Norge

«Ubeskrivelig flaut». «Har aldri råd til noe ekstra». Over 600 har bedt om hjelp til jul på Finn.

Over 600 personer har så langt bedt om hjelp til jul via Finn.no. – Juletiden er den verste tiden. Da er det forventet at det skal handles inn ting til nissefester, juleavslutninger og skoleball, skriver familiefar.

Foto: Signe Dons

  • Marianne Stensland
  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Under bilder av nisser med stappfulle gavesekker, granbar med snø og julekuler ber flere nordmenn om hjelp til jul.

«Alenemor ønsker hjelp til jul» , «Hjelp til å klare julen» og «En vanskelig jul i vente» er blant annonsene som ligger ute på Finn.no.

Det er ikke lov til å be om penger direkte, men blant ønskene som går igjen, er gavekort på matbutikker og julegaver til barn. Flere forteller om vanskelige situasjoner og sykdom som har ført til økonomiske problemer.

Les også

Jeg kom til Norge fra Afghanistan for fire år siden. I år var jeg på julebord for første gang. Dette lærte jeg. | Hasina Shirzad

«Ubeskrivelig flaut»

«Dette er noe jeg ønsket å slippe», skriver en alenemor. Hun synes det er «ubeskrivelig flaut» å be om hjelp og føler seg «som en tigger på gata». I mange av annonsene er postnummeret endret for at de som ber om hjelp ikke skal kunne gjenkjennes.

– Samlet frem til nå er det blitt publisert 645 annonser hvor det bes om hjelp til jul og 177 som tilbyr hjelp til jul, opplyser Adéle Cappelen Blystad, kommunikasjonsrådgiver i Finn.no, på lille julaften.

I 2016 åpnet nettstedet opp for annonser der det er mulig å be om eller tilby hjelp til jul.

Økning i antall annonser

– Fra 2016 til 2018 benyttet over 600 personer seg av tilbudet, derfor bestemte vi oss for å opprette to helt egne kategorier, «Hjelp til julegaver» og «Tilby julefeiring», i desember i år, sier hun.

Ifølge Blystad er det tydelig at kategoriene er ønsket.

– Vi har sett en ganske stor økning i antall annonser siden vi opprettet de nye kategoriene i år, sier hun.

Dette gjelder både de som ber om hjelp og de som tilbyr hjelp.

– Det er likevel klart flest som ber om hjelp, sier Blystad.

Les også

Oslos nabolag: Illevarslende forskjeller i barnefattigdom

– Den verste tiden

Aftenposten har vært i kontakt med en familiefar som ikke ønsker å uttale seg av hensyn til barna, men vi har fått lov til å formidle det han skriver om sin opplevelse av å be om hjelp.

– Det er siste utvei når alle andre veier er prøvd, skriver han.

– Det handler mye om at man ønsker at barna skal oppleve en god jul.

Han forteller også om følelsen av å være en mislykket forelder.

– Juletiden er den verste tiden. Da er det forventet at det skal handles inn ting til nissefester, juleavslutninger og skoleball, skriver han.

I tillegg skal det lages ekstra god mat og pyntes.

– Jeg tror de fleste som skriver her, ikke bare sliter i julen, men året rundt, skriver familiefaren.

Han synes det er viktig at det settes søkelys på fattigdom i Norge.

– Ikke bare i julen, men gjennom hele året. Dette tror jeg gjelder mange og er en del av realiteten fremover som bare kommer til å øke, skriver han.

Les også

Ungdom i familier med dårlig råd: Dobbelt så mange opplever at de er fattige i «rike» bydeler

– Jeg er veldig rørt over at mennesker kan være så gode og snille

En kvinne som har lagt ut en annonse, forteller at hun har opplevd en fantastisk giverglede.

– Jeg har fått mat og julegaver til barna. På noen dager snudde alt for oss takket være andre mennesker, skriver hun.

Hjelpen hun har fått, gjør inntrykk på henne.

– Jeg takker så mye. Jeg er veldig rørt over at mennesker kan være så gode og snille, skriver hun.

Blant dem som tilbyr hjelp til julefeiringen gis det bort julestrømper, gaver til barn og julemiddag. Noen skriver at de ønsker å gi bort esker med blant annet ribbe, surkål, dessert og mineralvann, mens andre bidrar med leker, bøker til ungdom og klær.

Andelen med vedvarende lavinntekt lå relativt stabil rundt åtte prosent i mange år frem til perioden 2010–2012. I årene etterpå har derimot andelen med vedvarende lavinntekt økt for hvert år, skriver Statistisk sentralbyrå. I 2017 tilhørte 10,7 prosent av alle barn en familie med vedvarende lavinntekt.

Spleiselag til 4 millioner før jul

– Vi registrerer en sterk økning i antall «spleiser» og innsamlet beløp nå i forbindelse med julen, sier Bjørn Kjetil Hellestræ, daglig leder i Spleis.

Spleis er en tjeneste for folkefinansiering ved donasjon og eies av Sparebank 1-gruppen.

– Uansett hvordan vi er stilt økonomisk, har vi de samme ønskene for julen – og spesielt dersom vi har barn. Vi ønsker alle å kunne gi våre barn god mat, fine klær og en presang som blir satt pris på, sier han.

De har et eget konsept som heter «Julespleis,» og Hellestræ forteller at det er samlet inn over 4 millioner kroner fordelt på over 400 spleiser.

– Mange bruker denne tiden av året på å gjøre noe fint for andre. Noen deler ut god mat, noen passer på at en nabo eller en venn har nok penger slik at det kan bli en fin jul. Andre igjen tenker på de menneskene som bor i flyktningleir i Hellas. Felles for dem er at de ønsker å gjøre verden litt bedre i desember, sier han.


Finn.no er eid av Schibsted, som også eier Aftenposten.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Jul
  2. Annonser

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Populære julemarkeder: – En kul måte å bruke forbrukermakten på

  2. A-MAGASINET

    Vinen er så dyr at polet ba oss ikke røpe hvilken butikk den er i

  3. NORGE

    Her overnatter barn på muslimsk «SFO»

  4. KULTUR

    Deler jobbtipsene du ikke får av personalsjefen eller Nav: – Lyv om digital kompetanse og planer om barn

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 16. april

  6. A-MAGASINET

    Fem politibiler. Sju politifolk. Barnevernet tilkalte politiet da en 10-åring skulle skilles fra moren