Norge

Ventet over en uke før de ba om viktig informasjon

Politiet har gått glipp av betydelige mengder data om Anders Behring Breiviks terrorplanlegging. Årsaken er at det gikk lang tid før man begjærte informasjonen utlevert i fjor sommer.

Det tok lang tid før politiet ba om få tilgang til Anders Behring Breiviks e-poster, telefontrafikk, bildata og informasjon om flyreiser. Her fra fengslingsmøtet 6. februar. HEIKO JUNGE/SCANPIX

  • Andreas Bakke Foss
    Journalist
  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Sporene til utlandet og eventuelt andre medskyldige har vært et av de viktigste spørsmålene for etterforskerne. Likevel gikk det lang tid før politiet ba om få tilgang til Behring Breiviks e-poster, telefontrafikk, bildata og informasjon om flyreiser.

Les også

Nå er terrortiltalen på riksadvokatens bord

Terroretterforskningen har vært den mest omfattende saken norsk politi noen gang har gjennomført. En nyopprettet «terrorenhet» med 145 etterforskere fordelt på 22 prosjekter har jobbet med å oppklare hva som skjedde 22. juli.Likevel tok det tid før flere sentrale etterforskningsskritt ble iverksatt. Etterforskningsmateriale Aftenposten har fått tilgang til viser at:

Det gikk åtte dager før politiet tok beslag i alle data på e-posten til Anders Behring Breivik (33). På grunn av teleoperatørenes regler for sletting, gikk politiet dermed glipp av åtte dager med datatrafikk fra perioden da angrepene ble planlagt.

Det gikk også åtte dager før politiet sendte begjæring om fritak av taushetsplikt for å få tilgang til trafikkdata fra basestasjonene.

  1. august, over tre uker etter terrorangrepene, ba politiet om beslag i alle tjenestekontoer på Internett som gjerningsmannen hadde mens hadde bodde på Åsta.

Teleselskapene lagrer IP-adresser i bare tre uker.

Først i oktober og november begjærte politiet data fra flyselskap som Lufthansa og Norwegian.

Mistet telefondata

Som følge av at det gikk åtte dager før begjæringen om telefondata ble fremmet, mistet politiet blant annet telefondata for perioden 14. til 22. april. På dette tidspunktet holdt 33-åringen på å skaffe utstyr til og lage bomben.

- Ideelt sett skulle vi hatt telefontrafikken lenger tilbake i tid. Men vi bruker da andre kilder for å kartlegge hans aktiviteter, sier politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby.

- Men dere er veldig opptatt av GPS og mobiltelefon for å kartlegge hans bevegelser. Hva med de gangene dette ikke finnes, hvordan er dere da så sikre på hvem han møter?

- Det er riktig at vi har vært opptatt av GPS og at mobiltelefon har vært viktig for å kartlegge hans bevegelser, men vi føler oss trygge på at vi har andre og gode nok kilder på de punktene vi ikke har dette.

Nekter å svare

Hjort Kraby viser til at man startet innsamling av dataspor allerede 22. juli, og at den første anmodningen om teletrafikk ble sendt kl. 18. Det første døgnet ble det sendt 12 anmodninger om informasjon.

Utover dette ønsker ikke politiet å gi mer detaljerte svar.

- I mange tilfeller har politiet mer informasjon om temaer enn det som er lekket ut, og som gir et annet bilde enn de lekkede dokumenter. På det nåværende tidspunkt ansees det ikke ønskelig å gi detaljerte svar på disse spørsmålene, sier Hjort Kraby.

- Forsømt

BI-professor Petter Gottschalk mener det kan virke som elektroniske spor og bevis er blitt forsømt i forhold til sikring av såkalte manuelle, taktiske og tekniske bevis.

- Det kan skyldes bevisst prioritering, eller manglende IKT-kompetanse i prosjektorganisasjonen, sier Gottschalk.

- Norsk politi har tilgang til en rekke moderne, interne og eksterne informasjonssystemer og datakilder, men manglende kompetanse blant de ansatte kan føre til at de sent oppdager og utnytter slike informasjonskilder i etterforskningen, fortsetter han.

Gjenstår fortsatt vitner

Etterforskningsleder Jon Roger Lund sa 6. februar at politiets anliggende og mandatet fra dag én har «hele tiden vært å legge den ballen død, det at det har vært andre medvirkere».

Flere sentrale kilder i utlandet er ennå ikke avhørt etter syv måneder, blant annet serberen som Behring Breivik fremstiller som en nøkkelperson i opprettelsen av det påståtte terrornettverket Knights Templar. Politiet har heller ikke snakket med Behring Breiviks hviterussiske ekskjæreste, som er bosatt i USA. Ifølge politiet er det fortsatt mange rettsanmodninger fra utlandet de ikke har fått svar på.

Tidligere har Aftenposten omtalt at politiet også brukte svært lang tid på å kreve innsyn i de mye omtalte Facebook-kontoene til den terrorsiktede 33-åringen.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Politiet vil ha Manshaus i isolasjon – leter fortsatt etter medhjelpere

  2. NORGE

    Mobilen legger fra seg spor når den ikke er i bruk – politiets innsyn i de hemmelige dataene skyter i været

  3. NORGE

    Disse skal ha inspirert mannen bak moskéangrepet i Bærum

  4. NORGE

    Svaret på hva som skjedde med Anne-Elisabeth Hagen, kan ligge i denne boksen

  5. NORGE

    Dette er et av politiets viktigste senter ved store kriser: I store deler av døgnet har det én person på jobb.

  6. NORGE

    Det er dyrt å være Storebror. Så mye koster det å overvåke din e-post og mobil.