Norge

Den franske advokaten som vant saken mot Norge i Menneskerettsdomstolen: – Det er en systemfeil i barnevernet

– Det norske systemet bør bli endret etter dommen mot Norge ved Menneskerettsdomstolen, sier den franske advokat Grégory Thuan Dit Dieudonné.

Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har hatt fem barnevernssaker til behandling. Norge ble felt i tre av dem. Nå venter 29 nye saker. Foto: Violetta Kuhn/dpa

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

– Det er en grunnleggende systemfeil i norsk barnevern, mener den franske advokaten Grégory Thuan Dit Dieudonné. Han er på Oslo-besøk og representerte moren som vant mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg i september.

Saken gjaldt en tvangsadopsjon av gutten hennes da han var tre år gammel. Advokaten deltar på en pressekonferanse i Oslo torsdag.

– Etter saken i september der Norge ble felt, bør hele det norske systemet bli endret, sier han. – I denne saken ser vi at systemet favoriserer fosterhjemsplassering og tvangsadopsjon på bekostning av biologiske foreldre.

Dieudonné påpeker at man i det norske systemet ikke ivaretar den plikten man har etter artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon til å jobbe aktivt for gjenforening barn og biologiske foreldre etter omsorgsplassering.

Den franske advokat Grégory Thuan Dit Dieudonné mener det norske barnevernssystemet bør endres etter EMD-dommen. Foto: Privat

I flere år har han engasjert seg i på familierettsfeltet og har tidligere vært ansatt som jurist ved Menneskerettsdomstolen. Han er også president for menneskerettighetskommisjonen til det europeiske advokatforbundet.

Dieudonné mener at Norge og andre skandinaviske land er blant de verste til å bruke tvang uten at det er gode begrunnelser for det.

Artikkel 8 gjelder retten til familieliv. Her er Norge er felt tre ganger. Og det ligger 29 saker og venter som skal opp til doms.

– Vanskelig å få barn tilbake

På pressekonferansen torsdag deltok også to norske advokater som arbeider med barnevernssaker, Rikke Arnesen og Venil Katharina Thiis. De har begge saker som snart kommer opp for EMD.

Venil Katharina Thiis er advokat for foreldre som fikk omsorgsplassert et barn like etter fødsel fordi moren fikk fødselspsykose.

– Også denne saken illustrerer at det er svært vanskelig for foreldre å få barnet tilbake når det først er gjort et akuttvedtak. Da tar barnevernet ofte sikte på langvarig plassering, og samværet settes gjerne til et minimum på fire ganger i året, sier hun.

Hun påpeker det fattes akuttvedtak uten reelt grunnlag, at dette misbrukes og kan bli starten på en prosess med langvarig, offentlig omsorgsplassering.

Thiis mener at norske myndigheter etter dommene i EMD tviholder på at man har et godt system.

– Når det blir kritisert, forsøker de å komme unna med å si at det nok kan bli bedre. De har ingen forståelse for at det er noe grunnleggende galt og tar ingen korreksjon, sier hun.

– De burde heller se kritikken som et utgangspunkt for å få et bedre system.

Ser at domstolene tar signalene

Thiis og Arnesen mener det er positivt at Høyesterett når tar fire barnevernssaker inn til Storkammer-behandling i februar.

– Allerede nå har jeg personlig sett og hørt kolleger fortelle at domstolene adopterer retningslinjene som ble lagt av EMD i saken fra september, sier Thiis.

– Vi har erfart at domstolene tar dommen på alvor.

Norge er blitt felt av Menneskerettsdomstolen to ganger i høst. I den første saken i september fant domstolen at retten til familieliv for en mor og gutten hennes var brutt da fosterforeldre fikk adoptere ham mot morens vilje i 2012.

Hele tiden har han bodd hos samme familie, og moren har kjempet for å få ham tilbake.

Flertallet i EMD mener retten til familieliv ble krenket fordi det var svakheter ved den norske beslutningsprosessen i forbindelse med adopsjonsvedtaket. Særlig kritiserte de det faktiske grunnlaget adopsjonsvedtaket var basert på.

Les også

Moren vant i Menneskerettsdomstolen. Nå har tingretten gitt henne forbud mot å oppsøke sønnen.

‎Datteren ble plassert hos fosterforeldre på en annen kant av landet. Foreldrene, Vibeke Morrissey og Ken Olsen, fikk se henne to timer seks ganger i året med representanter for politiet og barnevernet til stede. Foto: Privat

EMD: Altfor begrenset samvær

Den andre dommen i høst falt i november. Saken gjaldt datteren til Vibeke Morrissey og Ken Olsen. Hun ble akuttplassert av barnevernet ni dager gammel.

Klagen på akuttplasseringen ble ikke tatt til følge, og barnevernet overtok omsorgen for barnet da hun var fem måneder. Etter tre år fikk foreldrene datteren tilbake etter en lang kamp og to rettssaker.

Les mer om

  1. Barnevern
  2. Barnevernet i EMD

Relevante artikler

  1. NORGE

    Direktøren for fylkesnemndene: – Vi har tatt signalene fra Menneskerettsdomstolen om barnevernssakene

  2. NORGE

    Regjeringsadvokaten har sendt to anker til Strasbourg: – Barnets interesser overhodet ikke nevnt i dommene

  3. NORGE

    Foreldrene vant delvis i barnevernssak – Norge felt i Menneskerettsdomstolen igjen

  4. NORGE

    Regjeringen anker to EMD-dommer: Mener hensynet til barnets beste er utfordret

  5. NORGE

    Mor (26) vant i Menneskerettsdomstolen: – Jeg skal gjøre mitt beste for å få samvær med sønnen min igjen

  6. NORGE

    To nye saker om norsk barnevern opp i Menneskerettsdomstolen