Miljøkriminalitet øker under pandemien. Nå vil regjeringen straffe synderne hardere.

Strengere straffer, inndragning av gevinst og utstyr. Norge strammer inn, samtidig øker miljøkriminalitet i verden.

Onsdag formiddag la regjeringen frem en stortingsmelding om miljøkriminalitet. Forrige uke advarte Økokrim mot at koronapandemien vil føre til økt miljøkriminalitet.

Regjeringens nye strategi omfatter skjerpet innsats både i Norge og andre land.

I Norge skjer følgende:

• Straffenivået skal økes for brudd på ulike miljølover som viltloven, naturmangfoldsloven, motorferdselsloven og forurensningsloven.
• I tillegg til straff varsler regjeringen inndragning av fortjeneste fra miljøkriminalitet og inndragning av utstyr som er brukt.
• En av de første innstramningene blir mot ulovlig fiske i ferskvann. Regjeringen vil der øke strafferammene og åpne for å beslaglegge utstyr.
• Straffen for alminnelig kulturvernkriminalitet foreslås økt fra ett til to års fengsel og under særdeles skjerpende omstendigheter fra to til seks år.

«Miljøkrim må straffes strengt»

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier dagens lover er strenge nok. Problemet er at de brytes for ofte.

– Det er helt tydelig hva som er forbudt, hva som er lovbrudd. Det er kriminelt å bryte miljølovene, men med dagens straffenivå er ikke avskrekkingseffekten sterk nok. Det har nok litt å gjøre med at miljøkriminalitet rammer fellesskapet og ikke enkeltpersoner. Det vil regjeringen endre, sier han til Aftenposten.

I tillegg til straff vil regjeringen gjøre lovene bedre kjent blant folk. Rotevatn tror økt oppmerksomhet vil ha en positiv effekt.

– Vi vil også inndra fortjeneste fra miljøkriminalitet og utstyr som er brukt. Jeg tror det vil ha avskrekkende effekt. Regjeringen er opptatt av at det ikke skal lønne seg å begå miljøkriminalitet, sier han.

Kriminelle utnytter pandemien

Statsråden frykter også økt miljøkriminalitet som en følge av pandemien, både i Norge og internasjonalt.

• Det meldes allerede om økt ulovlig avskoging både i Amazonas, i Kongo-bassenget og i regnskogene i Sørøst-Asia.
• Etterspørselen etter kroppsdeler fra utrydningstruede dyr skal ha økt. Både i tradisjonell kinesisk medisin og i annen alternativ medisin brukes kroppsdeler fra ville dyr, selv om det er påvist utallige ganger at det har null effekt.
• I jakten på alternativ behandling av covid-19 meldes det om økt etterspørsel etter kroppsdeler fra blant annet neshorn og tiger.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier i en kommentar at Norge også vil styrke kampen mot internasjonal miljøkriminalitet.

– Vi er allerede med i ulike programmer for å bekjempe miljøkriminalitet, både gjennom organisasjoner som Interpol og direkte i enkeltland. Dette arbeidet blir nå enda viktigere. Myndigheter verden rundt har forståelig nok oppmerksomheten rettet mot helsekrise og økonomisk krise. Vi ser tegn til at kriminelle grupper og selskaper går inn i dette handlingsrommet, sier han.

Norge vil betale for politi og toll

Dette er noen av regjeringens internasjonale planer:

• Mer penger til organisasjoner som driver prosjekter som bidrar til å bekjempe skogkriminalitet, og mer penger til skogovervåking.
• Videreføre støtte til ulike initiativer gjennom multilaterale institusjoner som FN og Interpol for å styrke lovhåndhevelse i regnskogsland mot skogkriminalitet.
• Støtte til tollvesen, politi, etterforskningsenheter for økonomisk kriminalitet, påtalemyndigheter, korrupsjonsenheter og andre relevante institusjoner i regnskogland.
• Tidligere i april lovet Norge FNs Redd-program opp til 85 millioner kroner de neste to årene til å bekjempe ulovlig hugst og skogkriminalitet i Mekong-regionen (Laos, Vietnam, Kambodsja, Myanmar, Thailand) i Sørøst-Asia.
• Prosjektet skal også jobbe med aktører i Kina, som er et viktig marked for disse landene, for å bidra til redusere ulovlig import og bearbeiding av skogprodukter der.

Sveinung Rotevatn sier Norge også vil engasjere seg for å stanse handelen med kroppsdeler fra truede dyrearter.

– Vi ser nå at markedsføringen av alternativ og tradisjonell medisin som skal hjelpe mot korona, trappes opp i ulike sosiale medier. Dette går ut over hardt ut over truede dyrearter. Artene er allerede sterkt presset av internasjonal handel, sier han.

– Vi vil bidra til å styrke kapasiteten i de landene det gjelder, både med å kontrollere, etterforske og påtale slik handel som er forbudt ved internasjonal lov. Dette kan blant annet gjøres som bistandsprosjekter, sier Rotevatn.