på grunn av gode vaksiner.

– Det mest trolige for fremtiden er at sars-cov-2 vil bli et virus som i vinterhalvåret forårsaker noe sykdom. Men vaksiner vil kunne beskytte risikogruppene mot alvorlig sykdom.

3. Når vil selve pandemien gå over?

– I Norge har vi rimelig god kontroll på pandemien. En stor andel av den voksne befolkningen er vaksinert. Det er likevel viktig å følge med på at det ikke kommer en signifikant økning i antallet alvorlig syke. Tallet på sykehusinnleggelser er viktigere enn antallet smittede.

– En pandemi gjelder imidlertid også i verden utenfor Norge. Det er stor mangel på vaksiner mange steder. Den reduserte beskyttelsen dette gir, vil igjen øke sannsynligheten for at det kan oppstå nye varianter av viruset. De vil kunne komme hit og forårsake nye utfordringer. Vi er ikke ferdige med pandemien før vi har en internasjonal løsning.

4. Betyr dette at vi må ha nye vaksinetyper?

– Nei. Det skal fungere fint med mRNA-vaksiner. Disse vaksinene vil måtte oppdateres på et eller annet tidspunkt når vi står overfor nye varianter av sars-cov-2, varianter som er vesentlig ulike varianten som er i vaksinen. Omtrent som influensavaksinene. De oppdateres årlig for å passe til det viruset som sirkulerer.

5. Får vi en femte bølge av dette koronaviruset?

– Ja, og en sjette, syvende og så videre. Dette er ikke et virus som vi vil bli kvitt med det første. Sars-cov-2 er et RNA-virus som endrer seg hele tiden. Vi vil få det tilbake i litt nye varianter fremover. Spørsmålet er i hvilken grad vi vil trenge beskyttelse mot de fremtidige variantene.

Nå sirkulerer flere andre koronavirus i befolkningen. De gjør at vi blir forkjølet. Nå hjelper vaksinene med å bygge immunitet.

– Den beskyttelsen vi har, vil etter hvert medføre at sars-cov-2 nok blir mer å betrakte som de tidligere koronavirusene eller influensa. De kommer, og vi håndterer det gjennom vaksinering av de mest utsatte gruppene i samfunnet.

6. Kan man bli smittet av sars-cov-2 hvis man har influensa?

– Det kan man. Spesielt blant risikogrupper vil en dobbeltinfeksjon kunne medføre økt sykdomsgrad. Det er derfor svært viktig dette året at alle over 65 år tar influensavaksine, samt andre som er i utsatte risikogrupper. I sum er vi bedre rustet dette året enn i fjor, fordi vi har tilgjengelig både vaksiner mot sars-cov-2 og mot influensa.

7. Hvordan blir det i vinter med influensavirus og korona samtidig?

– Årets influensa har to mulige scenarioer: I fjor hadde vi en høst-vinter uten influensa. Fordi vi ikke var eksponert for influensavirus i fjor, er det mulig vi har noe redusert beskyttelse, og viruset gir flere syke enn vanlig. På den annen side så sirkulerte heller ikke influensaviruset i en så stor befolkning som det pleier. Da vil ikke influensaviruset ha endret seg like mye som det vanligvis gjør. Det er derfor ikke utenkelig at de immunresponsene vi dannet før pandemien, fortsatt vil gi god beskyttelse mot influensa.