Norge

Mener straffesak eller foretaksstraff er mest aktuelt

Bistandsadvokat Carl Bore mener ingen hittil har stått rettslig ansvarlig for systemsvikten 22. juli, og at man først gjennom en privat straffesak eller erstatningssøksmål vil kunne få belyst dette fullt ut.

Bistandsadvokat Carl Bore. Mcpherson Robert

  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Henning Jakhelln professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, mener de etterlatte etter 22. juli også har en mulighet til å prøve å få ilagt politiet eller ansvarlige myndigheter en foretaksstraff.

Et tyvetall av de etterlatte familien etter Utøya-massakren 22. juli 2011 jobber med muligheten for å gå til privat straffesak mot politiet eller erstatningssøksmål mot staten. De etterlatte ønsker å få fastslått et ansvar etter politiaksjonen mot Utøya.

Carl Bore, en av bistandsadvokatene etter 22. juli-terroren, mener det er viktig å få klarlagt hva som har skjedd og om noen i statsapparatet har et ansvar.

Les også

22.julikommisjonen tok høyde for søksmål

— En så alvorlig svikt må ikke skje igjen. Hittil er dog ansvaret ikke gransket. Stortingets behandling medførte ingen reelle konsekvenser og politiets egen granskning var en vits. Heller ikke 22. juli-kommisjonen har utredet etaters og tjenestemenns rettslige ansvar, sier Bore.Han påpeker at vurderinger av straff- og erstatningsansvar etter hendelsene ble uttrykkelig unntatt i mandatet kommisjonen fikk.

- Godt grunnlag

Ifølge Bore har man et godt nok grunnlag i eksisterende utredninger for å starte sak. Han mener eneste måte å få belyst saken fullstendig på vil være gjennom et erstatningssøksmål eller privat straffesak.

— Det som skjedde var fremfor alt en systemsvikt, slik at det synes mest nærliggende å rette ansvar mot topp- og mellomledernivå i politietaten, men en må vurdere alle nivåer, sier Bore.

Les også

- Vilkåret for en privat straffesak mot politiet etter 22/7 er oppfylt

Han anser en privat straffesak mot politiet som det mest aktuelle.— I en straffesak kreves imidlertid svært sterke beviser for straffansvar, sier han

- Lite brukt

Et annet alternativ de etterlatte vil vurdere, er spørsmålet om man kan saksøke enkeltpersoner for å ha utvist grov uforstand.

Dette kan for eksempel være politisjefer som var ansvarlig for at den første bevæpnede politipatruljen ble stående på land i Utvika fra kl. 17.52, mens massakren fortsatt på Utøya frem til 18.34, da terroristen ble pågrepet.

Professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo Henning Jakhelln vurderer det slik.

— Gjennomgående skal det en god del til før noen blir dømt for grov uforstand i tjenesten. Denne bestemmelsen har stått i straffeloven lenge, men er relativt lite brukt, sier Jakhelln.

Han viser til den lange rettsprosessen som nordsjødykkerne har vært gjennom.

Les også

Utøya-etterlatte vurderer søksmål: - Det er klart at dette blir krevende

— Selve prosessen og saksgangen har krevd veldig mye, og jeg skulle ønsket Staten hadde vært villig til å gi mye mer. Men nordsjødykkernes sak viser at det brukes svært mye ressurser og krefter, men resultatet har så langt dessverre ikke vært noe som helst.

Foretaksstraff

Jakhelln mener det er godt dokumentert i 22. juli-saken at systemet sviktet mange steder.

— Det viktigste spørsmålet for de etterlatte må være hva de ønsker å oppnå ved et søksmål, sier Jakhelln.

Han viser til at de etterlatte har en mulighet til å prøve å få ilagt politiet eller ansvarlige myndigheter en foretaksstraff:

— I arbeidslivet skal vi ha internkontroll som sørger for at systemene virker. Hvis internkontrollsystemet svikter og fører til alvorlige feil og svakheter, så er det i seg selv et forhold som kan medføre strafferettslig ansvar for virksomheten. Vi har klare bestemmelser om dette i arbeidsmiljøloven. En mulig reaksjon er foretaksstraff, sier Jakhelln.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    I nesten seks år har de vært tause. Nå forteller politifolkene for første gang om de avgjørende minuttene i den omstridte Utøya-aksjonen.

  2. NORGE

    Forsker: 22. juli-kommisjonens Utøya-analyse er motstridende og uklar. Vurderinger ble gjort på feil grunnlag

  3. DEBATT

    Erstatningssøksmål mot egne ansatte er feil medisin for barnevernet

  4. NORGE

    Utøya-naboene: - Slik som AUF har fått Utøya tilbake, må naboene få Utstranda tilbake.

  5. NORGE

    – Det er vondt å tenke på at Kristin kunne ha levd i dag

  6. KULTUR

    Naboer sier ja til minnesmerke på Utøya-kaia: – Det er ikke vi som er ofrene etter 22. juli