Slik sviktet Kripos på syv punkter

Odd Reidar Humlegård (51) er trolig Norges neste politidirektør. Nå må han svare for alvorlige feilvurderinger gjort av Kripos, som han ledet 22. juli i fjor.

Anders Behring Breivik kjører inn med bombelasten foran Høyblokka.
Behring Breivik forlater stedet i politiuniform med pistol. Et signalement av gjerningspersonen med beskrivelse av uniform og fluktbil blir syv minutter senere ringt inn til Oslo-politiet.
Behring Breivik fanges opp av et kamera på Skøyen i en sølvgrå Fiat Doblo på Skøyen på vei til Utøya 22. juli.
Behring Breivik (rød prikk) møter en politibil fra Agder politidistrikt (blå) for annen gang på vei til Utøya. Denne gangen på E18 ved Lysaker. Det er gått nesten 25 min. siden politiet i Oslo fikk sentrale opplysninger om terroristens utseende, politiuniform og registreringsnummer på bilen han kjørte. Patruljen hadde ikke fått denne informasjonen.
Etter at han har drept 77 mennesker ble Behring Breivik pågrepet 22. juli kl. 18.34. I ti timer satt han så i avhør i hovedhuset på Utøya.
Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård (t.h.) er med på en felles pressekonferanse i Oslo. F.v. Oslo politidistrikts stabssjef Johan Fredriksen, visepolitimester Sveinung Sponheim og daværende politidirektør i politidirektoratet Øystein Mæland.

I halvannet år hadde Humlegård vært Kripos-sjef, da terroren rammet Norge. Den ettermiddagen gikk mye galt i de avgjørende minuttene i et av de viktigste politi­rommene i Norge.

Kripos-sjefen og den fungerende politidirektøren, som i dag skal forklare seg for Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité, var ansvarlig for at politiet skulle ha et system for hurtig og sikker varsling.

Her sviktet Kripos i de dramatiske minuttene da terroren rammet Norge.

«Klart kritikkverdig». «Slett». Slik betegnet 22. juli-kommisjonen varslingssystemet som Humlegård var ansvarlig for.

Før 22. juli visste både Kripos og Politidirektoratet (POD) at systemet ikke fungerte (se sidesak).

Les også

Favoritten vil bli politidirektør

Hemmeligstemplet

Humlegård har aldri forklart seg for 22. juli-kommisjonen, men 22. juli ble det gjort flere feilvurderinger på den såkalte «desken» hos Kripos, det mest sentrale rommet for Politi-Norges alarmer.

Til desken kommer alle varsler og meldinger fra landets politidistrikter inn. Herfra formidles viktig informasjon til blant annet Tollvesenet, Utrykningspolitiet (UP), Politiets sikkerhetstjeneste og Interpol.

I dag må den tidligere Kripos-sjefen svare på en lang liste med kritikk fra 22. juli-rapporten.

Etter å ha blitt klar over bombeeksplosjonen i Oslo, tok vaktlederen ved Kripos-desken kontakt med operasjonslederen i Oslo politidistrikt for å høre om det var noe Kripos kunne bistå med.

Men derfra gikk ting for det meste i stå hos Kripos den fatale ettermiddagen:

1. Underbemannet: Vaktlederen var alene med ansvar for blant annet å betjene alle telefoner fra distriktene, politiets tipsmottak, håndtere alarmer og internasjonale varsler samt overvåke byggets egen sikkerhet.

2. Sen alarm: Først kl. 16.43, nesten 40 minutter etter at de ble enig med Oslo politidistrikt om å gjøre det, sendte Kripos ut såkalt riksalarm. Ingen mottok alarmen med bilnummeret på fluktbilen i løpet av kvelden.

3. Mangelfull alarm: I varselet var helt vesentlige detaljer fra vitneobservasjonen av Behring Breivik utelatt. Kripos varslet ikke om opplysningene om åstedet, eller om politiuniformen den mistenkte hadde på seg og pistolen han bar.

4. Glemte registreringsnummeret: De fortalte ikke om fargen på kjøretøyet han kjørte, og heller ikke om bokstavkjennetegnet i registreringsnummeret et vitne hadde varslet om.

5. Stengte ikke grensene: Bare ett av fem politidistrikter fikk med seg alarmen om skjerpet grensekontroll

6. Global Shield: Da Interpol inviterte norsk politi til å være med på Global Shield - et stort prosjekt for å kontrollere eksport av bombekjemikalier - overlot Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) dette til Tolldirektoratet. Hverken Kripos eller PST var interessert i direkte tilgang til en stor database med navn på personer som kunne mistenkes å ha kjøpt kjemikalier.

7. Tipslinje: Kripos hadde også ansvar for en tipslinje for rasistiske ytringer på Internett. Men oppfølgingen var helt usystematisk og basert på «personlige relasjoner» med PST, ifølge 22. juli-kommisjonens rapport.

- Riktig rapport

Kommisjonen slår fast at myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7.

- Det som står i 22. juli-kommisjonens rapport er riktig, og det jeg forholder meg til, sier Humlegård.

Det som står i 22. juli— kommisjonens rapport er riktig, og det jeg forholder meg til. - Odd Reidar Humlegård, Kripos-sjef 22. juli og fungerende politidirektør

Han ønsker ikke å kommentere utover dette før han har avsluttet sin forklaring til kontroll- og konstitusjonskomiteen i dag.

Visste at systemet ikke fungerte

Som politidirektør valgte Ingelin Killengreen den billigste løsningen for nasjonal varsling.

Flere ganger før 22. juli ble Politidirektoratet (POD) varslet av Kripos om store mangler i systemet med nasjonal varsling.

«Veldig bra med info», svarte POD, og gjorde aldri noe mer med problemet.

Ingelin Killengreen hadde vært politidirektør i over ti år, da terroren 22. juli åpenbarte hvor dårlig det sto til i systemet med nasjonal varsling.

Killengreen, tidligere politidirektør i over ti år frem til sommeren 2011, skal i dag høres av kontroll— og konstitusjonskomiteen.

Påpekte mangler

  1. januar 2011 skrev Kripos en e-post der de påpekte tekniske og praktiske svakheter ved varslingsløsningen. De visste ikke om mottagermaskinene i politidistriktene var operative, og de var usikre på om meldinger faktisk ble mottatt eller lest og konkluderte med at «systemet ikke fungerer tilfredsstillende».

POD skrev til svar: «Takk for det. Veldig bra med info. Vi må nok kjøre en test og evaluere denne.»

Noen testing ble aldri gjennomført, og ingen tiltak ble satt i vert for å rette opp feilene Kripos påpekte.

I juni 2011 tok Kripos kontakt om problemene, denne gangen til Politiets data- og materielltjeneste.

Da det omsider ble sendt ut en testmelding der det ble bedt om bekreftelse på mottak av meldingen, svarte siste politidistrikt etter tre måneder.

Manglene ble ikke fulgt opp før 22.7.

Svært kritisk

  1. juli-kommisjonens rapport tegner et rystende bilde av politiet Killengreen styrte frem til april 2011

Den slår fast at «omfanget av svakheter og feil er så omfattende at det samlet utgjør en foruroligende indikasjon på:

Ledelsens manglende oppmerksomhet på utviklingen av Politi-Norge på beredskapsområdet.

Ledelsens evne og vilje til raskt å korrigere feil.

Evne og vilje til å sørge for at det investeres tilstrekkelig i å etablere robuste systemer for å kunne løse politiets primære oppgaver.»

- Dårlig og vag samtale

Mangelfull. Avsluttet uten at all informasjon var formidlet, og før Kripos hadde forstått innholdet.

«Dårlig og vag», slik beskriver vaktlederen på desken i Kripos samtalen han hadde med operasjonslederen i Oslo-politiet kor tid etter at bilbomben var gått av i Regjeringskvartalet 22. juli.

Det var vaktlederen i Kripos som tok kontakt, og lurte på om det var noe Kripos kunne bistå med:

Her er et utdrag fra samtalen om nasjonal varsling:

  • Oslo: «Ja, altså, du kan jo få, altså det var kanskje interessant å kanskje varsle, ta en nasjonal varsling.»
  • Kripos: «Ja, hva vil du skal stå i den?»
  • Oslo: «Nei, altså for at da er det nå interessant for det er sett en bil her. Jaha. En grå liten varebil. Grå liten varebil. VH24605. Så om du kan sende ut, altså en nasjonal varsling på at politidistriktene faktisk har denne her litt i mente.»
  • Kripos: «Den bilen?»
  • Oslo: «Ja. Og ellers annen aktivitet, for det kan jo være interessant mot grenseoverganger. Mmm, kanskje varsle Tollvesenet, som er på de fleste grenser i hvert fall.»
    Det ble, ifølge 22. juli-kommisjonen ikke sagt noe annet om kjøretøyet - at dette var en mulig gjerningsmann, at personen var sett ved åstedet, var kledd i politiuniform og var bevæpnet. Dette var informasjon Oslo-politiet da hadde.