Regjeringen gir millioner for å styrke korona-informasjonen til innvandrergrupper, men «glemte» innvandrerorganisasjoner
Innvandrerorganisasjoner reagerer på at de er blitt forbigått ved tildeling av midler som skal brukes til å styrke korona-informasjon blant innvandrerne.
Regjeringen vil gi 6,6 millioner kroner i tilskudd til frivillige organisasjoner for informasjonsarbeid om koronaviruset til innvandrerbefolkningen.
Pengene fordeles til Røde Kors, Caritas, Norske Frivillighetssentraler, Norske Kvinners Sanitetsforening, Kristent Interkulturelt Arbeid og Norsk Folkehjelp.
– Vi har fått flere tilbakemeldinger på at informasjonen ikke når ut til alle på en god nok måte. For å lykkes med håndteringen av situasjonen er det viktig at vi gjør det vi kan for å nå ut til innvandrerbefolkningen, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) i en pressemelding.
Før helgen kunne Aftenposten fortelle at mange av de smittede i Oslo har innvandrerbakgrunn.
Innvandrerorganisasjoner holdt utenfor
Aziz-ur-Rehman, leder for Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo (RiO), reagerer kraftig på at ingen innvandrerorganisasjoner får midler fra departementet. Rådet er et rådgivende organ for byrådet og bystyret i saker om det flerkulturelle Oslo.
– Meningen med midlene er å nå frem til den delen av befolkningen som myndighetene ikke når frem til vanligvis. Det er lettere å nå dem ved hjelp av kultur- og språkkunnskap som flere innvandrerorganisasjoner har. Mange av disse organisasjonene jobber allerede på grasrotnivå og har god kontakt med målgruppen. Nå lurer mange på hvorfor de er blitt satt til side, sier Rehman.
Han mener det er demotiverende for flere innvandrerorganisasjoner som jobber innenfor helse og informasjon at de er blitt holdt utenfor.
Mannen som stengte en hel by
Hilsen til «kristen sektor»?
Rehman er ikke i tvil om at det er behov for informasjonskampanjer mot målgruppen.
– Jeg ser at det er fremdeles mange som går i butikker uten å følge reglene og anbefalingene fra myndighetene. I disse dager er det mange problemstillinger som reiser seg for alle borgere. Derfor er det viktig at også borgere som ikke kan godt norsk, får tilgang til hjelp og informasjon om for eksempel nye regler for sykmelding, rett til fri fra jobb hvis man har barn og informasjon om risikogrupper, sier Rehman.
– Betyr det at du ikke har tillit til organisasjoner som har fått midler?
– Jeg har tillit til dem. Vår kritikk er rettet mot myndighetene som her snakker om minoritetene, men ikke med minoritetene. Jeg tror ikke denne tildelingen har vært gjennomtenkt, svarer Rehman som i 2018 fikk prisen Årets forbilde av regjeringen.
Da Vårt Land navnga organisasjonene som nå får penger, spurte de statsråd Melby om dette er «en liten hilsen til «kristen sektor», eller bringer de noe ekstra til bordet her?»
– Dette er aktører vi vet gjør et godt arbeid fra før, så vi kan komme i gang raskt. Også organisasjoner med en kristen forankring har en viktig rolle, svarte Melby.
Hun pleier de sykeste koronapasientene. Skrekken er å gå tom for smittevernutstyr.
– Slikt skjedde på 1980- og 90-tallet
Akhenaton Oddvar de Leon, leder i Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), sier taktikken fra myndighetene minner ham om 1980- og 90-tallet.
– Det at myndighetene på denne måten overså minoritetsorganisasjonene og ga penger til organisasjoner med en overvekt av etniske nordmenn i styrene, var ganske vanlig på 1980- og 90-tallet. Jeg hadde trodd at man hadde beveget seg fremover, men dessverre så stemmer det ikke, sier de Leon.
Han er særlig overrasket over at Islamsk Råd Norge (IRN) er oversett.
– IRN er allerede i gang med flere kampanjer for å nå frem til minoritetene. Vi har også en somalisk TV-kanal som kunne ha blitt brukt. Hvorfor har man ikke sett på disse kanalene som allerede eksisterer, sier de Leon.
IRN har allerede laget informasjonsvideoer på flere språk og lagt dem ut på sine sider.
Test flest mulig, var budskapet. Nå går koronatestingen ned i Norge.
Hjalp ikke med 25 års erfaring
– Vi er ikke imot at de store organisasjonene får støtte. De jobber også med minoritetene, men det er feil å utelukke oss. I denne saken er det viktig at informasjonen gis i en sosiokulturell-kontekst. Informasjonen må være tilpasset de forskjellige gruppene og individene, sier Tayyab Choudri, koordinator i Internasjonal helse- og sosialgruppe (IHSG).
Han har 25 års erfaring med helse- og informasjonsarbeid blant minoritetene i Oslo. I 2013 fikk han Karl Evangs pris for sin innsats for å fremme helseinformasjon til minoritetsbefolkningen. IHSG har også fått OXLO-prisen.
– Vi har i en årrekke samarbeidet tett med moskeene og andre organisasjoner. Vi har aktive og frivillige som snakker de fleste språkene i Norge. Vi har erfaringer og tillit som er nødvendig for å gjøre denne jobben. Myndighetene burde hatt mer tillit til oss, sier Choudri.
Han vil sammen med andre organisasjonsledere i et nettmøte med Melby de neste dagene.
– Det snakkes mye om mangfold, men i denne saken er mangfoldet borte. Jeg vil ta dette opp med Melby i vårt møte, sier Choudri.
– Første steg
Melbys statssekretær, Grunde Kreken Almeland (V), skriver i en e-post at å nå ut med informasjon til hele befolkningen mot Covid-19 er utrolig viktig og en utfordring vi tar på høyeste alvor.
Slik begrunner han tildelingen.
– Vår vurdering går utelukkende ut på at dette er organisasjoner som allerede i dag mottar tilskudd og som enkelt og raskt kan iverksette tiltak. I tillegg er disse organisasjonene til stede i stort sett hele landet, og kan derfor være med på å koordinere innsatsen gjennom å støtte opp om og samarbeide med en rekke organisasjoner som er avgjørende for å nå frem i ulike minoritetsmiljøer, skriver Almeland.
– Vi håper at midlene til disse nasjonale organisasjonene kan bidra til at frivilligheten sikres midler til dette arbeidet. Eksempelvis vil midler til Norges frivillighetssentraler kunne fordeles lenger ned i systemet. Når Stortinget har tatt en endelig beslutning, vil vi snakke med de organisasjonene som mottar tilskudd, for å diskutere hvordan de kan samarbeide med andre organisasjoner om dette.
Han påpeker at dette er å regne som første steg i arbeidet.
– Vi håper at midlene til disse nasjonale organisasjonene kan bidra til at frivilligheten sikres midler til dette arbeidet. Samtidig er det viktig å huske på at dette er et første steg.
Vil invitere flere organisasjoner
– OMOD mener det som har skjedd her, var ganske vanlig på 1980- og 1990-tallet. Hva sier dere til det?
– Mange innvandrerorganisasjoner og nasjonale ressursmiljøer mottar tilskudd på integreringsfeltet på lik linje med andre frivillige organisasjoner. Midlene som Stortinget behandler nå, kommer som et supplement til dette. I kampen mot koronaviruset må alle gode krefter bidra sammen, på best mulig måte, svarer Almeland.
– Jeg vil også nevne at vi har avholdt innspillsmøter med sentrale ressurspersoner og organisasjoner, med kjennskap til ulike deler av innvandrerbefolkningen, og kommer til å invitere ytterlige flere organisasjoner til å komme med ytterligere innspill til myndighetenes arbeid på området sammen med IMDI, legger han til.
