Norge

Tilfeldigheter avgjør om PST oppdager terror

Tette skott mellom avdelinger, hierarki, uklare roller og en organisasjon med store, uløste problemer. Slik er forholdene i PST, som skal beskytte oss mot det neste terrorangrepet mot Norge.

Evalueringer fra tidligere PST-øvelser, interne rapporter og 22. juli-forklaringer viser at PST sliter med blant annet dårlig samarbeid på tvers av avdelingene, for lite fleksibilitet og svake arbeidsverktøy som gjør at informasjon forsvinner. Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN

  • Marie Melgård
  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

I dag står de hemmelige tjenestene i fokus når Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité fortsetter 22. juli-høringene av de tidligere PST-sjefene Janne Kristiansen og Jørn Holme.

En rekke evalueringer fra tidligere PST-øvelser, interne rapporter og 22. juli-forklaringer som Aftenposten har gjennomgått, viser at PST sliter med en rekke alvorlige og grunnleggende svakheter:

  • Dårlig samarbeid på tvers av avdelingene.
  • Hierarki - og for lite fleksibilitet i organisasjonen.
  • Mange små seksjoner.
  • For eksempel er kontraterror og kontraekstremisme to ulike avdelinger. Svake arbeidsverktøy, slik at informasjon forsvinner.

Tidligere PST-sjef Jørn Holme skal forklare seg i 22. juli-høringene i dag. Foto: Larsen, Håkon Mosvold

Hver eneste dag er det mellom ett og fire tips om mistenkelige personer og hendelser, som ikke har "en naturlig eier" i PST, ifølge til en anonym PST-leder som ble intervjuet av 22. juli-kommisjonen.Systemet er i dag slik at selv lederne som fordeler terrortipsene, sliter med å finne ut hvordan tipsene skal videresendes

Dersom tipset er veldig konkret, kan PS umiddelbart følge det opp. Men de færreste henvendelsene er så konkrete.

I tillegg er det problemer med bruken av de to datasystemene til PST: Smart og Dokulive.

Dokulive er "lite egnet som arbeidsregister", ifølge tidligere PST-sjef Janne Kristiansen. PST-ansatte er redde for å legge inn data av frykt for å få kjeft av statsråd og Stortingets EOS-utvalg.

Kunne aldri tatt Breivik

I dag er det "betydelig usikkert" om Norge har en akseptabel beskyttelse mot terrorisme.

Slik PST fortsatt jobber, over ett år etter 22. juli, kunne man neppe avslørt Brevik:

"Det eneste scenarioet der PST potensielt kunne ha avslørt Breivik, er dersom tjenesten hadde hatt en arbeidsform som tillot mer systematisk og varig arbeid opp mot ulike tematiske forhold i trusselbildet", heter det i PSTs graderte egenevaluering av 22. juli.

Ville ikke etterforske

Flere evalueringsrapporter fra øvelser PST har deltatt i bekrefter de samme problemene som PST selv og 22. juli-kommisjonen peker på:

  • Uklare ansvarsområdene — både internt og i forhold til andre myndigheter.
  • Uklare arbeidsroller. Svak stabsfunksjon.
  • Dårlig informasjonsflyt.
    Da tidligere PST-sjef Janne Kristiansen forklarte seg bak lukkede dører for 22. juli-kommisjonen, måtte hun innrømme at hun selv aldri hadde deltatt på noen krisestab eller øvelse, utover president Barack Obamas fredspris-besøk i Oslo.

"Dette ble uheldigvis skjøvet på, som følge av ressurssituasjonen og prioriteringen av akutte saker", sa Kristiansen.

Tidligere PST-sjef Janne Kristiansen måtte innrømme at hun selv aldri hadde deltatt på noen krisestab eller øvelse, utover president Barack Obamas fredspris-besøk i Oslo. Foto: WOLFGANG RATTAY

PST på venterommetOm en måned kommer et utvalg ledet av ambassadør Kim Traavik med forslag til en rekke endringer for å modernisere PST.

Utover å opprette en egen avdeling for åpen etterretning og bruke penger på flere ansatte og utstyr, har ingenting skjedd. Den nye PST-sjefen Marie Benedicte Bjørnland har sagt at hun vil vente med endringer til rapporten foreligger.

— Tidligere PST-sjef Janne Kristiansen hevder hun har meldt ifra behov, men at ressursene ikke fulgte etter, sier komitéleder Anders Anundsen (Frp).

— Stortinget har satt veldig stramme rammer for PSTs anledning til å oppbevare informasjon hvis ikke trusselen kan substansieres, sa 22. juli-kommisjonens leder, Alexandra Bech Gjørv, da høringene startet forrige uke.

PST visste ikke hva PST gjorde

  1. juli visste ikke strategisk stab at Politiets sikkerhetstjeneste hadde opprettet etterforskningsstab. Resultatet var kaos og uklare linjer i de hemmelige tjenester.

Forklaringene fra PST-ansatte til 22. juli-kommisjonen kaster et dystert lys over tilstanden i PST da de hemmelige tjenestene i Norge ble satt på sin største utfordring. Den ene delen av PST visste ikke hva den andre gjorde.

15 minutter etter at Regjeringskvartalet ble sprengt, opprettet PST en etterforskningsgruppe.

1 time og 15 minutter senere - kl. 17.00 - opprettet PST-sjef ­Janne Kristiansen en krisestab.

Krisestaben visste ikke at etterforskningsstab er i arbeid. PST-sjefen selv trodde etterforskningsgruppen var en del av operativ stab.

«I ettertid ser jeg at det oppsto en situasjon som skapte forvirring», Kristiansen da hun møtte 22. juli-kommisjonen.

Fikk følger

Samtidig hadde PST for få på vakt, slik at en rekke livsviktige oppgaver ikke ble utført.

Trusselvurderinger kom sent frem. PSTs første vurdering kom 21.30 og var dessuten mangelfull.

For å gjøre forvirringen enda større utplasserte både etterforskningsenheten og staben egne liaisoner hos Oslo-politiet. Dermed ble det uklart hvem som skulle gjøre hva.

Et annet problem var at en rekke sentrale politikere som sto på Behring Breiviks hatliste, ikke fikk beskyttelse rett etter 22. juli.

Dette gjaldt blant andre Gro Harlem Brundtland, som var hans hovedmål på Utøya.

Storberget: Detaljstyrte PST i enkeltsaker

Tidligere justisminister Knut Storberget gikk personlig inn i en rekke overvåkingssaker.

I mellomtiden hopet problemene seg opp i et PST som ifølge 22. juli-kommisjonen var livredd for å gjøre feil, og ikke våget å bruke fullmaktene de hadde fått.

Et sentralt spørsmål for Stortingets kontrollkomité er hva Stoltenberg-regjeringen har gjort med PST de siste syv årene, og hva som har skjedd etter 22. juli for å styrke PST.

Tidligere justisminister Knut Storberget møtte PST seks ganger i året, brukte mye tid på å gjennomgå enkeltsaker i PST. Storberget hadde ofte synspunkter på for eksempel hvor lenge overvåking av enkeltpersoner burde pågå.

Tidligere justisminister Knut Storberget hadde "intense diskusjoner" med PST om hvor langt overvåking av enkeltpersoner burde pågå, ifølge ham selv. Foto: AP

— Ville holde kontrollIfølge Storberget hadde han "intense diskusjoner" om når PST skulle stoppe med for eks telefonavlytting og kameraovervåking, og innrømmet overfor kommisjonen at det var sjelden at en statsråd gikk inn i enkeltsaker på denne måten.

"Jeg kjente Justisdepartementets historie og Lundkommisjonen. Jeg ønsket av den grunn å holde kontrollen", sa Storberget i sin forklaring til 22. juli-kommisjonen.

Styringen av PST lå hos politiavdelingen i Justisdepartementet. Men i et helt år var avdelingen uten en fast sjef.

"Året uten fast ekspedisjonssjef i Politiavdelingen var preget av at lite skjedde", ifølge tidligere PST-sjef Janne Kristiansen.

per.anders.johansen@aftenposten.no

  1. Les også

    Storebror har fått nye øyne på nettet

  2. Les også

    Det besværlige terroransvaret

  3. Les også

    Frykter at PST skaper flere radikale muslimer

  4. Les også

    PST: - Frykter det er mørketall

  5. Les også

    PST-sjefen hadde ikke «hemmelig» telefon, måtte bruke bud 22. juli

Relevante artikler

  1. NORGE

    Professor om Nav-høringen: – Noe av det samme som vi så etter 22. juli

  2. NORGE

    Sentralbordassistenten skjønte hun hadde fått vite noe av enorm betydning. Men det forsto ikke politisjefene

  3. POLITIKK

    Ut av Regjeringen med Riksrevisjonen på nakken

  4. ØKONOMI

    Prislapp Tangen-ansettelse: 2 mill. kr

  5. ØKONOMI

    Full uenighet mellom Brodtkorb og sentralbanksjefen

  6. NORGE

    Han ledet politiets beredskapstropp 22. juli 2011. Fremdeles mener han at antiterrorarbeidet i Norge har store svakheter.