Norge

Sjekkes fra topp til tå

Hvordan går det med kvinnelige toppidrettsutøvere etter at de har lagt opp?

  • Forf>olav Olsen (foto)
  • <forf>mette Bugge <

En ny undersøkelse skal gi svarene.— Ingen i hele verden har tidligere gjort en så omfattende undersøkelse av tidligere kvinnelige eliteidrettsutøvere, sier professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole. Hun sikter til studien som tar for seg 300 av Norges mest kjente utøvere, der man skal få svar på en rekke spørsmål:* Fikk de barn?* Har de fått utdannelse, jobb?* Hva var årsaken til at de sluttet med toppidretten? * Opplevde de spiseforstyrrelser? * Hvilket forhold har de til egen kropp og aktivitet i dag?* Trener de fortsatt?* Har barna engasjert seg i idretten?Spørsmålene er omfattende, men Sundgot-Borgen og hennes medhjelpere mener det er viktig å få inn data fra utøvere som i dag er fra 30 til 50 år gamle.- Det er få som bryr seg om utøvere etter at de har lagt opp. Vi mener at det denne undersøkelsen avdekker, vil være av stor nytteverdi for alle som arbeider med utøvere på høyt nivå, både for dagens og kommende toppidrettsutøvere, sier hun.

Mye å lære.

— Mange av de tidligere idrettstoppene har vunnet OL- og VM-gull. Jeg tror flertallet av disse utøverne har en bedre helse og livsstil enn andre som ikke har drevet eliteidrett. Samtidig vil det også fremkomme informasjon om dem som ikke har lykkes helt. Jeg tror det kan ha fått innvirkning på hvorfor og hvordan de avsluttet idrettskarrièren, og hvordan de hadde det i tiden etterpå. Det vil bestandig være noen som ikke lykkes helt. Noen har traumatiske erfaringer. Vi kan lære av disse og på sikt legge forholdene til rette for at færrest mulig skal komme i samme situasjon, sier Sundgot-Borgen.Hun får ikke de endelige dataene før i mars.

Populært.

Felles for de gamle stjernene er at de har vært glade for å bli spurt, og at de gjerne vil være med. - De er svært motivert. Det sier noe om søsterskapet i idretten. De eldre vil at viten om deres liv i og etter toppidretten skal komme fremtidens utøvere til gode.Sundgot-Borgen brenner for denne undersøkelsen og de temaene den tar opp. Hun har i alle år satt kvinner på dagsordenen, tatt opp ulike temaer knyttet til idrettskvinners liv og helse. Hun har sett at det hjelper å ta tak i noen av utfordringene knyttet til det å være kvinnelig eliteidrettsutøver. Bare for få år siden var det uaktuelt for mannlige idrettsmedisinere og forskere å ta tak i disse problemstillingene.Et eksempel på dette er årsaksforhold og konsekvenser knyttet til uteblivelse av menstruasjon og spiseforstyrrelser. I dag vet vi at manglende menstruasjon kan føre til svekkelse av skjelettet og en mulig økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Derfor lærer trenere og utøvere at uteblivelse av mensen er et faresignal.

Fortsatt glad i idrett og gjerne ute på ski. Trude Dybendahl Hartz (40) vil gjerne bidra til mer viten om tidligere toppidrettskvinners liv etter karrièren. Foto: OLAV OLSEN

Relevante artikler

  1. SPORT

    Tiltak stoppet spiseforstyrrelser blant idrettstalenter: - Oppsiktsvekkende resultater

  2. LANGRENN

    Landslagsledelsen tar selvkritikk: - Dette skal ikke skje

  3. SPORT

    - Vil øke faren for spiseforstyrrelser

  4. LANGRENN

    Sundgot-Borgen: - Langrennsmiljøet tåler ikke åpenhet

  5. SPREK

    Én kommentar førte til 13 år med spiseforstyrrelser. Her er Kristins og ekspertens råd til foreldre og trenere.

  6. LANGRENN

    Svensk OL-vinner «frustrert og forbannet» over kommentarene: – Alle kan ikke få barn