Norge

Miljøkriminalitet øker under pandemien. Nå vil regjeringen straffe synderne hardere.

Strengere straffer, inndragning av gevinst og utstyr. Norge strammer inn, samtidig øker miljøkriminalitet i verden.

Tigeren er truet av utryddelse i flere asiatiske land. Det er flere årsaker, men en viktig grunn er at flere deler av dyret brukes i alternativ kvakksalver-medisin.
  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

Onsdag formiddag la regjeringen frem en stortingsmelding om miljøkriminalitet. Forrige uke advarte Økokrim mot at koronapandemien vil føre til økt miljøkriminalitet.

Regjeringens nye strategi omfatter skjerpet innsats både i Norge og andre land.

I Norge skjer følgende:

  • Straffenivået skal økes for brudd på ulike miljølover som viltloven, naturmangfoldsloven, motorferdselsloven og forurensningsloven.
  • I tillegg til straff varsler regjeringen inndragning av fortjeneste fra miljøkriminalitet og inndragning av utstyr som er brukt.
  • En av de første innstramningene blir mot ulovlig fiske i ferskvann. Regjeringen vil der øke strafferammene og åpne for å beslaglegge utstyr.
  • Straffen for alminnelig kulturvernkriminalitet foreslås økt fra ett til to års fengsel og under særdeles skjerpende omstendigheter fra to til seks år.

I Norge oppdages stadig ulik miljøkriminalitet. Straffene har vært forholdsvis lave. Nå vil regjeringen informere bedre om miljølovene og straffe hardere de som bryter loven – for eksempel ved utslipp av plastpellets i havet.

«Miljøkrim må straffes strengt»

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier dagens lover er strenge nok. Problemet er at de brytes for ofte.

– Det er helt tydelig hva som er forbudt, hva som er lovbrudd. Det er kriminelt å bryte miljølovene, men med dagens straffenivå er ikke avskrekkingseffekten sterk nok. Det har nok litt å gjøre med at miljøkriminalitet rammer fellesskapet og ikke enkeltpersoner. Det vil regjeringen endre, sier han til Aftenposten.

I tillegg til straff vil regjeringen gjøre lovene bedre kjent blant folk. Rotevatn tror økt oppmerksomhet vil ha en positiv effekt.

– Vi vil også inndra fortjeneste fra miljøkriminalitet og utstyr som er brukt. Jeg tror det vil ha avskrekkende effekt. Regjeringen er opptatt av at det ikke skal lønne seg å begå miljøkriminalitet, sier han.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn vil skjerpe kampen mot miljøkriminalitet med strengere straffer, inndraging av profitt og beslagleggelse av utstyr som er brukt.

Kriminelle utnytter pandemien

Statsråden frykter også økt miljøkriminalitet som en følge av pandemien, både i Norge og internasjonalt.

  • Det meldes allerede om økt ulovlig avskoging både i Amazonas, i Kongo-bassenget og i regnskogene i Sørøst-Asia.
  • Etterspørselen etter kroppsdeler fra utrydningstruede dyr skal ha økt. Både i tradisjonell kinesisk medisin og i annen alternativ medisin brukes kroppsdeler fra ville dyr, selv om det er påvist utallige ganger at det har null effekt.
  • I jakten på alternativ behandling av covid-19 meldes det om økt etterspørsel etter kroppsdeler fra blant annet neshorn og tiger.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier i en kommentar at Norge også vil styrke kampen mot internasjonal miljøkriminalitet.

– Vi er allerede med i ulike programmer for å bekjempe miljøkriminalitet, både gjennom organisasjoner som Interpol og direkte i enkeltland. Dette arbeidet blir nå enda viktigere. Myndigheter verden rundt har forståelig nok oppmerksomheten rettet mot helsekrise og økonomisk krise. Vi ser tegn til at kriminelle grupper og selskaper går inn i dette handlingsrommet, sier han.

Les også

Klimaet blir ikke friskt av korona | Kjetil B. Alstadheim

De to siste gjenlevende nordlige hvite neshorn. Den siste hannen døde i fjor. Hornene er ettertraktet i kinesisk medisin. Som skjellene til pangoliner inneholder hornene kun keratin, det samme som i våre negler. Altså null medisinsk effekt.

Norge vil betale for politi og toll

Dette er noen av regjeringens internasjonale planer:

  • Mer penger til organisasjoner som driver prosjekter som bidrar til å bekjempe skogkriminalitet, og mer penger til skogovervåking.
  • Videreføre støtte til ulike initiativer gjennom multilaterale institusjoner som FN og Interpol for å styrke lovhåndhevelse i regnskogsland mot skogkriminalitet.
  • Støtte til tollvesen, politi, etterforskningsenheter for økonomisk kriminalitet, påtalemyndigheter, korrupsjonsenheter og andre relevante institusjoner i regnskogland.
  • Tidligere i april lovet Norge FNs Redd-program opp til 85 millioner kroner de neste to årene til å bekjempe ulovlig hugst og skogkriminalitet i Mekong-regionen (Laos, Vietnam, Kambodsja, Myanmar, Thailand) i Sørøst-Asia.
  • Prosjektet skal også jobbe med aktører i Kina, som er et viktig marked for disse landene, for å bidra til redusere ulovlig import og bearbeiding av skogprodukter der.
Når myndigheter i regnskogland må kjempe mot pandemi og økonomisk krise, blir det mindre ressurser til å stanse ulovlig hugst og annen ødeleggelse i skogene.

Sveinung Rotevatn sier Norge også vil engasjere seg for å stanse handelen med kroppsdeler fra truede dyrearter.

– Vi ser nå at markedsføringen av alternativ og tradisjonell medisin som skal hjelpe mot korona, trappes opp i ulike sosiale medier. Dette går ut over hardt ut over truede dyrearter. Artene er allerede sterkt presset av internasjonal handel, sier han.

– Vi vil bidra til å styrke kapasiteten i de landene det gjelder, både med å kontrollere, etterforske og påtale slik handel som er forbudt ved internasjonal lov. Dette kan blant annet gjøres som bistandsprosjekter, sier Rotevatn.

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. Truede dyrearter
  3. Klima
  4. Neshorn
  5. Økokrim