Norge

Kripos-etterforsker: - Ser du blåmerker på rare steder, må det ringe en bjelle

Dersom helsesøstre hadde meldt bekymring oftere, kunne mange barn blitt reddet, tror Kåre Svang i Kripos. Han etterlyser konkrete sjekklister hos helsestasjonene slik at alle foreldre blir spurt om vold mot barna.

OPT__30Rds56ds7_doc6o6vj6lo4t014vhtydb9-0dANlCfADA.jpg Tom A. Kolstad

  • June Westerveld
  • Kjersti Nipen
    Journalist

A-magasinet fortalte fredag historien om "Jonas" som døde ett år gammel etter vold fra mor. To måneder av det korte livet ble tilbrakt på sykehuset hvor legene forsøkte finne ut hva som feilte gutten. Det ingen turte tro var at det var moren som påførte gutten skadene. I følge voldsforskere står mødre for om lag halvparten av volden barn utsettes for i hjemmet. Likevel påpeker de at vi har svært vanskelig for å tro dette om mødre. I en serie saker vil Aftenposten se på den tabuiserte mødrevolden.

  • Les hele saken om "Jonas" her: For noen er mamma det farligste i livet
    Leder i Landsgruppen for helsesøstre, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, tror vold utøvd av kvinner kan være vanskeligere å få øye på fordi den har en annen form.

Leder i Landsgruppen for helsesøstre, Kristin Sofie Waldum-Grevbo tror vold utøvd av kvinner kan være vanskeligere å få få øye på. e-mail

Litt som med mobbing blant jenter som er mer skjult. Helsesøstre trenger å bevisstgjøres på dette for å se og komme i dialog om viktige tema og melde fra. Og hele samfunnet trenger en bevisstgjøring om at vold forekommer hos begge kjønn, sier Waldum-Grevbo.

Har mistenkt vold fra mor

En undersøkelse Aftenposten har gjennomført i samarbeid med Norsk sykepleierforbund viser at de fleste helsesøstre har opplevd å mistenke vold fra mor når et barn kommer på kontroll.

8 av 10 svarer at de har hatt mistanke om vold fra mor. Men uro og mistanke resulterer ikke alltid i at de foretar seg noe:

  • 3 av 10 som har hatt mistanke om vold fra mor, har ikke notert slik mistanke i journal/helsekort.
  • 3 av 10 som har hatt mistanke om vold fra mor, har ikke meldt videre til barnevern.

Det er en statistikk Kripos gjerne vil gjøre noe med. For helsesøstrene er blant de viktigste personene i livet til et lite barn som ikke har det bra hjemme, mener etterforskningsleder Kåre Svang.

Han er Kripos’ mest erfarne etterforsker i saker som omhandler vold mot de minste barna og barnedødsfall, og har etterforsket og gitt bistand i rundt 40 saker.

Frem til 2008 var det få saker som kom til Kripos, men i etterkant har det vært økning hvert år.

Foreldre kan gjøre groteske ting

Svang har jobbet med flere av de alvorlige voldssakene der mødre er avslørt som gjerningsperson de siste årene. Han lar seg ikke lenger overraske over hva foreldre kan gjøre mot sine små.

Foreldre kan gjøre de mest groteske ting med barna sine. Vi tror det ikke, fordi det overgår våre forestillinger. Men vi må tro. Og varsle, sier Kåre Svang.

Han sier flere saker de siste årene har rettet fokus mot at også mor kan være gjerningsperson i slike saker.

Kåre Svang er Kripos’ mest erfarne etterforsker i saker som omhandler vold mot de minste barna og barnedødsfall. Tom A. Kolstad

Derfor er man også mer åpen for tanken nå enn før.En rød tråd i mange mishandlingssaker han har etterforsket, er at det dreier seg om familier uten stort nettverk av familie og venner rundt seg. Da er man avhengig av at de få utenforstående som møter mor og barn, varsler om uro. Svang mener helsesøstrene, som møter barna fra de er en uke eller to gamle, har en unik mulighet til å varsle dersom noe skurrer i omsorgen.

Alvorlig fysisk mishandling rammer nemlig oftest barn under 1 år, ifølge Folkehelseinstituttet.

Helsesøster kler av barnet, kjenner på det. Hva gjør de da? Ser de etter blåmerker på rare steder? Det kan være småting som skurrer. Da må det ringe en bjelle som gjør at helsestasjonen varsler, sier Svang.

Ser skadene på kroppen

Jevnlig reiser Kripos-etterforskeren rundt i landet for å minne helsesøstrene på nettopp dette ansvaret. Aftenposten blir med når han skal holde kurs for helsesøstre, jordmødre og barnevernsarbeidere i Skjåk Turistheim.

Kåre Svang har etterforsket alvorlig barnevold og barnedødsfall på fulltid siden 2003. I ledige stunder reiser han landet rundt for å fortelle helsepersonell hva han finner av skader i sakene, for å få flere til å varsle tidlig om de oppdager spor av vold mot barn. Kjersti Nipen

Han går rett på sak:Brudd. Blåmerker. Lange, stygge arr. Rommet blir stille. Alle stirrer på bildene. Små barn med store skader.

Gutt, 4 måneder, sier Svang og viser et sladdet bilde på storskjermen. Til venstre er det listet opp fire måneder med smerter, summert i stikkordsform: Seks ribbeinsbrudd. Lårbeinsbrudd. Skallebrudd. Underarmsbrudd.

Ett av bruddene er et spiralbrudd, av den typen ingen kan påføre seg selv ved et uhell – aller minst en baby som hverken kan krabbe eller gå. Røntgenbildene avslører at skadene er påført ved minst fire ulike tilfeller.

Dere som treffer barna, som kler av dem og måler og veier: Dere må tenke tanken! Skader et barn har fått, er ikke nødvendigvis fra uhell og ulykker. De kan være påført, sier Svang.

Aftenposten har tidligere skrevet om hvordan barselomsorgen bygges ned og at mange nybakte mødre ikke får den støtten de trenger når de reiser hjem med et lite barn. Les mer om hvorfor forskere mener nybakte mødre burde få mer hjelp her:

Les også

- Nybakte mødre får ikke støtten de trenger

Journal kan avgjøre i retten

Svang ber helsepersonellet i rommet melde fra bekymring. Samtidig ber han dem notere mest mulig, selv av vag og uspesifikk uro.

Om barnet en dag kommer tilbake med store og alvorlige skader, er det fortsatt vanskelig å få foreldre dømt for volden. For denne typen vold er så vanskelig å tro på, og enda vanskeligere å bevise. Sporene fra et kort liv innenfor hjemmets fire vegger er få. Alt politiet har å vise til er skadene, og kanskje noen journalnotater fra helsestasjon eller legevakt. Derfor er disse notatene så viktige.

Dette er tabubelagt

Det er ikke alltid godt å vite hva man skal melde. Det er ikke uvanlig at små barn sutrer, at nybakte mødre sliter. Helsesøstrene på Skjåk er opptatt av å starte det forebyggende arbeidet før noen tyr til vold. De seks kommunene som er samlet, Vågå, Lom, Skjåk, Dovre, Lesja og Sel, er pionérer i Norge på tiltak for å forebygge vold, og har allerede laget prosedyrer for helsearbeiderne.

  • Alle gravide får spørsmål, både om forholdene på hjemmebane og om mor for eksempel har vært utsatt for vold nå eller tidligere i livet. Det gir økt risiko for voldsbruk.
  • Helsesøstre og jordmødre skal også spørre, allerede på hjemmebesøket like etter fødsel, hvordan mødre og fedre takler sinne og irritasjon. Når babyen gråter og ingenting hjelper – «hva skjer med deg da?».

Mødre kan oppleve at følelsene er i opprør etter en fødsel. Men dette er tabubelagt. Folk tør ikke snakke om det. Dersom vi snakker med både mor og far om sinnsstemninger, og om hva de gjør om de blir sinte, blir det mer legitimt å prate om dette, sier Stine Brenna, helsesøster i Lom.

- Vi må tørre å snakke om det

At tre av ti helsesøstre som har vært bekymret for vold fra mor, ikke har meldt bekymringen videre til barnevernet, bekymrer lederen i Landsgruppen av helsesøstre i Norsk sykepleierforbund, Kristin Sofie Waldum-Grevbo. Hun er tydelig på at man må ta slike mistanker på alvor.

Det er menneskelig å prøve å finne naturlige forklaringer på det man ser. Men vi må klare å tenke at også alvorlige ting kan skje med et barn, og vi må tørre å snakke om det, sier hun.

Waldum-Grevbos erfaring er at det i de aller fleste tilfeller der man avdekker vold mot barn, kan spore tegn til at noe har vært galt i barnets journal.

Noe har skurret. Ofte dreier det seg om symptomer som også kan ha helt naturlige forklaringer. Et barn som skriker mye kan ha kolikk eller vondt i magen. Men det kan også være noe annet. Har man slike bekymringer må man gå nærmere inn i det. Vi kan ikke vente og se, sier lederen.

Ønsker tillitt

Hun er likevel ikke så overrasket over at mange helsesøstre har opplevd bekymring uten å ta affære. Det er en kjent sak i fagmiljøet at det kan være vanskelig å utrykke mistillit til foreldre, samtidig som man forsøker å opprettholde en tillitsrelasjon til dem.

  • **Debatten om helsesøstrenes rolle ble heftig debattert etter at Aftenpostens Carl Alfred Dahl skrev en kommentar om et ubehagelig spørsmål han fikk fra sin helsesøster:
Les også

«Slår du barnet ditt, da?»

Kommentaren ble en av Aftenpostens mest leste og delte saker på nett da den ble publisert høsten 2014.**
Den siste tiden har helsesøstre selv hatt søkelyset på hvordan de bedre kan ta opp vanskelige spørsmål om vold og sinne, uten å skape mistillit. Nå avventer de nye retningslinjer fra Helsedirektoratet, som skal på høring i løpet av våren.

Det er diskusjon i fagmiljøet om hvorvidt det er klokt å spørre alle om de slår barnet sitt. Kanskje kan man heller tematisere hva man gjør når man blir sint, og slik normalisere en følelse alle foreldre har. Stiller vi spørsmål om dette på en god måte, kan vi komme i dialog om hvordan man håndterer ulike situasjoner, sier Waldum-Grevbo.

Les også:

Helsesøster Solveig Ude:

  1. Les også

    «Derfor spør jeg foreldrene om de slår»

  2. Les også

    Knut Olav Åmås: Mødrevold. De nære tabuene.

  3. Les også

    Aftenposten mener: Vi bør akseptere sannheten om mødrevold

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Voldelige mødre

Voldelige mødre

  1. NORGE

    Kripos-eksper Kåre Svang: - Helsesøstrene kan bli mye bedre på å avdekke vold mot barn

  2. NORGE

    Brudd på hodeskallen og brudd. For første gang er alvorlige voldssaker mot små barn gjennomgått systematisk.

  3. NORGE

    Bør det fortsatt være frivillig å gå på helsestasjonen med minsten - eller tvunget fremmøte på kontroller?

  4. NORGE

    Kripos ble varslet om 36 mulige voldssaker mot små barn i fjor

  5. NORGE

    Tusenvis av norske foreldre uroer seg unødig: Får beskjed om at barnets hode er unormalt stort

  6. DEBATT

    Kan filleristing forebygges? | Solveig Ude