Fafo-rapporten avliver dermed myten om at kvinner som stripper, er ofre for menneskehandel og tvinges til prostitusjon, skriver Dagbladet.

— Vi fant ingen tegn til noe av dette. Kvinnene som jobber med stripping i Norge, er i det store og hele veldig ressurssterke. Det er feil å si at alle er sårbare og uten valgmuligheter, sier Fafo-forsker May-Len Skilbrei.

Skilbrei og en kollega har intervjuet 30 eiere, dansere og andre ansatte i norske strippeklubber. Kvinnene som er omtalt i rapporten, kommer fra rundt 15 forskjellige land. Noen er norske, men de fleste er EU-borgere.

Hun forteller at kvinnene kommer vanligvis for å danse i en periode på noen uker eller måneder. De fleste av kvinnene er i 20-åra, og få av dem har barn. Kvinnene selv betegner lønna som fra ok til god. De bor sammen i en leilighet som klubben disponerer, leiligheter Skilbrei beskriver som flotte, og som ofte er mye bedre enn hva de ellers ville hatt råd til å leie.

Overfor forskerne beskriver stripperne strippingen som en liten del av jobben.

— Dans er noe annet enn sex. Det skulle de ønske at nordmenn forsto. De møter fordømmelse, og synes stigmaet er støtende, sier Skilbrei.